Espen Ottosen har i mange år vært engasjert i det å begrunne etikk. Det har det blitt boken «Uten Gud er alt tillatt» av og seminar med utgangspunkt i boken.
LYNGDAL: På ettermiddagen den første onsdagen i juli på Lyngdal Bibelcamp i KVS-hallen står det på programmet seminar med informasjonsleder i NLM, Espen Ottosen. Tittelen er «Uten Gud er alt tillatt», uten spørsmålstegn, basert på hans nye bok med samme tittel.
– Uten Gud er alt tillatt? Eller med Gud er alt forbudt, spør leirsjef Torgeir Lauvås som introduksjon til seminaret med Ottosen.
– Det skal handle om å begrunne etikk, og det er noe som har engasjert meg i mange år. Tittelen kommer fra Fjodor Dostojevski, en kristen forfatter, sin roman «Brødrene Karamasov», der en av brødrene sier akkurat: «Uten Gud er alt tillatt», innleder Ottosen.
Jeg påstår ikke at sekulære, humanister og ateister er umoralske og lever som om alt er tillatt.
Før han går videre, vil han komme med en presisering.
– Jeg påstår ikke at sekulære, humanister og ateister er umoralske og lever som om alt er tillatt.
LOVEN: Ottosen fremholder at Gud har gitt alle mennesker, enten de tror eller ikke, samvittighet og kjennskap til loven og til rett og galt, godt og ondt.
Loven
Han fortsetter med å spørre:
– Hvorfor gjør de fleste mye godt?
Et svar finner han i Rom 2,14-15: «For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. De viser med dette at lovens krav står skrevet i hjertet deres. Om det vitner også samvittigheten deres, når tankene deres anklager eller forsvarer dem.» Også i Matt 7,9-11 finner han noe av det samme: «Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!»
Som kristne skal vi ikke være overrasket over at de som ikke tror på Gud, kan gjøre godt og vil gjøre godt.
– Gud har lagt ned i oss samvittigheten og kjennskap til loven og til rett og galt, godt og ondt. Som kristne skal vi ikke være overrasket over at de som ikke tror på Gud, kan gjøre godt og vil gjøre godt. Gud har skapt oss med samvittighet og følelser og empati. I mange tilfeller lønner det seg å være et skikkelig menneske, konstaterer Ottosen.
For ham blir spørsmål om moral sentralt når det ikke lønner seg å være god.
– Det er da etikk blir utfordrende – når vi har lyst til å gjøre det som ikke er bra.
Metaetikk
Hovedspørsmålet til Ottosen er om det finnes en objektiv moral.
– Gjør det det, eller handler moral om å smak og behag og mine følelser? Vi lever i en verden der mennesker blir krenket og bedratt. Det er da problemet oppstår. Er moral noe vi konstruerer, finner opp?
Vi lever i en verden der mennesker blir krenket og bedratt. Det er da problemet oppstår.
Med de spørsmålene påpeker Ottosen at temaet ikke bli rett og galt som sådan, men om etikk kan forankres og begrunnes som sådan, det vil si det som kalles metaetikk, spørsmålet som kommer opp før vi snakker om hva som er moralsk rett og galt.
Nietzsche
Filosofene Friedrich Nietzsche og Alex Rosenberg, historiker Yuval Noah Harari og evolusjonspsykologen Chris Paley er fire intellektuelle som har sagt noe om objektiv moral, og Ottosen går nærmere inn på hver av de fire.
– Nietzsche hevdet at uten Gud må mennesket selv konstruere sin moral. Han beskriver de moralske normene som kristendommen representerer, som det å vise godhet og barmhjertighet og tilgivelse og nåde, som slavemoral. Det er noe som svake mennesker er opptatt av.
MÅLESTOKKEN: Hva er målestokken når en skal en bruke når skal begrunne objektiv moral uten Gud, spør Ottosen
Rosenberg
Om Rosenberg sier Ottosen: – Han mente at nihilisme er løsningen.
På en Power Point blir det forklart hvordan Rosenberg definerer nihilisme. Ifølge ham avviser nihilisme skillet mellom handlinger som moralsk tillatte, moralsk forbudte og moralsk påkrevde. Nihilisme forteller oss ikke bare at vi ikke kan vite hvilken moralsk dom som er riktig, men at alle dommer er feil, fordi de alle er basert på falske, grunnløse forutsetninger. Nihilismen sier at hele ideen om «moralsk tillatt» er uholdbar nonsens. Også det å hevde at «alt er moralsk tillatt» blir uholdbar nonsens ifølge nihilismen.
Harari
– Nihilismen sier at jeg kan velge hva som er rett og galt. Hvis jeg er sterk – hvorfor skal jeg bry meg om den svake? Og tortur – hvorfor er det galt, spør Ottosen og går over Harari.
Harari fremholder at det ikke finnes «universelle og uforanderlige» moralske prinsipper med «objektiv gyldighet». Ottosen viser til Hararis bestselger «Sapiens», der han skriver at: «Det eneste stedet hvor slike universelle prinsipper finnes, er i den fruktbare fantasien til Sapiens, og i mytene de finner opp og forteller til hverandre», og at «Den liberale troen på hvert enkelt menneskes frie og hellige natur er en direkte arv etter den tradisjonelle kristne troen på frie og evige menneskelige sjeler. Men vil vi ikke henvise til evige sjeler og en skapergud, blir det pinlig vanskelig å forklare hva som er så spesielt med Sapiens».
Tar du bort Gud, må du ta bort menneskeverdet.
– Det er som å høre et ekko fra Nietzsche. Tar du bort Gud, må du ta bort menneskeverdet, slår Ottosen fast.
Paley
Også evolusjonspsykologen Chris Paley avviser at det finnes objektiv moral. I boken «Beyond Bad» skriver han at man blir mer suksessfull hvis man forkaster all moral. Samtidig spør han hva med Hitler, overgrep, mord og voldtekt, og Paley konkluderer med at implikasjonene av å vrake rett og galt synes for store.
– Til disse store implikasjonene svarer Paley: «Dette ligner litt på moren som, etter å ha fått vite at datteren har forlatt sin tro, spør: «Betyr dette at du ikke tror at bestemor er i himmelen?» Ja, det finnes konsekvenser. Men å ønske at bestemor skal være i himmelen, tryller ikke frem et paradis.»
Nürnbergprosessen
Å tro på objektiv moral uten Gud er annet svar på spørsmålet om det finnes objektiv moral.
– Det er kjempebra at mennesker som ikke tror på Gud, vil tro på objektiv moral. Folk har samvittighet, og jeg tror det gjør noe om en avviser objektiv moral, sier Ottosen.
Som et skrekkeksempel på hva som kan bli konsekvensen av å avvise objektiv moral, trekker han frem Nürnbergprosessen i 1945.
– Der forsvarte ledende nazister seg med at de hadde fulgt landets lover, og at statens lover står over etikken. De sa at det er ikke opp til den enkelte hva som er rett og galt, for da blir moral relativ og det kan være en unnskyldning for å gjøre dårlige ting. Dommerne i Nürnbergprosessen sa «nei, det finnes noen moralske prinsipper som står over landets lover». Kristen tenkning sto sterkt blant dommerne, konstaterer Ottosen.
Målestokk
Hans spørsmål til alle som vil tro på objektiv moral, er hvilken målestokk de bruker.
Evolusjonen sier at vi er skeptiske til de som ser annerledes ut enn oss selv.
– Det vanlige svaret er vitenskapen og evolusjonen. Evolusjonen sier at vi er skeptiske til de som ser annerledes ut enn oss selv. Hvordan begrunne rasjonelt at vi bør bry oss om de fremmede og ikke bare våre nærmeste og de som er som oss? Mennesket vil reprodusere seg og bringe slekten videre for å overleve. Hvis alt er evolusjon, hvordan finne ut hvilke gener og instinkter jeg bør avvise? Hvordan begrunne at alle er like mye verdt?
Konklusjon
For Ottosen blir summen av disse vanskelige spørsmålene at Gud er den beste konklusjonen, og at vi her sitter med et moralsk gudsargument, vel og merke hvis en har som premiss at verden er utstyrt med objektiv moral. Men Gud som konklusjon reiser også noen spørsmål:
– Lager Gud flere problemer enn han løser, spør Ottosen, og han tenker da på faren med blind lydighet, at en er lydig fordi Gud har sagt det, og det rette er å være lydige mot Guds befalinger.
Det er ikke noe ideal å skru av fornuften, empati og erfaring.
– Det er ikke noe ideal å skru av fornuften, empati og erfaring. Det er naturlig å lete etter andre svar enn «Gud sier det», men lydighet mot Gud er et ideal, avslutter Espen Ottosen seminaret.
