GJEMNES: Nordvestlandet folkehøgskole het tidligere Høgtun og ligger i Torvikbukt på Nordmøre og er deleid av Nordmøre og Romsdal Indremisjon. FOTO: PETTER OLSEN

Misjonseid folkehøgskole med på nasjonal dugnad

/0 Kommentarer/i , /av

Gjemnes kommune samarbeider med Nordvestlandet folkehøgskole for å kunne tilby ukrainske flyktninger bolig og introduksjonsprogram.

Det begynte med at Gjemnes kommune på Nordmøre ble spurt om å ta imot flere ukrainske flyktninger enn den hadde mulighet til. Kommunen manglet boliger og kapasitet med tanke på norskopplæring.

Leder for flyktningetjenesten i kommunen, Tone Aarsund, henvendte seg til Nordvestlandet folkehøgskole (FHS, tidligere Høgtun) for å høre om mulighet for samarbeid om å ta imot flyktninger fra Ukraina. Skolen eies av Nordmøre og Romsdal Indremisjon sammen med tilsvarende kretser tilsluttet Normisjon og Misjonssambandet.

Avtale
– Skolen hadde en del ledige leiligheter og hybler som vi snakket om å leie. Så snakket vi om at vi kunne prøve å få inn unge som kunne være elever, sier Aarsund til sambåndet.no.

Dermed ble det avtalt at kommunen skulle prøve å få tildelt unge ukrainere i alderen 17-25 som kunne være vanlige elever på skolen og bo på internatet som andre elever.

– Vi har hatt kontakt med ulike mottak rundt om i landet og også ankomstmottaket på Råde. Vi har bedt dem om å henge opp informasjon om at dette er et tilbud til unge som har kommet enslig inn til landet, fortsetter Aarsund.

Introduksjonsprogram
Samme dag som sambåndet.no ringer, har kommunen hentet nummer 18 av de ukrainske flyktningene som skal gå på Nordvestlandet FHS dette skoleåret. Til sammen  skal skolen ta imot 24 ukrainske elever. Opplegget fungerer som introduksjonsprogram for flyktninger. Hver elev får introduksjonsstønad som de bruker til å betale skoleplassen for selv, og som dekker undervisning, mat og losji pluss at de har igjen greit med penger til eget forbruk. De velger selv hvilken linje de tar.

– Vi har godt samarbeid med Gjemnes kommune. Vi kan tilby plass og ta godt vare på de ukrainske elevene, samtidig som kommunen bidrar. Det passet veldig bra, i og med at vi allerede har en linje med norskopplæring, sier inspektør Einar Hals ved Nordvestlandet FHS.

Learning Norwegian, som linjen heter, har dermed to klasser i år, med rundt 20 elever i hver. I den ene klassen er det elever fra Nederland, USA, Ungarn, Tyskland, Kenya og Colombia, og i den andre er det bare elever fra Ukraina.

Videre horisont
– Hva betyr samarbeidet med Gjemnes kommune for skolen?

– I år har mange folkehøgskoler hatt en nedgang i antall elever. Det hadde vi også hatt om det ikke hadde vært for de ukrainske elevene. Så det betyr veldig mye. Vi er avhengig av å ha elever for å gå rundt økonomisk.

Nå har skolen over 80 elever. Uten ukrainerne hadde skolen hatt cirka 60 elever. Ifølge Hals gir de ukrainske elevene skolen en liten økning i antall elever i forhold til i fjor.

– Det at vi har folk fra forskjellig land, kan gi noe til de andre elevene, at de får en videre horisont, legger Hals til.

Valle kommune
Kommunikasjonsrådgiver Anders Bortne i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) skriver i en e-post til Sambåndet at de er kjent med at i tillegg til Gjemnes kommune har også Valle kommune en lignende avtale med Setesdal folkehøgskole. Men han understreker at det er kommunene selv som velger å benytte seg av folkehøgskoler i sitt bosettingsarbeid, og det betyr at det kan være flere kommuner som har en slik ordning uten at Imdi er gjort kjent med det.

Integrering
Leder for flyktningetjenesten i Gjemnes kommune, Tone Aarsund, fremhever at dette er en mulighet for de ukrainske flyktningene til både å bli kjent med Norge og bli integrert i det norske samfunnet.

– Folkehøgskolen veileder dem, og de har ansatt folk som er ukrainske og som snakker godt norsk. Det er en kjempefin inngang til Norge. Så har de på skolen lovet på tro og ære at de skal få lov til å bo der etter at skoleåret er ferdig, sier Aarsund og legger til:

– Nordvestlandet folkehøgskole har vært veldig ivrig og villig til å gjøre sin del i den nasjonale dugnaden som bosettingen av ukrainere har blitt.

Unik bosetting
– Hva betyr dette samarbeidet for kommunen?

– Utfordringen er å få tak i boliger. På denne måten har vi vært i stand til å bosette og hjelpe flere enn det vi normalt hadde vært i stand til, og samtidig gi dem et godt tilbud. De kan også knytte sosiale kontakter for livet, og de glir inn i lokalmiljøet og kanskje med norsk friluftslivkultur. Det en unik bosetting i den forstand at de får noe annet enn andre gjør, svarer Aarsund.

Hun forteller at flere av de ukrainske elevene har prøvd seg på friluftsliv og vært på en ukes overnatting i fjellet.

– Det er noe ganske nytt for dem, men det har gått veldig bra, sier Tone Aarsund.

RETTIGHETER: Som utenriksminister i USA i 2011 erklærte Hillary Clinton at "rettigheter for homofile er menneskerettigheter".

Vekkelse og årvåkenhet – begge trengs

/0 Kommentarer/i /av

KOMMENTAR Vi trenger vekkelsen fra Vigeland, og vi trenger også å være årvåkne og bevisste på at det finnes urett, diskriminering og undertrykkelse i samfunnet.

Dette er en kommentartikkel. Synspunktene står for skribentens regning.

I et innlegg i Dagen 02.09.2023 (lenke krever innlogging) sammenligner Jarle Mong vekkelsen på Vigeland og «vekkelsen» i det som blir kalt «woke» (årvåkenhet). Han setter de to opp mot hverandre som to uforenlige motsetninger.

På Vigeland oppdager den enkelte at de er syndere. «De er ikke gode nok. De er skyldige etter loven og fortapt. De trenger en frelser. De gode nyhetene er at Jesus har tatt på seg straffen slik at den som tror går fri», som Mong skriver.

Mong forstår «woke» som at «Det er ikke ditt hjerte som trenger å forvandles, men maktsystemer i samfunnet. Du trenger ikke noe sonoffer ettersom du selv er offeret. Det er ikke synd som er problemet, men usynlige maktstrukturer laget av undertrykkere. Du trenger ikke å omvende deg fra noe som helst, det er samfunnet og omgivelsene som må endevendes. Det er ikke sannheten som setter deg fri, men kampen mot de privilegerte.»

Jeg tror ikke at maktstrukturene i samfunnet og diskriminering og undertrykkelse er usynlige og noe som de som støtter «woke», innbiller seg.

Mong har rett i at hjertene våre trenger å forvandles. Hver enkelt må ta ansvar for sine tanker, ord og handlinger, både det vi har gjort, og det vi har forsømt å gjøre. Men jeg tror ikke at maktstrukturene i samfunnet og diskriminering og undertrykkelse er usynlige og noe som de som støtter «woke», innbiller seg.

Opp gjennom historien og også i dag er det politiske og økonomiske strukturer som bidrar til og forsterker økonomisk og sosial ulikhet, diskriminering og undertrykkelse basert på gruppetilhørighet, både mellom land og innad i land. I den grad Norge er et land der alle innbyggere har like rettigheter, er det også et resultat av at grupper som tidligere ble diskriminerte, har stått opp for seg selv og kjempet politisk for sin frihet og sitt menneskeverd. Det er ikke bare et resultat av at folk ble frelst og kom til tro på Jesus.

I en debatt om «woke» er det også viktig å huske på at Norge er et lite land i verden. Rundt om i verden er det mange mennesker som har god grunn til å være som definisjonen av «woke» sier – årvåken og bevisst på at det finnes urett, diskriminering og undertrykkelse i samfunnet. For de opplever det på kroppen, og det er basert på at de tilhører en bestemt gruppe som kan gå på hudfarge, etnisitet, religion, kjønn og seksuell legning. Mange av disse kan vitne om at undertrykkelse er brutal virkelighet.

Noe av problemet er våre sosiale og kulturelle forestillinger om hvordan en mann og en kvinne skal være.

For å ta kjønn, så er menns (ikke alle, men altfor mange) vold mot kvinner et stort samfunnsproblem som i mange land ikke blir tatt på alvor og tatt tak i, men heller blir akseptert og sett på som normalt, og i hvert fall ikke som kriminalitet.

Noe av problemet er våre sosiale og kulturelle forestillinger om hvordan en mann og en kvinne skal være. I disse forestillingene ligger det blant annet at ordentlige menn ikke snakker om følelser eller viser sårbarhet, og i stedet blir vold en måte en del menn uttrykker følelser på. Dette er en viktig faktor i undertrykkelsen av kvinner og i å forklare ulikheten i sosial, politisk og økonomisk makt mellom kvinner og menn.

Men selv om menn har fordel av dette, så lider de også under det. I de fleste land i verden får verken kvinnene som blir utsatt for vold, eller mennene som utøver volden, nok hjelp til å komme ut av den onde spiralen.

I andre deler av verden er det ikke spøk å være homofil.

Når det gjelder skeive, så er Norge et av de beste landene å være skeiv i. Men det er ikke så lenge siden det var kriminelt eller en diagnose å være homofil her i landet. I andre deler av verden er det ikke spøk å være homofil. Uganda har for eksempel nylig innført dødsstraff for sex mellom to av samme kjønn, men homofili er også forbudt i over 30 andre afrikanske land. Der er undertrykkelsen av homofile ikke bare noe usynlig som de innbiller seg, nei, den er virkelig.

I tilfellet Uganda kan det stå om livet. Og i Russland har Putin og patriark Kirill argumentert med at Russland er en forsvarer av tradisjonelle verdier, og at det er nødvendig å beskytte det russiske folk mot moralsk forfall og det dekadente vesten som godtar homofili og likekjønnete ekteskap. Dette brukes som en viktig begrunnelse og legitimering for invasjonen i Ukraina.

Undertrykkelsen er ikke bare et individuelt problem, det handler også om maktstrukturer

Mong har kanskje rett i at noen av de som står for det han kaller «Woke-ideologien», egentlig ikke er undertrykt – for de har alle rettigheter og muligheter – og at de er egoistiske og ikke ser sin egen synd. Men det betyr ikke at det ikke er mennesker som er undertrykt, og den undertrykkelsen er ikke bare et individuelt problem, det handler også om maktstrukturer.

Og selv om en har alle rettigheter og privilegier, kan en virkelig bry seg om og kjempe for at de som ikke har det, skal bli inkludert og en del av samfunnet og fellesskapet. I saligprisningene kaller Jesus de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for salige, for de skal mettes.

I Bibelen finner vi en Gud som ikke bare bryr seg om hvordan hvert enkelt menneske har det, men også hva slags samfunn vi lever i

I Bibelen finner vi en Gud som ikke bare bryr seg om hvordan hvert enkelt menneske har det, men også hva slags samfunn vi lever i. Profetene i GT refset samfunnets ledere fordi de undertrykte fattige, enker, farløse og fremmede, noe vi finner et godt eksempel på i Mika 2,1-2:

«Ve dem som tenker ut urett og planlegger ondt mens de ligger i sengen! Når dagen gryr, setter de det i verk, for det står i deres makt. Markene de har lyst på, røver de, husene tar de, og de tvinger under seg mannen og hans hus, bonden og eiendommen hans.»

Det vi kan kalle Jesu programerklæring, lyder slik i Luk 4,18-21: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren. Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.»

Jesus er altså også sendt for å sette undertrykte fri. Vi ser også at Jesus løfter opp menneskene han treffer, som den samaritanske kvinnen, mannen fra gravhulene og den krumbøyde kvinnen som ble helbredet på sabbaten.

Omvendelse dreier seg ikke bare om at den enkelte trenger se å sin egen synd og endre retning

Omvendelse dreier seg ikke bare om at den enkelte trenger se å sin egen synd og endre retning, det dreier seg også om å se at det kan være samfunnsstrukturer som hindrer at fanger, blinde og undertrykte får et nådens år som Jesus snakker om, og disse strukturene trenger derfor også å endre retning.

Når de virkelig undertrykte reiser seg for å kreve å bli behandlet som mennesker, så skal kanskje nordmenn som har alle rettigheter og muligheter, lytte i stedet for å bruke «woke»-begrepet. Det kan lett bidra til polarisering og til å kneble meningsmotstanderen og hindre at en lytter, for han eller hun er jo «woke».

Vi trenger vekkelsen fra både Vigeland og «woke».

INNREDNING: Andreetasjen i nybygget til Møre barne- og ungdomsskule Ålesund innredes nå, og skolen regner med å kunne ta i bruk nye klasserom der over nyttår. FOTO: PETTER OLSEN

Møre-skole utvider både i bygg og elevtall

/0 Kommentarer/i , /av

I 2020 startet barnetrinnet ved Møre barne- og ungdomsskule Ålesund. Nå er andreetasjen i skolens nybygg snart klart til å tas i bruk.

Da styret for Møre ungdomsskule Ålesund vedtok å satse på barneskole i tillegg til ungdomsskole, trengte skolen mer plass.

– Da måtte vi bygge et nytt bygg i forbindelse med det, sier rektor Øystein Engås til sambåndet.no.

Nybygget var ferdig høsten 2020, og da begynte også skolen å ta opp elever.

Innreder
– Det vi gjør nå, er at vi innreder andreetasjen og klasserommene der som har stått uinnredet til nå. Vi regner med å ta den i bruk over nyttår, fortsetter Engås.

Det første året tok skolen opp barn i 1.–2. klasse. Nå har de utvidet til 1.–5. klasse og utvider etter hvert til 1.–7. klasse.

Elever
– Hvor mange elever regner dere med å kunne ta imot når dere er ferdige?

– I utgangspunktet tenker vi å ha 15 elever på hver klasse på barnetrinnet og én klasse på hvert trinn. På ungdomsskolen har vi to klasser på hvert trinn, og vi har cirka 50 elever på hvert trinn.

Engås regner med at de vil ha rundt 260 elever når de har helt full skole.

ÅLESUND: Det begynte som Møre ungdomsskule, like ved Ålesund folkehøgskole, men fra høsten 2020 ble tilbudet utvidet til også å inkludere barnetrinnet. Nå innredes også andre etasje i nybygget. FOTO: PETTER OLSEN

God søkning
Skolen har et lån på cirka 45 millioner totalt.

– Vi regner med at vi kommer til å ha en stram økonomi fremover, men det er elevtilgangen som betyr mest for at det skal gå rundt, og vi har god søkning til skolen. Jeg tror ikke det blir problem med å få full skole, sier Engås og legger til:

– Det er litt uvant for folk i området med en slik type barneskole, men vi tror at vi kan bli en veldig aktuell nærskole for de som bor i nærområdet til skolen.

Uteområdet
Skolen jobber også med å utvikle uteområdet.

– Vi satser veldig på å få ferdig en skole som kan være attraktiv å gå på, også når det gjelder bygninger og uteområde. Vi legger opp til et uteområde som er flott og attraktivt, med stor aktivitetspark og fotballbane, sier rektor Øystein Engås.

KART OG TERRENG: Kretssekretær Sondre Orrestad meiner geografien er eit argument som talar for å leggja ned Sogn og Fjordane Indremisjon som eigen krets og heller arbeida på tvers i nettverk. FOTO: PETTER OLSEN

Sogn og Fjordane vedtatt nedlagt som krets

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Det ekstraordinære årsmøtet i Sogn og Fjordane Indremisjon vedtok laurdag 16. september samrøystes å leggja ned kretsen som eiga juridisk eining.

Publisert 14. september 2023 kl. 10.28. Oppdatert 16. september 2023 kl. 17.43.

– Dette er eit historisk vedtak, seier ImF-leiar Runar Landro til sambåndet.no. Han var talar under møtedelen av årsmøtet i Bygstad bedehus.

Kretssekretær Sondre Orrestad opplyser at det var 25 delegatar med røysterett, noko som er nær det dobbelte av antalet som møtte fram på det ordinære årsmøtet 3. juni.

Eigedelar fordelte

– Det var ikkje noko heftig debatt, men det kom fram ein del fine vitnemål. Det var ein god samtale og eit veldig fint årsmøte, oppsummerer Orrestad.

På førehand var det venta litt diskusjon om fordelinga av eigedelane til kretsen, men resultatet vart slik som kretsstyret hadde innstilt på (sjå lenger nede i artikkelen).

– Rørande

ImF-leiar Runar Landro peikar på det same som Orrestad – at det kom fram mange sterke kjensler om det som har vore.

– Når eg høyrer dette, blir eg stolt av eit misjonsfolk som likevel klarer å leggja det til side og sjå framover. For meg var dette rørande, seier Landro.

Styret

Over helga vil ImF-leiaren laga ei sak til ImF-styret, som skal møtast 22. september. Styret må gjera vedtak om eit avtalegrunnlag for å leggja arbeidet i Sogn og Fjordane direkte under ImF sentralt, med ein eigen, lokal områdeleiar tilsett.

– Den nye ordninga vil i så fall gjelda frå 1. januar 2024, seier Landro.

Sogn og Fjordane Indremisjon blir den første av dei historiske kretsane i ImF som legg seg sjølv ned. ImF region Trøndelag og Nordland hadde berre vore operativ i om lag sju år då den vedtok å leggja å avslutta med verknad frå 1. januar 2014.

—

3. juni kunne sambåndet.no melda at årsmøtet i Sogn og Fjordane Indremisjon hadde røysta for å oppløysa kretsen og leggja arbeidet i området direkte under ImF sentralt. Av 14 delegatar med røysterett gjekk 12 for oppløysing, ein var imot, og ein røysta blankt.

Lovane for kretsen krev to tredjedels fleirtal på to årsmøte for å kunne gå til oppløysing. På det ordinære årsmøtet var fleirtalet på nesten 86 prosent. Laurdag 16. september er det klart for ekstraordinært årsmøte på Bygstad bedehus. Kretsstyret innstiller på at vedtaket frå 3. juni blir gjeldande.

Eigedelar

Ein viktig del av årsmøtet blir å fordela dei eigedelane kretsen har. Av sakspapira går det fram at Sogn og Fjordane Indremisjon per 17. august hadde nesten 1,5 millionar kroner i kontantar og 3,3 millionar i lån til leirstaden Lyngmo Ungdomssenter AS, som er eigd saman med Misjonssambandet vest.

Kretsstyret kjem med framlegg om å ettergi 2,5 millionar av dette lånet. Resten, vel 800.000, vil Lyngmo ha i lån til ImF.

Vidare vil kretsstyret gi 200.000 kroner til kvar av forsamlingane Bygstad Indremisjon og Sogndal Indremisjon, som begge har økonomiske forpliktingar med tilsette. Resten av kontantbehaldninga, drygt ein million, vil kretsstyret overføra til ImF.

Områdeleiar

Om oppløysing blir endeleg vedteke, vil ImF sentralt tilsetja ein områdeleiar i halv stilling i Sogn og Fjordane frå 1. januar 2024. Dagens kretssekretær, Sondre Orrestad, har førsterett på denne stillinga. Reduksjonen på 30 prosent kjem som følgje av at dei administrative oppgåvene blir flytta til sentralleddet. ImF garanterer for stillinga i tre år, altså ut 2026. ImF vil også ta over utgiftene som kretsen er forplikta på i høve til Lyngmo.

Totale kostnadar for ImF er stipulert til om lag 500.000 i året. Dette skal finansierast av dei pengane som blir overført frå kretsen, i tillegg til årlege gåveinntekter frå området. I fjor var dei på 473.000 kroner før momsrefusjon.

Underskot

Tala i sakspapira viser også at Sogn og Fjordane Indremisjon har eit underskot på ein kvart million kroner så langt i år. Underskotet for heile 2022 var på 442.000 kroner.

Sondre Orrestad vart tilsett som kretssekretær frå august 2017. – Kassen ville vore tom etter tre år om me hadde halde fram slik det var. No er det framleis likviditet etter seks år, og med ville kunne ha drifta i tre år til, seier Orrestad til sambånndet.no.

Grep som er vorte gjort, er mellom anna at kretssekretær er gått ned til 80 prosent stilling, og nokre andre stillingar vart ikkje forlenga. Flytting av kontoret, til same bygg som forsamlinga held til, sparte også pengar.

– Stå saman

Det er organisasjonsprosessen som indremisjonsfamilien gjekk inn i etter generalforsamlinga i 2019, som hare ført fram til framlegget om oppløysing. Det er på det reine at prosessen var initiert lokalt, i 2018.

– Vi må bli meir ett og stå saman i organisasjonen vår. Ved å leggja ned kretsen kjem vi i Sogn og Fjordane tettare på andre delar av organisasjonen, og i tillegg vil det samla administrative tenester og personalansvar i sentralleddet og dermed styrka spesialkompetansen til forbundet, seier Orrestad.

Geografi

Han viser til at til dømes geografien gjer det naturleg og praktisk å samarbeida på tvers av dagens kretsgrenser, i ein nettverksmodell basert på kompetanse.

– Sogndal, der eg bur, ligg til dømes nærare Voss, i Indremisjonssamskipnaden, enn stader i min eigen krets, konstaterer Orrestad.

I sakspapira vert det framheva at det difor er tale om utvikling av misjonssarbeidet heller enn avvikling.

Besøk

Det som ikkje kan sentraliserast, er det å møta folk. Det er færre indremisjonslag i Sogn og Fjordane no enn det har vore på nesten 120 år – noko som også blir framheva i sakspapira som ei årsak til framlegg om nedlegging. Områdeleiaren vil ha oppgåver som går på forkynning og besøk og kontakt med lokale lag og leirplassen Lyngmo.

Alle einingar som i dag er innmelde i Sogn og Fjordane Indremisjon, vil bli innmeldt direkte i ImF.

ImF-styret gav i vår samtykke til at ein overtaking av ansvaret for arbeidet i Sogn og Fjordane kunne arbeidast vidare med. ImF-leiar skal tala laurdag føremiddag, før den formelle delen av årsmøtet startar.

SKOLE: Utenfra vil nybygget til Danielsen ungdomsskole Haugesund se slik ut. ILLUSTRASJON: KONSMO FABRIKKER AS

Klart for nok et nybygg for Danielsen på Haugalandet

/0 Kommentarer/i , /av

Høsten 2024 kan elevene på Danielsen ungdomsskole Haugesund flytte inn i nytt skolebygg med kostnadsramme på 62 millioner kroner.

Publisert 15. september 2023 kl. 11.58.

– Arbeidet er i gang på Konsmo Fabrikker, sier rektor Odd-Erik Eriksson til sambåndet.no.

Danielsen ungdomsskole Haugesund (DUH) er eid av Egill Danielsen stiftelse (EDS), som – forenklet sagt – igjen er eid av ImF og NLM.

Kontrakten med Konsmo Fabrikker ble underskrevet fredag 8. september. Det er snakk om et bygg i to etasjer med et innvendig areal på nesten 2000 kvadratmeter inkludert teknisk rom. Skolen skal ha plass til 180 elever i to paralleller.

Dispensasjon

Sambåndet har fulgt saken gjennom flere år. DUH holder i dag til i et skolebygg i Skåredalen i Haugesund som har hatt dispensasjon fra reguleringsformålet siden 2014 med utløp 30. juni 2024. EDS konkluderte med at det var for usikkert om nytt skolebygg kunne realiseres i Haugesund kommune innen tidsfristen, og stiftelsen valgte å flytte skolen over kommunegrensa til Norheim på fastlandssida av Karmøy kommune.

Tomta, som ligger rett sør for NLM-eide Norheim VGS (videregående skole, tidligere KVH), ble kjøpt av EDS og NLM Eiendom Stavanger i september 2020. 11. mai 2022 ble reguleringsplanen godkjent med stort flertall i Karmøy kommunestyre.

Modulbygg

Høsten 2022 ble det innhentet priser for et skolebygg på tomta som viste en budsjettramme på 81,5 millioner kroner. Dette ble en for høy pris for EDS, og man valgte i stedet å jobbe videre med en løsning med modulbasert bygg.

– Modulene bygges innvending på Konsmo Fabrikker i Audnedal i Lyngdal kommune, og 85 stykker skal fraktes ferdige til Norheim. De begynner å sette opp modulene på tomta 1. februar, og vår plan er at bygget skal være klart til skolestart i august 2024, sier rektor Odd-Erik Eriksson. Med smil om munnen sammenligner han med legoklosser.

Rektor forteller om en prosess der en delegasjon fra skolen og EDS var på Sørlandet for å se på ulike modulbygg. Nærmere bestemt gjaldt det Oase-skolene og ett av byggene til ImF-eide KVS Lyngdal. De var også i Søgne for å se på et modulbygg som ble reist om lag 2009, for også å få innspill fra et godt brukt modulbygg. Et modulbygg på Torvastad på Karmøy, som huser den internasjonale skolen som tidligere lå i Haugesund, ble også besøkt.

Milepæl

Odd-Erik Eriksson vedgår at det smertet både for ham selv og de ansatte at det viste seg økonomisk umulig å reise et bygg på tomta tilsvarende nybygget til Danielsen ungdomsskole Karmøy (DUK) på Vea.

– Men når vi ikke kunne få det beste, får vi det nest beste. Vi må tenke på hva som er realistisk. Kontraktsinngåelsen betyr at en milepæl er nådd, og det feiret vi på skolen onsdag med grilling og kake, sier Eriksson.

Konsmo Fabrikker ble valgt i konkurranse med en annen leverandør, og det ble jobbet fram en planløsning sammen med dem.

– Personalet ønsket å gå for dette, sier Eriksson.

Prisstigning

Kostnadsrammen på 62 millioner kroner for nye DUH inkluderer blant annet fortau mot Norheimsvegen og flytting av en overvannsledning. Bortsett fra rekkefølgekravene på Vea er det ganske likt prisen for nybygget til DUK, som ble tatt i bruk i vår og har offisiell åpning 15. september denne uka.

VEA: Danielsen ungdomsskole Karmøy har offisiell åpning 15. september. FOTO: PETTER OLSEN

Det er prisstigning som er grunnen til at EDS nå må betale i samme størrelsesorden for et modulbygg.

– DUK var basert på byggepriser i mai 2021. Siden den gang har prisene steget med 14 prosent, opplyser økonomileder Elisabeth Næverlid Sævik i EDS til sambåndet.no.

Utegym

Sævik legger til at planløsningen i modulbygget er nokså lik bygget som var planlagt opprinnelig, og som altså ville blitt om lag 20 millioner dyrere.

Gymsal er ikke inkludert i modulprosjektet, men skolen får garderober, og elevene kan benytte uteområdet til gymnastikk.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Petter Olsen, som har skrevet denne artikkelen, representerer ImF i skolestyret for Danielsen ungdomsskole Haugesund og Karmøy.

SERVICE: Det blir ingen reduksjon av bibelcampsesongen 2024. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Bibelcampen forblir fire uker

/0 Kommentarer/i , /av

Også i 2024 vil Lyngdal Bibelcamp gå over fire uker, og ImF og KVS Drift AS ønsker også å videreutvikle forbundets storstue sommerstid.

I Sambåndet nr. 05/23, som kom ut 21. juni, skrev vi at Lyngdal Bibelcamp (LBC) kunne bli redusert i omfang fra fire til tre uker sommeren 2024. Bakgrunnen var at KVS Drift hadde fått spørsmål fra en aktør utenfor ImF som ønsket å bruke området i en av LBC-ukene. Det gikk fram av artikkelen at det ville bli tatt stilling til dette etter at 2023-sesongen var avsluttet.

Reaksjoner

Særlig etter at artikkelen ble publisert på nett og delt på Facebook 26. juli, ble det et betydelig engasjement rundt saken. På Facebook-profilen til ImF kom det nærmere 40 kommentarer, hvorav alle advarte mot å kutte i antall uker.

– Av og til kan vi i ImF ønske oss mer engasjement fra misjonsfolket, og denne saken engasjerte virkelig, konstaterer markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss i ImF overfor sambåndet.no.

I tillegg til Facebook-kommentarer kom det både e-poster og telefoner og samtaler ansikt til ansikt.

Toppede lag

Nylig var det møte mellom ImF og KVS Drift. Foss stilte for ImF sammen med ImF-leder Runar Landro og daglig leder Anja Ulveseth Heggen, mens KVS Drift var representert av daglig leder – og rektor på KVS Lyngdal – Ståle Andersen og arrangementsansvarlig Mats Alvheim.

Mens ImF eier LBC og har ansvar for programarbeidet, er det KVS Drift som tar seg av det praktiske. På møtet var det enighet om å fortsette med fire uker også neste år.

– Lyngdal Bibelcamp er viktig for ImF, og vi ønsker å satse på den, sier Foss.

Arena

Den markeds- og arrangementsansvarlige vedgår at han ble tatt litt på senga i sommer. – Jeg ble litt overrasket av at engasjement var så stort. Men det synes jeg er veldig kjekt. Vi har fått et tydelig signal om at folk ønsker å ha sesongen over fire uker, sier Foss.

Kenneth Foss understreker at det er viktig for ImF å ha arenaer der en kan møte folk, og at LBC er en slik arena.

Ønsker å satse

– Både i ImF og KVS Drift ser vi at det er behov for fornyelse og videreutvikling av Bibelcampen, også med tanke på konkurranse fra andre arrangører, sier Foss.

På møtet mellom ImF og KVS Drift var det derfor også enighet om å se på om det er mulig å tilføre ressurser til LBC, blant annet for å kunne jobbe mer med programmet.

– Det handler eksempelvis om forholdet mellom programarbeid og drift. Vi skal nå jobbe litt hver for oss og så møtes igjen i starten av oktober for å drøfte dette nærmere, sier markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss.

Parallelt med dette pågår det evaluering av årets sesong.

Ønsker du å gi en gave til programarbeidet for Bibelcampen? Bruk da Vippsnummer 115623.

NYE: Matias Garnes (t.v.), Hedda Christine Dyrnes Alfheim, Mathias Sæbø og Benjamin Godøy Mulelid blir å se i Betlehem framover. FOTO: PRIVAT. MONTASJE: SAMBÅNDET

Fire nye i Betlehem

/0 Kommentarer/i , /av

Bergens Indremisjon har fått fire nye medarbeidere i unge voksne- og ungdomsarbeidet.

Matias Garnes (20), Benjamin Godøy Mulelid (20), Mathias Sæbø og Hedda Christine Dyrnes Alfheim (20) vil bli å se i Betlehem framover.

Unge voksne

Matias Garnes er forsamlingens nye UV-leder (Unge voksne). Han er fra Arna og har gått tre år på Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) og et år på bibelskole i England. Etter bibelskolen jobbet han et år som miljøarbeider ved Framnes KVGS. Han studerer jus samtidig som han jobber som UV-leder.

Kall
– Jeg fikk spørsmål om jeg hadde lyst til å søke. Du kan si det var et kall til å forkynne Guds ord. Det var et indre kall som ble bekreftet av et ytre kall, sier Garnes til sambåndet.no.

– Hva vil du som UV-leder?

– Jeg vil legge vekt på Guds ord, for det er vår næring. Så ønsker jeg at Guds folk kan modnes og utrustes slik at troen ikke bare blir kunnskap, men noe praktisk, gjennom å anvende ordet i egen situasjon.

Yngres
Benjamin Godø Mulelid har begynt som YA-leder (Yngres) ved siden av studier i datavitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har vært engasjert i forsamlingen siden ungdomsskolen.

– Det var naturlig å fortsette, sier han og legger til:

– Jeg tenker at jeg har noe å bidra med. Det er et arbeid jeg brenner for, og jeg vil bidra til at det videreføres.

Bruke gaver

– Hva vil du som YA-leder?

– Det viktigste er at ungdommene blir frelst og bevart, og at de får tatt i bruk de gavene de har fått.

Praksis – sang og musikk
Mathias Sæbø er praksisstudent fra Bildøy Bibelskole. Han er fra Volda og er vokst opp i Volda frikirke. I fjor gikk han på lovsangslinjen på Bildøy.

– Et fantastisk år, slår han fast.

– Jeg er glad i sang og musikk og har spilt trommer siden jeg var liten, men begynte å synge på videregående på musikklinja i Volda. Sang er mitt hovedinstrument, men jeg har lært meg piano ved siden av i rundt 1 ½ år nå, fortsetter Sæbø.

På Spotify

Han skriver også lovsanger, og sangen «I ditt tempel» ble produsert gjennom Bildøy Bibelskole og ligger skolens sin Spotify.

Dette året går han på tjenestelinjen og skal ha praksis i Bergens Indremisjon.

– Sverre Olai Knardal, som er UV-leder, er en grunn til at jeg ble kjent med Bergens Indremisjon. Jeg var mye med på UV i fjor, og jeg synes det virker som en fin forsamling å ha praksis i, sier Sæbø.

Som praksisstudent skal han ha ansvar for sang og musikk og være med i lovsangsteamet på UV, medhjelper i barnekoret Bibalo og på gudstjenesteteam.

Praksis – leirarbeid
Hedda Christine Dyrnes Alfheim går også på tjenestelinjen på Bildøy Bibelskole og skal også ha praksis i Bergens Indremisjon. Hun er fra Spydeberg i Indre Østfold og har gått tre år på internatskolen Drottningborg i Grimstad. I fjor gikk hun på reiselinjen Internasjonal på Bildøy.

– Hvorfor vil du ha praksis i Bergens Indremisjon?

– Jeg ønsker å være med i arbeidet for å kanskje få lov til å bidra til at andre kan føle seg like velkommen som jeg gjorde da jeg var yngre, sier Dyrnes Alfheim.

Fellesskap

Hun forteller at hun ikke har hatt en kristen oppvekst selv, men at hun ble introdusert for Jesus da hun ble tatt med i et kristent ungdomsarbeid hjemme.

– Der følte jeg meg virkelig velkommen, og lederne der gjorde at jeg hadde lyst til å komme tilbake! Jeg begynte å kalle meg en kristen, og på Drottningborg fikk jeg oppleve enda mer av et godt kristent fellesskap, og det er virkelig noe jeg ønsker at flere skal få oppleve, fortsetter Dyrnes Alfheim og legger til:

– I tillegg håper jeg på å lære mye mer om hva som er mine sterke og svake sider og finne mer ut av hva mine gaver er som jeg kan bruke videre inn i fremtidig menighetsliv.

I Bergens Indremisjon skal hun være en del med i leirarbeid for barn og ungdom i tillegg til YA på fredagskvelder, Bibalo og litt i søndagsskolen.

OPPLEVELSE: Museumsbygget i Forundringsparken står tomt. Bildet er fra juli 2021. FOTO: PETTER OLSEN

Usikkert for forundringspark i Lyngdal

/0 Kommentarer/i , /av

Det er blitt enda mer usikkert om planene om Anne Cath. Vestlys forundringspark vil bli realisert. Parken vil eventuelt bli nærmeste nabo til KVS Lyngdal.

23. september 2022 skrev sambåndet.no at styret i Forundringsparken AS har besluttet å sette prosjektet på vent. Nesten et år senere er det anlagt veier og et par bygg er ferdige, ellers preges området av nakne betongvegger og grunnmurer.

Festeavtale

Lyngdal kommune tok i 2021 opp et lån på 7,5 millioner kroner for å kjøpe den over 70 mål tomta der Anne Cath. Vestlys forundringspark etter planen skulle bygges. Forundringsparken AS har en festeavtale med kommunen.

Ifølge regionavisen Fædrelandsvennen 25.08.2023 skal prosjektet nå være droppet helt, og det er strid om tomta. I et brev datert 22. august, som også sambåndet.no har fått innsyn i, framgår det at kommunen, den 7. juli, sendte varsel til Forundringsparken AS om å heve festeavtalen.

I brevet av 22. august skriver advokat Øyvind Sund på vegne av Forundringsparken AS: «Begrunnelsen for å heve avtalen opplyses å være at Forundringsparken AS, ved å varsle om at museum og park ikke kan ferdigstilles som planlagt, har brutt en nødvendig betingelse for festeavtalen.»

Krevende
– Det er veldig krevende, og det ser vanskelig ut nå. Pr i dag er det ikke avgjort noe om prosjektet, sier styremedlem Arne Marthinsen i Forundringsparken AS til sambåndet.no.

Ifølge Brønnøysundregistrene 24. april i år er han eneste gjenværende styremedlem i selskapet. Arnt Gaute Ubostad er styrets leder.

Fædrelandsvennen var til stede i formannskapsmøtet i Lyngdal kommune 24. august. I artikkelen publisert dagen etter, lød tittelen slik: «Ga opp fornøyelsespark. Nå vil de kapre tomta».

– Det stemmer altså ikke som det sto i tittelen i artikkelen i Fedrelandsvennen 25.08.2023 – «Ga opp fornøyelsespark»? Dere har ikke gitt opp parken?

– Så lenge vi ikke er konkurs og ikke har lagt ned selskapet, jobbes det for at det skal bli best mulig løsning for alle parter, kreditorer og andre involverte, svarer Marthinsen.

Tomta

– Dere vil kjøpe tomta. Hva vil dere bruke den til om det ikke blir forundringspark?

– Siden vi ikke kan si noe om hva som skjer videre, kan jeg ikke si noe om det.

Forundringsparken AS hadde i 2021 et underskudd på 449.000 kroner. Ifølge brevet av 22. august mener Forundringsparken AS at de har rett til å si opp festeavtalen med kommunen under forutsetning av at de kjøper eiendommen. I brevet sier selskapet opp festeavtalen og erklærer at de har rett på å kjøpe tomta.

Ifølge Fædrelandsvennen er Lyngdal kommune uenige i noe av argumentasjonen til selskapet, men trenger mer tid på å svare.

KVS Lyngdal
Siden 2011 har brødrene Gaute og Stig Ubostad jobbet med å realisere en familiepark i Lyngdal som kan bli en attraksjon som kan trekke barnefamilier til hele Lister-regionen.

Parken bygges noen hundre meter fra den ImF-eide skolen KVS Lyngdal. Rektor Ståle Andersen opplyste til sambåndet.no den 20. juli 2019 at skolen hadde avtalt å selge 50 dekar til parken.

– Det er dumt for turismen i Lyngdal at det ikke blir noe av parken. Jeg tenker det er et godt og spenstig initiativ. Men for KVS Lyngdal betyr det ikke så mye, sier Andersen.

Petter Olsen har bidratt til denne artikkelen.

ANKESAK: Päivi Räsänen bærer kristen lære på sine skuldre når hun igjen må innta tiltalebenken i Helsingfors. FOTO: Den finske regjeringen/Flickr

Kristendommen på tiltalebenken i Finland

/2 Kommentarer/i , /av

ANALYSE Aktoratet klarte ikke å bevise at Päivi Räsänen hadde sagt eller skrevet noe ulovlig. I ankesaken vil anklagerne derfor be retten om å kriminalisere selve det kristne dogmet om synd.

Kl. 09 torsdag 31. august må den kristne politikeren, som for øvrig nylig ble gjenvalgt til riksdagen, igjen møte i retten. Påtalemyndigheten anket den blanke frifinnelsen av Räsänen i Helsingfors tingrett 30. mars i fjor. Ankesaken skulle egentlig ha startet 22. august i år, men ble utsatt med en uke etter anmodning fra aktoratet.

Det var en luthersk prest, Harri Meronen, som opprinnelig politianmeldte Päivi Räsänen. Etter flere lange avhør av den tidligere finske innenriksministeren innstilte politijuristene på å avslutte saken uten etterforskning. Politiet uttalte at etterforskning ikke kunne brukes som en kanal for å kritisere «frie religiøse meninger og verdier, selv om de ble oppfattet som forstyrrende og upassende». Juristen henviste varsleren (Meronen) til å respondere på Räsänens uttalelser ved å debattere, publisere og diskutere dem på de ulike plattformene i det sivile samfunn.

«Etnisk agitasjon»

Statsadvokaten var imidlertid av motsatt oppfatning. Det ble tatt ut tiltale med hjemmel i lov om etnisk agitasjon, seksjon ti om krigskriminalitet og forbrytelser mot menneskeheten (!). Her heter det (alle sitater er fritt oversatt fra engelsk) at «en person som gjør tilgjengelig for allmennheten (…), eller holder tilgjengelig for allmennheten, et synspunkt eller annet budskap der en bestemt gruppe blir truet, ærekrenket eller fornærmet, skal dømmes for etnisk agitasjon til bot eller fengsel i inntil to år».

Det ble tatt ut tiltale med hjemmel i lov om etnisk agitasjon, seksjon ti om krigskriminalitet og forbrytelser mot menneskeheten

Aktor prøvde å bevise at Räsänen hadde sagt i et radiointervju at homoseksualitet er en genetisk degenerasjon (negativ biologisk utvikling, min anm.) som må behandles, at Gud ikke skapte homoseksuelle, at homoseksuelle har lavere verdi enn andre mennesker, og at de av natur har anlegg for pedofil barnemishandling. Retten kunne ikke finne i det framlagte materialet at Päivi Räsänen hadde sagt noe av dette.

Avviste aktors påstander

Den finske teologen, apologeten og radiomannen Pasi Turunen fulgte rettssaken. På et seminar under European Leadership Forum (ELF) i mai 2022 forklarte han at Räsänen var blitt spurt av programlederen for radiosendingen om hun mente homoseksualitet kunne være genetisk. Hun svarte at det ikke er bevist at homoseksualitet er forårsaket av, eller bestemt av, gener, men at selv om det skulle være tilfelle, betyr det ikke at homoseksualitet er en normal oppførsel.

POLEN: Teologen Pasi Turunen hadde seminar om Räsänen-saken på European Leadership Forum i mai 2022. FOTO: PETTER OLSEN

Etter å ha lyttet til programmet avviste de fire dommerne aktors påstand om at Päivi Räsänen hadde sagt noe om degenerasjon, som hun var anklaget for. Dommerne fastslo videre at Räsänen heller ikke hadde sagt at homoseksuelle ikke er skapt av Gud slik som heteroseksuelle er. Den finske politikerens religiøse synspunkt om at homoseksuelle handlinger er synd, betyr ikke det samme som å si at homoseksuelle ikke er Guds skapninger, fastslo retten.

Synd

Førsteamanuensis ved Universitet i Helsingfors, Timo Eskola, har studert påtalemyndighetens 26 sider lange ankeskrift. Han mener at det er nettopp syndskonseptet aktoratet nå vil bygge ankesaken på. Ettersom tingretten allerede har avvist at det Päivi Räsänen har sagt eller skrevet, er ulovlig, må anklagen rettes inn mot hennes religiøse synspunkter.

Dersom dette argumentet skulle vinne fram, blir den kristne kirkes forståelse av synd ulovlig i Finland

Aktoratet vil hevde at selv om den kristne politikeren ikke fornærmer individuelle homoseksuelle personer, eller sier at de er mindreverdige, så er det å si at homoseksuelle handlinger er synd, i seg selv støtende og fratar homoseksuelle personer deres menneskelige verdighet.

Dersom dette argumentet skulle vinne fram, blir altså den kristne kirkes forståelse av synd ulovlig i Finland. – At dette er del av kristen lære, fjerner ikke det nedverdigende aspektet, hevder aktoratet i ankeskriftet.

Med andre ord forventes det at den kristne kirke forandrer sin to tusenårige lære om seksuelt samliv, og hvem vet hva som blir det neste innen kristen lære som blir forsøkt kriminalisert.

Ideologisk

Eskola, som underviser i Det nye testamentet, mener statsadvokatembetet går etter Päivi Räsänen av ideologiske og anti-religiøse grunner. Aktoratet forsøker å gjøre radikal kjønnsideologi – om at kjønn er flytende og knyttet til følelser i stedet for biologi – til et prinsipp som de mener ensidig skal ligge bak tolkningen av straffeloven.

Klassisk kristen lære, som Räsänen står for, går imot denne postmoderne tenkningen om kjønn, og anklagerne mener den kristne politikerens holdning dermed er klanderverdig. I tillegg legger aktoratet til grunn det marxistiske samfunnssynet om at grupper i befolkningen, ofte inndelt etter seksualitet (LHBT), er undertrykte ofre som må få sin konfliktsøkende forståelse av seg selv beskyttet av samfunnet.

Kristendommen

For få tiår siden var det kristendommen som formet menneskers selvbilde. Men fordi den har normer for seksualiteten og lærer at seksuelt samliv tilhører ekteskapet mellom én mann og én kvinne, er kristendommen blitt en fiende for offergruppene som ikke kan gis rom i offentligheten. Ut fra dette kommer for øvrig også kanselleringskulturen, som Eskola mener aktoratet blir en del av.

Kristendommen er blitt en fiende for offergruppene som ikke kan gis rom i offentligheten

Oppsummert mener dermed aktoratet at den kristne læren, seksualmoral inkludert, må fordømmes, fordi den oppfattes støtende av LHBT-grupper i befolkningen. «Religiøse ytringer må holde seg innenfor kravene i lovverket til ikke-diskriminering», heter det eksempelvis i ankeskriftet.

På ELF i mai i fjor refererte da også Pasi Turunen aktor på følgende måte i forkant av den første rettssaken: «Du har lov til å sitere fra Bibelen, men du har ikke lov til å være enig i det den sier.»

Presedens

Førsteamanuensis Timo Eskola mener aktoratet tenker slik at om det ikke kan påvises ærekrenkelse eller fornærmelse i Räsänens direkte uttalelser, ligger det hatprat mellom setningene. «Rent faktiske uttalelser kan være ganske ærekrenkende», hevdes det eksempelvis i ankeskriftet.

Dersom appelldomstolen, i motsetning til tingretten, går med på en slik ideologisk argumentasjon fra aktors side, blir den lutherske kirke kriminalisert. Det er med andre ord mye som står på spill når retten settes torsdag. Og en fellende dom kan skape presedens i store deler av den vestlige verden.

Også publisert på dagen.no 30.08.23 og i Dagens papiravis 31.08.23.

FEST: Florvåg bedehus feirer 100 år. FOTO: Privat

En 100-årsjubilant ser tilbake og fremover

/0 Kommentarer/i , /av

Florvåg bedehus på Askøy har feiret 100-årsjubileum. Det begynte med forening. I dag er det Indremisjonsforsamlingen Askøy, der en liten flokk har sitt åndelige hjem.

Formann Aslak Lauvrak i Indremisjonsforsamlingen Askøy er fornøyd med Florvåg bedehus sin 100-årsjubileumsfest som var lørdag 19. august.

– Det ble en veldig flott fest, og det var representanter fra de aller fleste av lokale forsamlinger på øya. Da vi var ferdig om kvelden, var vi slitne, men utrolig takknemlige for festen. Så vi ser tilbake på en flott opplevelse, sier Lauvrak til sambåndet.no.

Festen

Han forteller at det var nær 60 festdeltagere. Sanggruppen Evangelis fra Nordre Haugland deltok med sang, Ole Abel Sveen var festtaler, og ordfører Siv Høgtun representerte kommunen. ImF var representert ved daglig leder Anja Ulveseth Heggen.

Tilbakeblikk på de 100 årene og en gjennomgang av historien var også en del av programmet. Historien begynner med et referat fra innvielsen i 1923 som sto i Dagen.

SANG: Sanggruppen Evangelis fra Nordre Haugland deltar med sang. FOTO: Privat

Historien

– Helt fra begynnelsen av tok de kontakt med Bergens Indremisjon og spurte om de kunne skaffe talere til bedehuset i Florvåg, og det svarte de ja på. Florvåg ble en lokalforening av Bergens Indremisjon, og samarbeidet varte helt til 1989, forteller Lauvrak.

I begynnelsen fungerte bedehuset også som skole. Folketallet på Askøy vokste kraftig. Før var Erdal og Florvåg en skolekrets, men så ble Florvåg skilt ut, og bedehuset ble brukt som skole fra 1923 til skolehuset i Florvåg ble bygget i 1933. Også fra 1980 til 1989 ble bedehuset utleid til bruk for skolen i Florvåg.

FESTTALE: Ole Abel Sveen holder festtale. FOTO: Privat

Lauvrak nevner også at det i 1933/34 var stor vekkelse på Florvåg. Da kom mange mennesker med, og det ble dannet Florvåg Kristelige Ungdomsforening og en sangforening i 1936.

– Begge varte til midt på 60-tallet, sier Lauvrak.

Forsamling

Den 23. oktober 2005 ble det besluttet at foreningen Florvåg Indremisjon skulle avvikles, og Indremisjonsforsamlingen Askøy ble dannet i stedet.

– Grunnen til at vi startet opp igjen, var at det nesten ikke var medlemmer igjen i Florvåg Indremisjon som gikk på møtene, og vi bestemte oss for å gå videre som en ny forsamling, forklarer Lauvrak.

– Hvordan har det gått etter at dere ble forsamling?

– Det er tretten registrerte medlemmer, så vi er en liten forsamling, men vi har et veldig bra fellesskap. På et vanlig søndagsmøte er det cirka femten stykker som møtes. Dette er vårt åndelige hjem, og vi har det veldig fint med hverandre. Vi er en liten forsamling uten tilvekst, men vi står på så lenge vi kan.

INNVIELSE: Bilde fra innvielsesdagen i 1923.

Forsamlingen har møter hver søndag klokken 11.00 og bønnemøte annenhver tirsdag klokken 19.30, og den har samarbeid med Nordre Haugland Indremisjon om en møteuke.

I DAG: Florvåg bedehus i 2023. FOTO: Privat

Fremtiden

– Hva tenker dere fremover med tanke på å nå den unge generasjonen?

– Vi tenker at det er en sak Gud får jobbe med, og at arbeidet ligger i Guds hånd. Vi er et bønnefolk, og vi ber hele tiden om at det må skje en fornyelse. Det har vi lagt fra oss, og det ligger i Guds hånd, sier Aslak Lauvrak.

FINNMARK: En av leirdeltakerne holder andakt i et barnelag i Vestre Jakobselv. FOTO: LEO KJÆR

Rapport: Leir med to unike trekk

/0 Kommentarer/i , /av

I begynnelsen av august i fjor hadde jeg vært på Vitne-Finnmark sin aller første leir, nå har jeg vært på leir nr. 2.

To ting gjør denne leiren litt annerledes enn andre leirer. For det første bidrar deltakerne i løpet av leiren med eksempelvis tale, sang, musikk, andakter og vitnesbyrd. For det andre er leiren i Finnmark. Det er to ganske unike ting! Sist år var vi i Indre- og Vest-Finnmark, i år ble det i Øst-Finnmark i Vestre Jakobselv. 

Deltakernes bidrag skjer på utreiser som arrangeres under leiren. Det er to utreisedager hvor det arrangeres møter, husmøter og barnelag på forskjellige plasser i «nær»-området. Denne gangen ble det utreiser til Vardø, Vadsø, Vestre Jakobselv, Nesseby, Tana Bru, Austertana og Polmak.  

Utreise

På utreisene er det deltakerne som står for store deler av opplegget, og det er stort å se hvordan ungdommene møter det å bli utfordret på denne måten. Noen er vant med å si noe om Jesus, mens andre sjelden eller aldri sier noe om troen sin. En slik leir er en fantastisk mulighet og gir en god og trygg ramme for å dele troen! På en av disse utreisene var det noen som hadde andakt for aller første gang. Er ikke det utrolig flott? Vår bønn er at Gud kan bruke opplevelsene fra leiren til å fylle oss alle med frimodighet og tro! 

En del av utreisene består av middagsbesøk hos de hellige, vi innbys til middag og får dele liv og tro rundt middagsbordet. Det har vært en så stor velsignelse! Det er fantastisk å kjenne på søskenkjærligheten og det vi har i lag i troen på Jesus! På den måten får leirdeltakerne møte kristne i området, høre deres historie og bli kjent med hvordan det er å leve i troen på Jesus i området. Vi får del i gleder og sorger og nøden som ligger på hjertene, og det er så spennende hva det kan få gjøre i hjertene til ungdommene! 

Konsept

Jeg har tenkt litt på at konseptet med leiren er noe som også kan fungere andre steder i vårt land. Vi har ikke tatt patent på noe, så bare vær frimodig! Vårt land trenger Jesus, og vår bønn er at dette arbeidet kan være med og gi frukt i Guds rike. Vi trenger å utfordre ungdommen til å dele troen, at de kan få åpnet øynene for at det er behov for kristne rundt om på både små og store plasser, at de kan få møte kristne som står i tjenesten på slike steder, og at det kan inspirere dem! 

Noen av målene til Vitne-Finnmark er dette: At mennesker blir kjent med misjonsarbeidet i Finnmark. Mennesker får et hjerte for Finnmark. Mennesker får et kall til Finnmark og blir en aktiv del av misjonsarbeidet. Dette er med på å gjøre dette arbeidet veldig spennende!  

Med ledere og deltakere var vi totalt 28 stk. på leir disse dagene. Det ble et rikt og godt fellesskap, og det er stort for oss at vi ble så mange. Be for oss alle at Gud kan få bruke det vi var sammen om, til noe stort i Sitt rike! 

LEIR: Fra familiemøte i Vestre Jakobselv. Foto: Håkon Garvo

Seminar

Deltakerne på leiren fikk også sitte og ta imot: Vi hadde noen gode og sterke seminar. Elizabeth Wikman, som bor i Vardø med familien, delte om hvordan Gud hadde ledet dem til Vardø og hvordan de får lov å vandre i Herrens plan. Det var trosstyrkende å høre hennes historie og vitnesbyrdet om at Gud er med! Videre hadde vi «en ærlig panelsamtale»: Sofie Yri Aaberg, Øyvind Kjelling og Sindre Asser Netland Nilssen delte fra deres liv. Både om det som er godt og om det som kan være tungt i livet som kristen i Finnmark. Vi ber om at det som ble delt i panelsamtalen og fra Elizabeth, får gjøre noe med hjertene! 

Thor Fremmegaard, lærer ved Fjellheim Bibelskole, var i år også med som taler, og det er vi utrolig takknemlig for. Det er ikke alle som kjører over 750 km for å tale! Må Herren velsigne det han fikk dele og velsigne Thor rikt for at han var med oss på leir! 

Høst

Vi er takknemlig for alle som ber for Finnmark og for Vitne-Finnmark. Husk på de hellige, husk på arbeidere i Guds rikes arbeid og be om at Jesus kan få gjøre noe stort i nord! 

Joh 4,35–36: «Dere sier: Ennå er det fire måneder til innhøstingen. Men jeg sier dere: Løft blikket og se på markene! De står alt hvite mot høst. Den som høster, får sin lønn og samler inn grøde for det evige liv, slik at den som sår og den som høster, kan glede seg sammen.» 

Matteus 9,37–38: Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» 

Rapporten fra leiren er skrevet av Håkon Garvo, som er kretsleder i Finnmark Indremisjon.  

Også publisert 28. august: Sambåndet-redaktøren svarer Vårt Land (i kommentarfeltet nederst i lenken).