KLEPP: Bedehusungdommer i Klepp bør fortsatt få kommunal støtte, mene kommunedirektøren, selv om bedehusorganisasjonene har et syn på samlivsetikk som hun tar tydelig avstand fra. Bildet er av nylig utbygde Kleppe bedehus. FOTO: SAMBÅNMDET ARKIV

Mostrebende støtte til konservative kristne i Klepp

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Kommunedirektøren i Klepp holder seg for nesen når hun anbefaler å ta ut kriteriet som ville ført til at konservative kristne i jærkommunen mistet støtte til kulturarbeid.

Som kjent foreslo en politikergruppe like før nyttår å stille krav om at man skulle være valgbar til «styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet». For at ungdommene på blant annet Kleppe bedehus fortsatt skulle kunne få kulturstøtte, måtte de dermed eksempelvis la samlevende homofile, heterofile samboere og skilte være valgbare til styret.

At dette ville være stikk i strid med organisasjonens syn på hva som er Guds gode vilje for menneskelig samliv, tok ikke politikerne hensyn til. Kravet ble oppfattet å være i strid med trosfriheten og utløste mye debatt i starten av året.

«Urimeleg splittande»

Etter en høringsrunde har nå kommunedirektøren kommet med sin innstilling. Torild Lende Fjermestad foreslår å ta ut det nevnte kravet fra retningslinjene. Men leser man begrunnelsen, gjør Fjermestad gjør dette sterkt motstrebende. Som begrunnelse for å fjerne setningen, viser hun til at det slett ikke er sikkert at kravet ville stått seg rettslig, og at det «kan oppfattast som urimeleg splittande i lokalmiljøet».

Kommunedirektøren «legg vekt på» at barn og unge er prioritert mål i kommuneplanen, og at religiøse lag og foreninger «femner om mange barn og unge, og at det blir drive godt barne- og ungdomsarbeid». Barn og unge som er medlemmer i religiøse foreninger og lag som «står for eit tradisjonelt konservativt teologisk syn, bør ikkje gjerast ansvarlege for det teologiske synet som vaksne/organisasjonsleiinga legg til grunn for drifta av sin barne- og ungdomsaktivitet», resonnerer kommunedirektøren.

«Problematisk og utfordrande»

Klepp kommune har selv ryggen klar, forsikrer Fjermestad. Kommunen bør «fremja eit menneskje- og verdisyn som legg til rette for» at organisasjoner tillater at alle er valgbare til tillitsverv, uansett samlivsform.

Selv om kommunedirektøren erkjenner at likestillings- og diskrimineringsloven gir rom for saklig forskjellsbehandling, er slik praksis «problematisk og og utfordrande i eit likeverds- og likestillingsperspektiv». Ja, fortsetter Fjermestad, «det kan vera grunn til å uroe seg over at organisasjonar med høg deltaking frå barn og unge, står for eit syn på til dømes homofile som skil seg frå dei likeverds- og likestillingsideala som no er rådande i samfunnet».

Samfunnsutviklingen

Kommunedirektøren trøster seg imidlertid med at «samfunnsutviklinga går jamt over i den retning kommunedirektøren ønskjer når det gjeld synet på homofile sine rettar, sjølv utan spesifikk kommunal innsats». Med andre ord vil nok meninger som skiller seg fra flertallets på dette området, snart forsvinne, slik kommunedirektøren ser det, og kommunen kan nå sitt mål uten å ta med det omstridte kavet til valgbarhet.

Kommunedirektøren har også vært i kontakt med likestillings- og diskrimineringsombudet. Ombudet mener saken omhandler forholdet mellom religionsfrihet, likestillings- og diskrimineringsloven og kommunalt selvstyre, og ombudet har interessant nok ikke funnet noen tilsvarende saker som danner presedens.

Når hovedutvalget for samfunn og kultur i Klepp får saken til behandling 23. november, har kommunedirektøren gitt politikerne mange muligheter til ildfulle taler. Så spørs det om de likevel er enige med Torild Lende Fjermestad i at barn og unge i Klepp er best tjent med at bedehusungdommene i kommunen fortsatt blir regnet med når kulturstøtte skal utmåles. Kommunestyret har siste ord 13. desember.

KVINNER OG TRUSFRIDOM: Rådgivarane i Stefanusalliansen, Vija Herefoss og Elisa Chavez, håper den nye ressursen deira kan bidra til ein maksimering av rettferdsarbeidet både når det gjeld trusfridom og kvinners rettar. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Meiner retten til trusfridom blir misbrukt

/0 Kommentarer/i , /av

Dersom trusfridommen blir brukt for å verna religiøse tradisjonar, skikkar og privilegium, skapar det fiendskap. Det meiner Vija Herefoss og Elisa Chavez i Stefanusalliansen.

Dei to kvinnene vil byggja bru mellom trusfridoms- og likestillingsfeltet.

– Vi får ikkje tatt våre på rettane til alle kvinner utan òg å ta omsyn til trusfridommen, seier Vija Herefoss og Elisa Chavez i Stefanusalliansen.

Det finst nesten inga forsking på kjønns- og likestilling med eit trusfridomsperspektiv og også svært lite forsking på trusfridomsbrot med eit kjønnsperspektiv.

– Skal ein jobba for trusfridom for alle, må kvinner vera med. Og skal ein jobba for kvinners rettar, må trusfridom vera med. Det er ikkje nokon veg utanom, seier Elisa Chavez, rådgivar i Stefanusalliansen.

Saman med rådgivarkollega Vija Herefoss står ho bak ressursen «Freedom of religion or belief for everyone: Women in focus». Heftet, som vart lansert under eit seminar om trusfridom og kvinners rettar på Litteraturhuset i Oslo 3. november, er meint å vera ein læringsressurs for å setja søkelys på skjeringspunktet mellom trusfridom og kvinners rettar.

– Tanken bak arbeidet er å setja sterkare søkelys på kvinners levde erfaringar når det kjem til trusfridomsbrot. Korleis ser trusfridomsbrot ut for dei? Forskinga har tradisjonelt sett ikkje hatt den vektlegginga på kjønn, seier Chavez.

Ho fortel at fordi leiarar i religiøse samfunn ofte er menn, er det stort sett forteljingane og erfaringane til menn som har vorte lagt til grunn når ein har forska på og utvikla prosjekt for trusfridom.

Mange misforståingar

Under seminaret vart det fleire gonger påpeika at det eksisterer mange misforståingar rundt kva trusfridom og kva kvinners rettar inneber, og at dette skaper gnissingar mellom dei to felta.

– Sjølv blant personar som jobbar med menneskerettar på høgt nivå i FN, merker vi desse gnissingane. Då er det ikkje rart at det òg forplantar seg nedover til aktørane i sivilsamfunnet, seier Chavez.

Ho påpeikar òg at det finst religiøse aktørar, særleg i USA, som i stor grad misbruker trusfridomsomgrepet til å verna religiøse tradisjonar, skikkar og privilegium.

– Det er ikkje det trusfridommen skal verna. Det skaper fiendskap frå dei som kjempar for kvinners rettar. Trusfridom skal aldri brukast som ein grunn eller unnskyldning for å diskriminera eller bryta andre rettar.

– Handlar om fridom, meir enn religion

Susan Kerr, seniorrådgivar på trus- og livssynsfridom i OSSE (Organisasjonen for trygging og samarbeid i Europa), påpeika i innlegget sitt under seminaret at religions- og trusfridom ofte ikkje blir sett på som ein universell, individuell rett på linje med dei andre menneskerettane, men som noko for dei spesielt interesserte – noko som fremmar hierarki og patriarki heller enn likestilling.

– Denne konstruerte motsetninga er falsk og grunnar i ei fundamental misforståing om kva religions- og trusfridom faktisk er. Trusfridom varetar folks rett til å tru på kva enn dei vil. Han varetar mangfaldet. Han handlar om val, ikkje konformitet. Han handlar faktisk meir om fridom, enn om religion, seier Kerr.

Herefoss peikar òg på dette som ein av dei største misforståingane når det gjeld trusfridomsfeltet.

– Trusfridom verken vernar eller forsvarer religionar, religiøse verdiar, tradisjonar og praksis. Det er ein fridom, ein rett til sjølv å velja, forlata eller praktisera tru. Det forsvinn litt i diskusjonane når det blir mykje merksemd på religion. Religion blir ofte sett på som ein negativ faktor når det gjeld kvinners rettar.

– Berøringsangst

Chavez og Herefoss opplever både internasjonalt og i Norge at det eksisterer ein viss berøringsangst for religion og trusfridom blant mange som arbeider med kvinners rettar.

– Når religion kjem inn i bildet, så rygger dei unna og seier det er altfor komplekst og lada. Det blir enklare å ikkje forholda seg til det i det heile, seier Herefoss.

Hefte-forfattarane legg til at dei ikkje trur det er av vond vilje at mange skuggar unna spørsmål om tru.

– Dei som har vakse opp i ein sekulær kontekst, forstår ikkje alltid kor viktig trua er i livet til mange menneske og kor sårt tema det kan vera. Fordi dei ikkje vanlegvis tar stilling til spørsmål om tru, blir det enkelt å ikkje gjera det her heller, seier Chavez.

Forståeleg og brukarvennleg

No håper Stefanusalliansen at det nye heftet kan bidra til å oppklara misforståingar og hjelpa dei som arbeider på dei to felta, til å jobba saman for å maksimalisera både trusfridom og kvinners rettar.

– Vi leita etter ein enkel introduksjon som kunne hjelpa folk som skal jobba med dette skjeringspunktet, men kunne ikkje finna nokon, så då vart løysinga å laga ein sjølv, seier Herefoss.

Dei fortel at det har vore skrive noko om temaet den siste tida, men at det gjerne har vore på eit så høgt akademisk nivå at det har gjort stoffet utilgjengeleg for folk flest.

– Ein bruker ein terminologi og eit språk som folk på grasrota ikkje skjønner eller er opplærd i. Vi har prøvd å laga eit brukarvennleg læringsverktøy som også dei som ikkje jobbar med menneskerettar til vanleg, kan forstå, seier Chavez.

Ho håper òg at ressursen kan brukast av religiøse leiarar i trussamfunn slik at dei forstår at trusfridomsbrot opplevast ulikt for menn og kvinner og at kvinners rettar ikkje er ein trussel for trua deira. KPK

Artikkelen er skriven av Ingunn Marie Ruud, Kristelig Pressekontor. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

 

MIKS: ‒ Repertoaret er en miks av gospel, pop, blues og country, sier Ole Andreas Høyberg, alias Adam Cliff. FOTO: PRIVAT

Emblem-pastor gir ut debutalbum i tro

/0 Kommentarer/i , /av

Som 16-åring hadde Ole Andreas Høyberg en drøm om å leve av musikk. Nå holder drømmen på å gå i oppfyllelse siden han nå har gitt ut debutalbumet «Above the Sky».

Administrasjonsleder og sang- og musikkpastor i Emblem bedehusforsamling, Ole Andreas Høyberg, har fått flere hint om at han kanskje skulle jobbe med musikk. Det siste avgjørende puffet fikk han av mentoren Patrick Dodson som spurte «What’s your 10 year plan?»

‒ Jeg hadde knapt nok en tidagers plan og ble svar skyldig. Patrick svarte: «If you don’t make a plan for your life, someone else will», forteller Høyberg til sambåndet.no

Før det hadde han i 16-årsalderen en drøm om å bli musiker.

Drømmen
‒ Da jeg ble eldre, begynte jeg etter hvert å tro at det var umulig å leve av musikk.

1 2012 jobbet Høyberg som arkivleder og ble gift med Marie Helene som utfordret ham til å satse på musikken, som igjen førte til det allerede nevnte møtet med Patrick Dodson. Prosessen førte til at Høyberg sa opp jobben og satset fullt på drømmen.

‒ For å lage et album trengte jeg sanger. Den første tiden brukte jeg på låtskriving. Sangen «Song Of Adam», som ble min første singel, lagde jeg på vei til et lovsangsseminar med Jan Honningdal. Den sangen handler ikke om artisten Adam Cliff, men om Adam fra 1. Mosebok.

Artistnavn
‒ Ja, hvorfor har du tatt Adam Cliff som artistnavn?

‒ På den tiden skrev jeg utelukkende på engelsk, og jeg ville ha et artistnavn. Jeg begynte å stille meg spørsmål som: Hvem er Ole Andreas Høyberg? Hva betyr navnet? Ole Andreas betyr «mandig stamfar». Da tok jeg navnet Adam som betyr «menneske» eller «mann». Navnet Høyberg stammer fra at oldefaren min bygde huset sitt på et høyt berg, så jeg landet på Cliff, Adam Cliff.

I arbeidet med albumet har Høyberg samarbeidet med flere musikere og produsenter, som Christian Ingebrigtsen som er produsent og medskribent på tittelsporet «Above The Sky», Ole Kolbjørn Osøien i Vålerenga Platefabrikk og sunnmøringen Kåre Skare Lystad. Albumet er mastret av franskmannen Bruno Gruel som blant annet har mastret David Guetta og Hillsong Worship.

Miks
‒ Hva kan du si om albumet?

‒ Albumet er en musikalsk reise i ulike sjangeruttrykk med en tydelig signatur både i stemme og sound (lyd). Låtene utfyller hverandre tematisk, og det handler om livets opp- og nedturer og rom for dypere mening, ettertanke og håp, sier Høyberg.

Albumet består av ni egenskrevne sanger og en coverlåt. Coverlåten er en Negro Spiritual, “Were You There When They Crucified My Lord?” som Høyberg har laget ny melodi til.

‒ Repertoaret er en miks av gospel, pop, blues og country. Artister jeg er inspirert av, er blant andre Johnny Cash, John Mayer, U2 og Lenny Kravitz.

Dimensjon
‒ Hva vil du med albumet?

‒ Albumet handler om erfaringer man gjør seg i livet, både positive og negative, som jeg tror mange vil kjenne seg igjen i. Samtidig har albumet en høyere dimensjon. Jeg tror på at vi er skapt med en hensikt, og at vi ikke er her av en tilfeldighet. Jeg håper at albumet kan være med og spre håp og inspirere folk til å bli kjent med Skaperen og åpne opp hjertet sitt for en høyere dimensjon og en tro på Jesus.

Veivalg
‒ Hvorfor «Above the Sky»?

‒ Inspirasjonen til tittelsporet er hentet fra en video om ørneunger som skulle lære seg å fly for første gang. I starten trener de på å stå på noen steiner hvor de hopper ned mens de flyr noen meter før de lander. De trener på å bruke vingene til å la vinden bære dem fremover. Tenk deg en ørneunge på Runde. På et eller annet tidspunkt må de satse på at når de setter utfor klippen, vil vinden bære dem og de klarer å fly. Det bildet kan også handle om å ta veivalg hvor man tar et skritt i tro, en tro på at Gud vil bære deg gjennom.

‒ Hvem er dette albumet for?

‒ Når jeg ser på statistikken fra Spotify, ser jeg at de fleste av mine lyttere er i alderen 35-60 år. Samtidig har jeg sanger som jeg tror vil fenge de yngre, som for eksempel «Superman», og til eldre lyttere vil jeg anbefale sangen «Song Of Adam», sier Ole Andreas Høyberg.

FORFATTAR: Alv Magnus gjekk inn i rolla som Hans Nielsen Hauge med tidsriktige klede og stort engasjement. Alle foto: Hjørdis Almelid Vikenes

– Det åndelege kallet er arven etter Hauge

/0 Kommentarer/i , /av

- Det kan vere litt risikabelt at mange vil ha ein del av Hans Nielsen Hauge. Vert han redusert til ein maskot, spurte Dagen-redaktør Terje Gilje på Hauge-seminar på Sunnmøre.

Året er 1771. Hans Nielsen Hauge vert fødd. Året er 2021. 250 år etter fødselen hans møtest knapt 300 personar frå ulike stadar i Norge i Fosnavågen på Sunnmøre for å snakke om kva relevans Hans Nielsen Hauge har i dag. Mange seier at han endra Noreg med det han gjorde. I løpet av nokre timar i Herøy fredag 5. november fekk ein vite korleis han påverka både samtida si – og framtida til landet sitt.

Årets Haugeseminar er det 12. i rekka i Herøy. Arrangørane Per Sævik, Per-Arne Lillebø, Roger Kvalsvik og Olaus-Jon Kopperstad hadde også i år fått med seg fleire foredragshaldarar, musikarar og songarar. Per-Arne Lillebø var seminarleiar og ønskte forsamlinga velkommen med eit dikt, før Tore Hjalmar Sævik spelte gitar. Vidare framførte Per-Arne Lillebø ein prolog, og Gutane frå Sula Frikyrkje gledde deltakarane med flott song og musikk.

Vel Gud feil?

Etter songen gjekk tidlegare leiar i Ungdom i Oppdrag, Alv Magnus, på scenen i rolla som Hans Nielsen Hauge i tidsriktige klede.

«Gud, du har valt feil mann. Eg er berre ein bondeson.» Då svara Herren at Han ofte hadde valt seg ut dei som gjekk bak plogen.

Alv Magnus fortalde levande om Hans Nielsen Hauge sitt liv og virke og korleis hans tankar om tenande leiarskap og det at han hadde kvinnelege medarbeidarar, påvirka både samtida og ettertida hans.

– Hans Nielsen Hauge vart arrestert 11 gonger. Han hadde brote Konventikkelplakaten frå 1741, som ikkje tillet at lekfolk forkynte Guds ord. Den unge mannen frå Rolvsøy opplevde at han hadde fått eit pålegg frå Herren sjølv om å forkynne. Difor heldt han fram arbeidet sitt, sjølv om han vart sjuk.

Alv Magnus viste til at forfattar/historikar Karsten Alnæs har uttalt at det er to personar som har forandra Norge; Olav den heilage og Hans Nielsen Hauge.

Arbeidsglede

Etter innlegget til Alv Magnus var det tid for fellessong, under leiing av pianist Ole-Viggo Tynes og forsongar Inger Lillebø. Deretter var det Gina Gjerme, regiondirektør i Capgemini Bergen og pastor i Salt Bergenskirken, som hadde eit foredrag om arbeidsglede og det å ha eit indre driv i arbeidet.

FORBILDE: Gina Gjerme har Hans Nielsen Hauge som forbilde og brukar arven etter han både som pastor i Salt Bergenskirken og som regionleiar i Capgemini Bergen.

– Hans Nielsen Hauge hadde glød og skaparkraft. I Bibelen møter vi ordet om at som dine dagar er, skal din styrke vere. Vi skal kike litt på fem prinsipp for arbeidsglede, som er inspirert av Hans Nielsen Hauge og eigne erfaringar som eg har gjort, sa Gina Gjerme.

Det første prinsippet ho viste til, var å teikne visjonen for ei større hensikt, slik som Devold og Ekornes gjorde og fekk i gong verksemder med eit stort sosialt engasjement både for arbeidarane sine og bygdene der dei dreiv verksemdene. Vidare er det også eit viktig prinsipp å byggje ein kultur som involverer og engasjerer.

– Hauge bygde samfunn og bedrifter, og han hadde eit menneskesyn som var forankra i Bibelen. Alle sine liv har ei meining. Hans Nielsen Hauge hadde eit kall om å endre menneska. Den haugianske rørsla bygde nettverk av menneske, dei hadde ei større hensikt for arbeidet sitt.

Forbilde

Gjerme understreka også at det å skape psykologisk tryggleik var viktig. Gjer du feil, så er du ikkje feil! Hauge si rausheit gav psykologisk tryggleik. Dette å anerkjenne kvarandre var haugianarane gode på. Det finst noko godt i alle menneske.

– Flittigheit trumfar smartheit. Hauge skapte ein flittigheitskultur, som var kreativ og nyskapande. Den sunnmørske arbeidsgleda hadde ei djupare glede, med flid og flittigheit, og den arven som hauginarane gav oss, har vore ein viktig bidragsytar for å skape gode arbeidsplassar i dag. Dette med tenande leiarskap handlar om referansen til Jesus. Hans tenande leiarskap kom heile verda til gode. Hans Nielsen Hauge er eit forbilde for meg, sa Gina Gjerme.

Tankereise

Etter henne fekk journalist i Dagen Tore Hjalmar Sævik frå Herøy ordet, og han kåserte om “Å ha det i hendene”.  Gjennom eit skrått tilbakeblikk som han sjølv kalte det, fekk publikum vere med på ei tankereise attende i tid og dele nokre av dei opplevingane han hadde hatt i løpet av livet. Han undra seg elles litt over at strikking som er veldig haugiansk, ikkje hadde slått an på Sunnmøre.

– Eg kan ikkje hugse å ha sett menn på Sunnmøre som strikkar, sa Sævik.

Etter kåseriet hans var det pause, med sunnmørsk kakebord og tid for å drøse litt medan ein drakk kaffi.

Forvaltarrolla

REIAR: Inge Halstensen frå Austevoll hadde eit innhaldsrikt Hauge-attersyn. Bak til høgre på podiet sit Dagenredaktør Tarjei Gilje (midten) og seminarleiar Per-Arne Lillebø.

I den andre delen av Haugeseminaret fekk vi først høyre musikaren Tore Hjalmar Sævik spele, før redaktør i Dagen Tarjei Gilje fekk snakke om “Korleis forvalte arven etter Hauge?”.

– I det siste har fleire og fleire fatta interesse for Hans Nielsen Hauge, og det er gledeleg, og så kan det også vere litt risikabelt at mange vil ha ein del av Hauge. Vert han redusert til ein maskot? Vi veit ikkje korleis det ville ha vore om Hans Nielsen Hauge hadde levd i dag. Korleis ville han ha vore som samfunnsaktør, forretningsutviklar, coach, samlivsrådgjevar eller ein offentleg omstridd skikkelse? Den arven vi har etter Hauge, er det åndelege kallet. Dette at han møtte den levande Gud var avgjerande, og vi er i dag kalla til å følgje Evangeliet i vår tid, sa Gilje mellom anna.

Han meinte at det framleis trengst levande kristne fellesskap, kristne utdanningsinstitusjonar og kristne i næringslivet.

250 år på 24,5 minutt

Reiar Inge Halstensen i frå Austevoll klarte det kunststykket å formidle 250 år med Hauge-historikk og mange utdrag frå Noregshistoria på 24,5 minutt. Til samanlikning trengte Linda Eide og Sjur Hjeltnes to timar for å formidle 200 år med grunnlovshistoria vår gjennom ord og tonar for nokre år sidan.

– Karsten Alnæs har skildra tidleg 1900-tal som dei kristne si tid. Oljefunnet i 1969 gjorde noko med landet vårt, då vi brått vart rike. Korleis har det vist att at folk har vore kristne i Norge? Har vi mista Jesus på vegen, undra Halstensen.

Akersgata sitt parlament?

Per Sævik hadde avslutningsvis eit kort innlegg der han viste til at den som ikkje står for noko, kan falle for alt.

– Har vi Akersgata sitt parlament? Vi må framleis våge å stå for noko som kan koste. Hans Nielsen Hauge måtte betale med 11 fengslingar for meiningane og arbeidet sitt. Han døydde då han var 54 år gamal. Å ha noko å leve for, og å ha noko å leve av, er viktig. Dei fleste av oss har noko å leve av, men har vi noko å leve for?

Det gode kjem ovanfrå

INSPIRERT: Ordførar Harry Valderhaug i Giske har vore deltakar på fleire av Hauge-seminara i Fosnavågen, og han let seg inspirere av arven etter Hans Nielsen Hauge.

Ordførar Harry Valderhaug i Giske har delteke på fleire Haugeseminar.

– Eg har prøvd å få med meg desse Hauge-samlingane i Fosnavågen. Arrangøren klarer å få med flinke aktørar med ulike innfallsvinklar til det unike og viktige Hauge makta i sitt korte virke. Hauge starta ei endring og utvikling av Norge og samfunnet vårt ved å dele eit likeverd-menneskesyn og inspirere mange i si tid . Eg tenker det viser noko om at det gode kjem ovanfrå, frå ein Allmektig Herre som ser noko uendeleg verdifullt i oss menneske. Å bli inspirert av noko slikt har mykje endrings- og skaparkraft i seg og er verdiar samfunnet vårt treng meir enn nokon gong, sa Harry Valderhaug etter årets Haugeseminar i Fosnavågen.

Per Sævik viste til at mange av dei som var til stades, har delteke på mange Haugeseminar, og at arrangørane er takksame for det.

– Om vi kjem til å arrangere eit 13. Haugeseminar, veit vi ikkje enno, sa Per Sævik.

Møteleiar Per-Arne Lillebø avslutta seminaret med å lese dikt og ei bøn. Heilt til slutt song Gutane frå Sula Frikyrkje “Herren velsigne deg”. Ein innhaldsrik kveld med formidling av Hans Nielsen Hauge sin påverknad på samtida og ettertida hadde funne si gode avslutning.

SISTE GONG? Arrangørane av Hauge-seminaret i Herøy veit ikkje heilt om årets var det siste Hauge-seminaret. Frå venstre Olaus-Jon Kopperstad, Roger Kvalsvik, Per-Arne Lillebø og Per Sævik.

Reportasjen er laga av Hjørdis Almelid Vikenes. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

KUTT: Generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund frykter underskudd for svært mange friskoler i 2022. FOTO: KPK ARKIV

Kutt til friskoler og halvert fradrag for gaver

/0 Kommentarer/i , /av

STATSBUDSJETTET Støre-regjeringen vil kutte bevilgningene til friskoler med 35 millioner og sette maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner ned fra 50.000 til 25.000 kroner.

Regjeringen utgått av Ap og SV la mandag fram sine forslag til justeringer av det statsbudsjettet som den tidligere regjeringen la fram i oktober. På hjemmesiden sin går KFF gjennom endringene på friskoleområdet.

Kapitaltilskudd

Solberg-regjeringen foreslo å øke bevilgningen til kapital- og husleietilskudd til friskoler med 20 millioner kroner. Regjeringen Støre vil fjerne denne påplussingen. I tillegg vil de kutte 15 millioner i eksisterende bevilgning slik at det reelle kuttet i forhold til budsjettforslaget blir på 35 mill. kr.

Med en fordeling på om lag 40.000 elever i grunn- og videregående skole ligger det ifølge KFF an til en utbetaling på ca. 1760 kr per elev. Det er mer enn 1000 kr mindre enn utbetalingen i 2021. Kuttet som regjeringen kommer med, betyr en ytterligere nedgang i rammene for 2022 på nesten 1 %.

Krevende

– Dette betyr en svært krevende budsjettsituasjon for 2022. KFF regner med at dette vil føre til underskudd i regnskapene for det kommende året for svært mange friskoler, skriver Kristne friskolers forbund.

Friskolelovens forutsetning er at tilskuddet skal være basert på gjennomsnittlige driftsutgifter i offentlig skole. Det er driftsutgifter i 2020 som er lagt til grunn, og KFF mener tallene forteller at dette ikke er et gjennomsnittlig driftsår.

Dårligere grunnlag

KFF konstaterer at kapitalkostnadene i offentlig skole vokser betydelig raskere enn prisstigningen. I videregående skole er avskrivningene for skolebygg på nesten 12.500 kr per elev.

– Det betyr at det investeres betydelig i skolebygg. Dette fører i neste omgang til at kostnader til drift reduseres og skolene kan drives mer rasjonelt. Dette gir dårligere tilskuddsgrunnlag for friskolene, skriver KFF.

Håpet forbundet ser, er at regjeringen reklamerer med 2,5 milliarder kroner mer til kommunene.

– Vi kan håpe at noe av dette kan gå til skoledrift. Det kan komme friskolene til gode i 2024, skriver KFF.

Skattefradrag

Den andre dårlige nyheten i budsjettet er at Støre-regjeringen vil redusere maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner fra 50.000 til 25.000 kroner. Beløpet har økt fra 12.000 kroner i 2013. Regjeringen begrunner forslaget slik:

«Gaver er en privat kostnad. Gavefradraget svekker skattegrunnlaget og kommer i størst grad de med høye inntekter til gode. Fradraget virker kompliserende blant annet fordi det
er krevende å avgrense hvilke organisasjoner som skal omfattes.»

Regjeringen ønsker at dette skal få virkning fra og med inntektsåret 2022.

MEDALJER: Marit Stokken Berland med ektemann Jarle Berland ved sin side, får medaljen fra Gabriel Pollestad. Irene Krokeide Alnes og Leif Steinar Alnes og Roald Evensen og Gunn-Berit Evensen venter på tur. ALLE FOTO: PETTER OLSEN

Tok av seg skoene da forkynnere ble hedret

/0 Kommentarer/i , /av

Marit Stokken Berland, Irene Krokeide Alnes og Roald Evensen fikk lørdag kveld medalje for nærmere 50 års tjeneste hver i Indremisjonsforbundet.

ØYGARDEN: Medaljene fra Det kongelige selskap for Norges Vel for lang og tro tjeneste ble delt ut av ImF-styreleder Gabriel Pollestad i starten av kveldsmøtet på andre dag av Lederkonferansen på Sotra.

– Jeg tar av meg skoene for disse medarbeiderne og har knapt ord, sa generalsekretær Erik Furnes, og en fullsatt sal responderte med klappsalver.

Generalsekretær Erik Furnes tok av seg skoene i respekt for Marit Stokken Berland, fra venstre, Irene Krokeide Alnes og Roald Evensen.

 

Kjøttbil

De tre forkynnerne har vært ansatt i 45 (Evensen), 47 (Berland) 0g 48 (Alnes) år i Indremisjonsforbundet (ImF), som først het DVI (Det vestlandske indremisjonsforbund).

– Jeg gikk på Frekhaug og hørte en som sa at han kjempet med et kall til tjeneste i DVI. Jeg var oppvokst på gård og skjønte ikke helt hvordan noen kunne ha anfektelser med å kjøre en kjøttbil for Vestlandske Salslag. Det var det jeg da tenkte at forkortelsen «DVI» betød, fortalte Irene Krokeide Alnes, til stor munterhet fra salen.

Uten førerkort

Roald Evensen var den som først fikk ordet etter at medalje med diplom var utdelt. Han ga uttrykk for takknemlighet til både ImF, misjonsfolket og til alle hjem som har tatt imot ham og også hentet ham.

– Jeg kan ærlig si at jeg aldri har kjørt for fort, for jeg har aldri hatt førerkort, sa Roald Evensen, som også takket kona Gunn-Berit for de mange mil hun har kjørt ham gjennom flere tiår.

– Vi møttes i Hammerfest, og da vi ble kjærester, spurte jeg deg om du ville slå lag med en ungdom som bar på et misjonskall. Takk skal du ha, sa Evensen.

– Mange unådde

Selv om han nå er alderspensjonist og ikke lenger ansatt i ImF, gjorde Evensen det klart at han fortsatt vil «ta noen runder for Jesus».

– Jeg leste i Josva 13,1 her om dagen. Gud sier til Josva at «Du er nå blitt gammel og kommet langt oppe i årene. Men ennå står det en meget stor del av landet igjen som skal inntas.» Det er mange unådde i Norge, poengterte Roald Evensen.

Vekkelser

Irene Krokeide Alnes understreket at hun var takknemlig til Jesus for kallet til tjeneste.

– Takk for at jeg har fått være her i så mange tiår og fått se hva Jesus har gjort. Takk for tålmodighet fra lederne våre når reiseruta ble brutt fordi vi ble stående i vekkelse, sa Alnes, med referanse til mer enn 40 år på reise sammen med Marit Stokken Berland.

– Verdens beste jobb

Også Marit Stokken Berland kjente på takknemlighet.

– Jeg tenker på sangstrofen «Takk, at jeg også fikk ditt kall og skal få være med», siterte hun fra misjonssalmen til Karl Ludvig Reichelt.

– Vi har hatt verdens beste jobb, fordi vi har fått være med sjefen på jobb. Jeg er takknemlig overfor misjonsfolket og for forbønn. Forbedere er gullet vårt, understreket Marit Stokken Berland.

Også Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes understreket takknemlighet til sine respektive ektefeller.

– Det er godt å ha noen å stå i lag med om kallet, sa Marit Stokken Berland.

KLEM: Marit Stokken Berland fikk en god klem fra ektemann Jarle.

STUSSELIG: - En digital gudstjeneste er en stusselig variant av Kristi legeme, mener daglig leder Jarle Haugland i Tro & Medier. FOTO: KPK ARKIV

– Folk digger ikke digitale gudstjenester

/2 Kommentarer/i , /av

Sokneprest Ragnhild Annie Fuglseth tror folk flest foretrekker fysiske møter framfor digitale løsninger. På ImFs lederkonferanse som starter fredag, måtte både nettverk og seminar om digital kirke, avlyses på grunn av for få påmeldte.

Ragnhild Annie Fuglseth er tildelt Olavstipendet for 2022 for å for å kunne jobbe med bruken av digital kirkelig kommunikasjon, er Fuglseth tildelt Olavstipendet for 2022. Det er Bispemøtet som deler det ut, og stipendet er på 100.000 kroner. Dessuten frikjøpes mottakeren fra stillingen sin i et år. Dette gir soknepresten muligheten til å gjennomføre et prosjekt hun har kalt «Digital ekklesiologi: En studie av menighetens Facebook-side».

Bispemøtet konstaterer at det under pandemien raskt vokste fram «et omfattende digitalt kirkelig nærvær på ulike plattformer nasjonalt og lokalt». «Hva har fungert godt og hva har ikke fungert? Hva har det hatt å si for det å være kirke at vi i større grad har måttet ta i bruk digitale hjelpemidler?», er blant spørsmålene som stilles i utlysningen av stipendet.

Det fysiske og det digitale

FORSKERPREST: Ragnhild Annie Fuglseth er prest i Eide på Nordmøre og vinner av Olavstipendet for 2022. Foto: Den norske kirke.

Fuglseth vil undersøke hvilke verdier som er i spill samt «hvordan kirkens fysiske og digitale identitet henger sammen.» Det er vanskelig å vite hvordan Facebooks logaritmer virker. En hypotese er at sjansen for at flere som menigheten ikke har direkte kontakt med, leser om kirkas arbeid fordi venner av dem har vært i kontakt med menigheten på nettet. Derfor tror Fuglseth det er et pluss for en menighet å være på sosiale medier. Det kan kanskje få noen til å besøke kirka fysisk også.   

– I koronatiden har vi vendt oss til en annen måte å leve på, men jeg tror ikke interessen for digitale møter og gudstjenester er så stor, selv om vi bruker nettet mye i hverdagen. Men kirkelig ansatte har lært mye om det digitale i denne tiden som vi kan ta med oss videre, sier Fuglseth til Kristelig Pressekontor.

Avlyst

Jarle Haugland, daglig leder for Tro & Medier, var en av hele sju personer som skulle være innledere på nettverket «Kirke i en digital tid» på Lederkonferansen. En av de andre, tidligere medieleder i ImF, Torgeir Hauge, skulle i tillegg hatt et seminar kalt «Starthjelp til din digitale menighet». Med bare fem påmeldte ble også dette avlyst. Den nåværende ungdomsarbeideren i Nærbø kirke ble eksponert i riksdekkende medier i starten av koronapandemien, på grunn av arbeidet han har gjort med å bygge opp en gruppe i menigheten som jobber med streaming av gudstjenester.

I beskrivelsen av nettverket som blant andre Jarle Haugland og Torgeir Hauge skulle hatt, stilles tilsvarende spørsmål som i forbindelse med Olavsstipendet. sambåndet.no har bedt Jarle Haugland reflektere rundt hva som kan være bakgrunnen for liten interesse blant konferansedeltakerne. Haugland tar forbehold om at refleksjon også kan bli spekulasjon.

Fremtidens fellesskap

– Jeg synes jo at programmet var godt. Men folk er nok digitalt trøtte, og i møte med andre gode nettverkstilbud, var det nok ikke der deltakerne valgte å engasjere seg, sier Haugland.

Han åpner også for at nettverket kanskje ble «solgt inn feil», som han uttrykker det, nærmere bestemt at det ble knyttet opp mot koronapandemien.

– Det vi egentlig ønsket å sette på dagsorden, er hvordan vi former fremtidens kristne fellesskap. I den forbindelse håper jeg at både indremisjonsbevegelsen og andre tar med seg og anerkjenner at vi lever i en digital sfære. Både i forbindelse med disippelgjøring og evangelisering må en ta inn over seg det, framholder Haugland.

Ikke «bits and bytes»

Tro & Medier-lederen er imidlertid helt enig med sokneprest Ragnhild Annie Fuglseths vurdering om at folks interesse for digitale møter og gudstjenester ikke er stor.

– En digital gudstjeneste er en stusselig variant av Kristi legeme. Vi er ikke skapt som bits and bytes, men til å leve ut inkarnasjonen videre gjennom kroppene våre, sier Haugland.

Men likevel er det altså en dobbelthet, mener den daglige lederen.

Nytenkning

– Vi må ta inn over oss at det digitale utgjør en stor del av folks liv. Når vi skal forme fremtidens kristne fellesskap, kan vi velge å kun se bakover, eller å se fremover sammen med noen tilbakeskuende blikk. Vi må ikke gå glipp av de mulighetene til nytenkning som koronatiden har gitt oss, understreker Haugland.

Men han tror altså ikke at det først og fremst er gudstjenester og møter som skal være på skjerm.

– Vi må heller se på andre formater, som eksempelvis korte videosnutter, digitale alphakurs og influensere på sosiale medier. Men de ordinære møtesamlingene våre er det en nødløsning å ha på en skjerm, sier daglig leder Jarle Haugland i Tro & Medier.

ÅRLEG: – Oppslutninga har vore god på dei tidlegare Haugeseminara våre på Sunnmøre. No håper vi at det 12. seminaret også kan trekkje mange deltakarar 5. november, seier Per Sævik (t.v). Her saman med foredragshaldar Linda Helén Haukland og deltakarane Hilde og Martin Brænne på eit tidlegare Haugeseminar. FOTO: HJØRDIS ALMELID VIKENES

– Hauge var tenande leiar, ikkje ein japp

/0 Kommentarer/i , /av

- Viss vi tenkjer på det som vart kalla «jappetida», var ikkje dette med tenande leiarskap lagt vekt på, og vi veit korleis det gjekk, seier Per Sævik.

I år er det som kjend 250 år sidan Hans Nielsen Hauge vart fødd på Rolvsøy i Østfold.

– Hauge har sett tydelege spor etter seg i landet vårt. Vi veit at Hauge trefte folk med den bodskapen han hadde. Når den lokale og private eigarskapen står langt sterkare på Sunnmøre og i regionen vår enn fleire andre stadar i landet, er det slik på grunn av den pietistiske og haugianske tradisjonen vi har stått i her, seier Per Sævik.

Saman med Per-Arne Lillebø, Olaus-Jon Kopperstad og Roger Kvalsvik har han arrangert Hauge-seminar 11. gongar tidlegare. Årets seminar vert det 12. i rekkja, og den lokale Hauge-komiteen har klart å arrangere det årleg, sjølv med eit litt annleis opplegg i koronatida.

Fredag 5. november vert det nytt Haugeseminar i Fosnavågen der Alv Magnus, Gina Gjerme, Tarjei Gilje, Per Sævik, Inge Halstensen og Tore Hjalmar Sævik deltek. Samlinga vert leia av Per-Arne Lillebø, og Gutane frå Sula Frikirke deltek med song.

Arrangørane har hatt god oppslutning om dei tidlegare seminara, og det forventar dei i år også.

Rikdom og verdi

– I vår materialistiske tid kan arven frå Hauge og haugianarane gje oss noko tilbake som vi kanskje har tapt på vegen mot betre velstand og dette at vi er eit av dei rikaste landa i verda. Vi vil trekkje fram og hegne om Hans Nielsen Hauge sine verdiar. Søkjer vi berre rikdom utan å ha eit verdisett i botn, kan det medføre tomheit, understrekar Per Sævik.

HAUGIANAR: Salmediktar Berthe Kanutte Aarflot var haugianar, og Bjørnstjerne Bjørnson skreiv fint om henne i eit minneord i 1859. Utanfor Ørsta bedehus står det ei byste av henne. FOTO: HJØRDIS ALMELID VIKENES

Haugerørsla fungerte godt med kvinnene med på laget hundre år før dei fekk røysterett i Norge. Kvinnesynet til Hauge var radikalt på 1800-talet. Om ein les Hauge si historie i ulike kjelder, viser alle at han hadde med seg mange dugande kvinner, og mellom dei var Berthe Kanutte Aarflot. Ho var haugianar og salmediktar.

– Ho var den første kvinna her til lands som talte på offentlege møte, og ho fekk sin debut som forkynnar blant haugianarane.  Ifølgje Hauge sitt syn er alle prestar som har teke imot Jesus, seier Sævik.

Forfattaren Bjørnstjerne Bjørnsom skreiv i minneordet om Berthe Kanutte Aarflot i 1859: «Det bør om hende siges, at faa her i Landet har i en vid Kreds bidraget saaledes til Religionens Væxt som hun. Omkring hendes Sange har ogsaa de gamle salmemelodier flokket sig.»

Det var ein fin attest å få for ein haugianar på 1800-talet.

Hauge på Sunnmøre

– Etter det vi veit, var Hans Nielsen Hauge i alle fall fire gongar på Sunnmøre. «Bed og arbeid» står det på Remøy bedehus. Det var ein filosofi som haugianarane følgde. Bøn og arbeid er to viktige fundament for eit velutvikla samfunn, peikar Sævik på.

Dette med det såkalla tenande leiarskapet var iføgje Sævik heile tida i sentrum hjå Hauge, og det var noko som særprega haugerørsla. Leiarane i haugerørsla var ikkje høgt oppe. I andaktene som vart haldne på arbeidsplassane, møttest alle i verksemdene i eit samband som batt dei saman. Viss vi tenkjer på det som vart kalla «jappetida», så var ikkje dette med tenande leiarskap lagt vekt på, og vi veit korleis det gjekk, understrekar Per Sævik.

Arrangørane gler seg over at det no er opna opp for at mange kan møtast til seminar, og dei håper at det vert fullsette stolrader i Fosnavågen 5. november, slik at mange kan få høyre om Hauge sine tankar 250 år etter at han vart fødd. Temaet for årets samling er: «Hans Nielsen Hauge 250 år –relevans i dag?»

Teksten er skriven av Hjørdis Almelid Vikenes

Jappetid

I perioden fra 1982 til 1986 hadde vi god økonomi i Norge. Mange tjente masse penger, faktisk så mye penger at det ble trendy å kjøpe aksjer på børsen. De som kunne litt om aksjehandel og økonomi gjorde det godt, og det var spesielt mange unge som trivdes godt med denne måten å tjene penger på. Dessuten kunne hvem som helst ta opp lån på denne tiden, ofte uten så mye sikkerhet å snakke om. Mange kjøpte stort hus eller flott bil, mens andre satset lånte penger i firmaet sitt eller på børsen.

Jappetiden er senere blitt en betegnelse på en periode med utlånsvekst som oversteg det en enkelt husholdning kunne betjene. Dette medførte i mange øyne til den største bankkrisen i etterkrigstidens Norge, som kulminerte på begynnelsen av 1991.
Jappetiden var på sitt høyeste i 1985.

Kilde: Finansleksikon

OMSTILLING: - Kompetansemessig er vi bedre rustet enn vi var før korona, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Plussreiser klare for gjenåpning

/0 Kommentarer/i , /av

Plussreiser møter et gjenåpnet samfunn som et mindre selskap enn før koronapandemien.

‒ Vi har gjennomført de turene vi har planlagt i Norge, og vi skal ha to skolegrupper til Israel i november. Gjenåpningen gjør at det ser positivt ut for oss i november, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne til sambåndet.no.

Hun viser til at det er kommet koronapass, og at de som har det, kan reise innen EU uten at de må i karantene.

En glede
‒ Kan dere åpne kranene for fullt?

‒ Europa og Israel har åpnet opp. Det er en stor glede at vi neste år igjen kan arrangere turer til pasjonsspillet i Oberammergau. Da jeg var der nede, var alt i rute, og ting var nesten som normalt. Men det er mange land som ikke er klarert og åpnet opp igjen og som ikke har fått vaksine, sånn som Madagaskar.

Tap
For å beskrive hvordan situasjonen er for Plussreiser i dag, opplyser Kindervåg Halsne om at selskapet nå har 5,2 færre årsverk mot ni årsverk før korona. Reduksjonen har kommet som følge av naturlig avgang og omskolering. De har tapt cirka en million kr og vil gå med tap i år også.

‒ De oppgavene som de som har sluttet i selskapet, hadde, er fordelt på de som er igjen. Vi vet ikke hvordan vi vil klare å opprettholde samme tilbudet som vi hadde før korona. Men personalet har gjennom omstillingsstøtte fra blant annet Innovasjon Norge, fått videreutdanning og kompetanseheving. Det var en god omstillingsstrategi fra regjeringen.

Gradvis
‒ Under korona har dere hatt flere nye Norgesturer. Blir det mer satsing på turer i Norge enn til utlandet?

‒ Vi vil beholde både Norgesturer og utenlandsturene. Etter som det åpner opp, vil vi ta opp igjen reiser. Vi gjør ting gradvis.

‒ Er dere rustet til å møte gjenåpningen?

‒ Vi er helt klar til gjenåpning. Kompetansemessig er vi bedre rustet enn vi var før korona, og vi vil fortsatt ha et bredt og variert tilbud. Men vi er blitt et mindre selskap. Vi får se i hvilken grad vi går tilbake som før korona, sier Aud Kindervåg Halsne.

NYKOMLING: – Det er meininga at du skal vere stolt over at juleboka ligg framme i huset, seier informasjonsleiar Martin Eikeland i NMS. Foto: NMS

Nytt julehefte sel alt i andre opplag

/0 Kommentarer/i , /av

24 år etter siste nummer av "Hellige Jul" satsar Misjonsselskapet stort på eit heilt nytt julehefte og vonar på hundretusener i overskot.

Julehefte er ein lang og tradisjonsrik sjanger som stadig vert halden i hevd av fleire utgjevarar. No er også Det Norske Misjonsselskap (NMS) på banen att og tek opp konkurransen om lesarar i advents- og juletida med trykksaka I de dager.

Skjønt «hefte» er kanskje feil ord for den ferske publikasjonen som for tida vert sendt ut for fyrste gongen. Med eit sidetall på 96 blir det meir presist å kalle han julebok.

I same gate ligg utgjevingar som Julehistorier for alle tider (Gyldendal), Astrid Lindgrens Flere julefortellinger (Cappelen Damm), Juleroser (Samlaget) som er Herborg Kråkevik sitt prosjekt, Vårt Land Forlags Hellig Jul utgitt i samarbeid med Egmont og Lunde Forlags Når lysene tennes. Alle desse skal I de dager skubbe seg på.

I tillegg kjem meir tradisjonelle julehefte som Fiskerens Venn (Den indre Sjømannsmisjon) og bladet Evangelistens julehefte. Nokre av dei faste publikasjonane som kristne organisasjonar gjev ut, har også utgåver med sterkt julepreg opp mot høgtida.

Forseggjord

NMS er ikkje ukjend med å presentere godt stoff til jul. Gjennom det meste av det førre århundret, frå 1918, ga dei ut juleheftet Hellige Jul. I 1997 kom den siste utgåva. Då vurderte Misjonsselskapet det slik at det ga for lite att å produsere heftet, så dei la det ned. No ser dei annerleis på det og er attende på banen.

Hellige Jul var ei forseggjort trykksak i stort format og med flotte fargebilete. Framsidene var ifylgje tidlegare arkivleiar Nils Kristian Høimyr i NMS måla spesielt for heftet, og nokre av originalane finst framleis i arkiva. Det vart satsa på kvalitet og god trykk, og folk skal ha stått i kø for å få kjøpt hefta. Ofte fann ein framsidene innramma på veggen heime hjå misjonsvener fordi dei var så dekorative.

I de dager kan seiast å stå i same tradisjonen sjølv om namnet er nytt. Det skuldast at Vårt Land Forlag sidan 2016 har gitt ut ei julebok kalla Hellig Jul. Derfor var det naudsynt med eit heilt nytt namn på NMS sin nye publikasjon.

Påkosta

Ambisjonane er like høge for I de dager som for forløparen.

– Dette er ei påkosta trykksak. Det er meininga at du skal vere stolt over at ho ligg framme i huset, seier informasjonsleiar og julebokredaktør Martin Eikeland til Kristelig Pressekontor.

Han skryt ikkje av eigen innsats, men framsnakkar gjerne gjesteredaktør Anne Kristin Aasmundtveit. Ho er forfattar og bibelformidlar og har henta inn litterære tekstar frå forfattarar som Edvard Hoem, Levi Henriksen, Selma Lønning Aarø og Bjørn Sortland. Kjetil Aano og Eyvind Skeie bidreg også.

I tråd med den dekorative tradisjonen frå Hellige Jul vert det lagt vekt også på visuell kunst i den nye juleboka. Kunstnaren Barbro Raen Thomassen er ansvarleg for denne biten og er den som har laga forsidemotivet Maria med barnet. Ho har også fått med bidrag frå Kjell Pahr Iversen, Marvin Halleraker, Alfred Vaagsvold og Kirsti Grotmol samt kunsthistoriske innslag frå mellom andre Nikolai Astrup. I kvart eksemplar av I de dager ligg også eit av Barbro Raen Thomassen sine kunsttrykk kalt Barnet. Kanskje ender fleire bilete frå julehefte opp i glas og råme framover.

Misjonshistorier

Misjonsaspektet var sterkt til stades i gamle Hellige Jul. Det same gjeld I de dager. Skribentane før var gjerne NMS-misjonærar eller utsendingar frå andre organisasjonar. Dei kom med historier frå misjonsfelta som greip lesarane.

I de dager fortel om ein eldre misjonær som har hatt ei lang teneste på Madagaskar. Laila Sivertsen (81) har flytta attende dit og ynskjer å vere der til ho døyr. Bileta av henne er tekne av den kjende fotografen Pierrot Men.

– Vi har laga eit litterært julehefte som er grunnfesta i Misjonsselskapet, seier redaktør Eikeland som meiner I de dager har noko å seie både til misjonsfolket sine indre krinsar og til andre som kan vere interesserte i NMS-universet.

Overskot?

– Er de spende på korleis dette vil gå?

– Ja, vi som har jobba med dette, har jo ikkje gjort det før, og det er lenge sidan NMS gjorde noko liknande. Derfor er vi spente. Men det ser veldig bra ut, seier informasjonsleiaren.

Det vart trykt eit førsteopplag på 5000 eksemplar, og dette er nesten utseld. Juleboka er i sal i organisasjonen sin nettbutikk og er elles distribuert til alle dei nærare tusen NMS-foreiningane over heile landet.

Bjørgvin bispedømmeråd, Kyrkjerådet og Digni har kjøpt juleboka til alle sine tilsette som eit alternativ til konfekt og blomar. Foreiningane får i oppdrag å omsetje juleboka i sine område. I Kristiansand vil ho bli seld på gata og på dørene. Nokre utvalde bokhandlarar rundt om i landet vil også selge ho. Distribusjonen har vore så god at det alt er bestemt å trykkje 5000 eksemplar til.

– Vi reknar med at det vil vere stor interesse. Julehandelen har jo ikkje byrja enno, men vi trur det skal vere ein marknad, og at det skal gå med overskot, seier Eikeland.

Fordi det er usikkert, har ein misjonsven garantert for eit eventuelt underskot.

– Vi vonar juleboka skal bli utseld og gi pengar til misjonsarbeidet vårt. Dette kan bli ein gevinst på ein stad mellom ein halv og ein million kroner, meiner han.

Øyvind Hjemdal er dagleg leiar i den kristne bokhandelen Bok & Media i Oslo og melder at salet av julehefte og -bøker har gått greit i fleire år.

– Men tida du har til å lese når du har fri, er ikkje som før, kommenterer han til KPK.

Likevel reknar bokhandlaren med å selje ein heil del av dei også fram mot jul i år. KPK

Artikkelen er skriven av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor

STABEN: Medarbeiderne i P7, fra v. Ole Andreas Wastvedt, Kristoffer Hjortland, May-Britt Liljeroos-Lauvik og Ingvald André Kårbø. Ole Kristian Sameien var ikke til stede. FOTO: Brit Rønningen

Wastvedt tilbake i P7, og Kårbø blir daglig leder

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Ole Andreas Wastvedt vender tilbake til P7 i et seks måneders vikariat. Samtidig er det klart at Ingvald Kårbø skal kombinere jobben som radio- og TV-pastor med å være fungerende daglig leder.

Ole Andreas Wastvedt returnerer dermed til arbeidsplassen der han var ansatt i nesten åtte år, fra 2008 til 2016.

– Jeg gleder meg til det, sier Wastvedt, som stiller på stabsmøte i P7 allerede på mandag. Da vil det også bli mer klart hvordan den nye organisasjonen i P7 blir seende ut.

Økonomi og administrasjon

Styrelederen bekrefter at det er Kenneth Hjortlands halvårige permisjon fra stillingen som daglig leder som har utløst behovet, selv om det ikke er denne stillingen Wastvedt skal ha. Sånn sett blir ikke Wastvedt vikar for Hjortland.

– Han blir økonomi- og administrasjonsmedarbeider og går inn i de oppgavene fra daglig leder-stillingen som ikke er fordelt på de øvrige i staben, sier Heggen.

Det handler blant annet om regnskapsoppgaver, og Wastvedt skal også dekke inn den radiotimen som Kenneth Hjortland hadde ansvar for på fredagene.

– Vi er veldig glad for at vi så raskt har fått på plass noen som kan ta seg av de oppgavene som ikke var fordelt. Ole Andreas har jo også erfaring innen økonomi og administrasjon fra flere steder, sier Anja Ulveseth Heggen.

Radio DSF

Som kjent slutter Ole Andreas Wastvedt i stilling som kretsleder i Midthordland Indremisjon i første del av desember. Den halve stillingen i P7 vil dermed fram til nyttår bli fordelt slik at han kan yte maksimalt i ImF Midthordland fram til etter adventsleiren. Wastvedt bekrefter at han ble kontaktet av P7 og utfordret til å gå inn i et vikariat på seks måneder.

Helt uten kontakt med radioarbeid har han ikke vært etter at han sluttet i P7 for å begynne i Indre Sjømannsmisjon, der han blant annet jobbet som daglig leder.

– Jeg har vært engasjert i radioarbeid det siste året, som styreleder i Radio DSF, som eies av Norges Samemisjon, forteller Wastvedt.

Endringer i staben

Av staben som Ole Andreas Wastvedt jobbet med fram til 2016, er det bare programansvarlig May-Britt Liljeroos Lauvik igjen. Hun og kontormedarbeider Kristoffer Hjortland vil øke sine stillinger med 20% hver de neste seks månedene.

Radio- og TV-pastor Ingvald Kårbø vil de neste seks månedene få en kombinert stilling som radio- og TV-pastor og fungerende daglig leder i P7.  I tillegg vil utvikler og forkynner i P7, Ole Kristian Sameien, overta en del av de oppgavene som daglig leder tidligere har hatt ansvar for, blant annet P7s internasjonale mediemisjonsarbeid gjennom TWR.

Journalist Brit Rønningen har medvirket til denne artikkelen.