OPPLEVELSE: Museumsbygget i Forundringsparken står tomt. Bildet er fra juli 2021. FOTO: PETTER OLSEN

Usikkert for forundringspark i Lyngdal

/0 Kommentarer/i , /av

Det er blitt enda mer usikkert om planene om Anne Cath. Vestlys forundringspark vil bli realisert. Parken vil eventuelt bli nærmeste nabo til KVS Lyngdal.

23. september 2022 skrev sambåndet.no at styret i Forundringsparken AS har besluttet å sette prosjektet på vent. Nesten et år senere er det anlagt veier og et par bygg er ferdige, ellers preges området av nakne betongvegger og grunnmurer.

Festeavtale

Lyngdal kommune tok i 2021 opp et lån på 7,5 millioner kroner for å kjøpe den over 70 mål tomta der Anne Cath. Vestlys forundringspark etter planen skulle bygges. Forundringsparken AS har en festeavtale med kommunen.

Ifølge regionavisen Fædrelandsvennen 25.08.2023 skal prosjektet nå være droppet helt, og det er strid om tomta. I et brev datert 22. august, som også sambåndet.no har fått innsyn i, framgår det at kommunen, den 7. juli, sendte varsel til Forundringsparken AS om å heve festeavtalen.

I brevet av 22. august skriver advokat Øyvind Sund på vegne av Forundringsparken AS: «Begrunnelsen for å heve avtalen opplyses å være at Forundringsparken AS, ved å varsle om at museum og park ikke kan ferdigstilles som planlagt, har brutt en nødvendig betingelse for festeavtalen.»

Krevende
– Det er veldig krevende, og det ser vanskelig ut nå. Pr i dag er det ikke avgjort noe om prosjektet, sier styremedlem Arne Marthinsen i Forundringsparken AS til sambåndet.no.

Ifølge Brønnøysundregistrene 24. april i år er han eneste gjenværende styremedlem i selskapet. Arnt Gaute Ubostad er styrets leder.

Fædrelandsvennen var til stede i formannskapsmøtet i Lyngdal kommune 24. august. I artikkelen publisert dagen etter, lød tittelen slik: «Ga opp fornøyelsespark. Nå vil de kapre tomta».

– Det stemmer altså ikke som det sto i tittelen i artikkelen i Fedrelandsvennen 25.08.2023 – «Ga opp fornøyelsespark»? Dere har ikke gitt opp parken?

– Så lenge vi ikke er konkurs og ikke har lagt ned selskapet, jobbes det for at det skal bli best mulig løsning for alle parter, kreditorer og andre involverte, svarer Marthinsen.

Tomta

– Dere vil kjøpe tomta. Hva vil dere bruke den til om det ikke blir forundringspark?

– Siden vi ikke kan si noe om hva som skjer videre, kan jeg ikke si noe om det.

Forundringsparken AS hadde i 2021 et underskudd på 449.000 kroner. Ifølge brevet av 22. august mener Forundringsparken AS at de har rett til å si opp festeavtalen med kommunen under forutsetning av at de kjøper eiendommen. I brevet sier selskapet opp festeavtalen og erklærer at de har rett på å kjøpe tomta.

Ifølge Fædrelandsvennen er Lyngdal kommune uenige i noe av argumentasjonen til selskapet, men trenger mer tid på å svare.

KVS Lyngdal
Siden 2011 har brødrene Gaute og Stig Ubostad jobbet med å realisere en familiepark i Lyngdal som kan bli en attraksjon som kan trekke barnefamilier til hele Lister-regionen.

Parken bygges noen hundre meter fra den ImF-eide skolen KVS Lyngdal. Rektor Ståle Andersen opplyste til sambåndet.no den 20. juli 2019 at skolen hadde avtalt å selge 50 dekar til parken.

– Det er dumt for turismen i Lyngdal at det ikke blir noe av parken. Jeg tenker det er et godt og spenstig initiativ. Men for KVS Lyngdal betyr det ikke så mye, sier Andersen.

Petter Olsen har bidratt til denne artikkelen.

ANKESAK: Päivi Räsänen bærer kristen lære på sine skuldre når hun igjen må innta tiltalebenken i Helsingfors. FOTO: Den finske regjeringen/Flickr

Kristendommen på tiltalebenken i Finland

/2 Kommentarer/i , /av

ANALYSE Aktoratet klarte ikke å bevise at Päivi Räsänen hadde sagt eller skrevet noe ulovlig. I ankesaken vil anklagerne derfor be retten om å kriminalisere selve det kristne dogmet om synd.

Kl. 09 torsdag 31. august må den kristne politikeren, som for øvrig nylig ble gjenvalgt til riksdagen, igjen møte i retten. Påtalemyndigheten anket den blanke frifinnelsen av Räsänen i Helsingfors tingrett 30. mars i fjor. Ankesaken skulle egentlig ha startet 22. august i år, men ble utsatt med en uke etter anmodning fra aktoratet.

Det var en luthersk prest, Harri Meronen, som opprinnelig politianmeldte Päivi Räsänen. Etter flere lange avhør av den tidligere finske innenriksministeren innstilte politijuristene på å avslutte saken uten etterforskning. Politiet uttalte at etterforskning ikke kunne brukes som en kanal for å kritisere «frie religiøse meninger og verdier, selv om de ble oppfattet som forstyrrende og upassende». Juristen henviste varsleren (Meronen) til å respondere på Räsänens uttalelser ved å debattere, publisere og diskutere dem på de ulike plattformene i det sivile samfunn.

«Etnisk agitasjon»

Statsadvokaten var imidlertid av motsatt oppfatning. Det ble tatt ut tiltale med hjemmel i lov om etnisk agitasjon, seksjon ti om krigskriminalitet og forbrytelser mot menneskeheten (!). Her heter det (alle sitater er fritt oversatt fra engelsk) at «en person som gjør tilgjengelig for allmennheten (…), eller holder tilgjengelig for allmennheten, et synspunkt eller annet budskap der en bestemt gruppe blir truet, ærekrenket eller fornærmet, skal dømmes for etnisk agitasjon til bot eller fengsel i inntil to år».

Det ble tatt ut tiltale med hjemmel i lov om etnisk agitasjon, seksjon ti om krigskriminalitet og forbrytelser mot menneskeheten

Aktor prøvde å bevise at Räsänen hadde sagt i et radiointervju at homoseksualitet er en genetisk degenerasjon (negativ biologisk utvikling, min anm.) som må behandles, at Gud ikke skapte homoseksuelle, at homoseksuelle har lavere verdi enn andre mennesker, og at de av natur har anlegg for pedofil barnemishandling. Retten kunne ikke finne i det framlagte materialet at Päivi Räsänen hadde sagt noe av dette.

Avviste aktors påstander

Den finske teologen, apologeten og radiomannen Pasi Turunen fulgte rettssaken. På et seminar under European Leadership Forum (ELF) i mai 2022 forklarte han at Räsänen var blitt spurt av programlederen for radiosendingen om hun mente homoseksualitet kunne være genetisk. Hun svarte at det ikke er bevist at homoseksualitet er forårsaket av, eller bestemt av, gener, men at selv om det skulle være tilfelle, betyr det ikke at homoseksualitet er en normal oppførsel.

POLEN: Teologen Pasi Turunen hadde seminar om Räsänen-saken på European Leadership Forum i mai 2022. FOTO: PETTER OLSEN

Etter å ha lyttet til programmet avviste de fire dommerne aktors påstand om at Päivi Räsänen hadde sagt noe om degenerasjon, som hun var anklaget for. Dommerne fastslo videre at Räsänen heller ikke hadde sagt at homoseksuelle ikke er skapt av Gud slik som heteroseksuelle er. Den finske politikerens religiøse synspunkt om at homoseksuelle handlinger er synd, betyr ikke det samme som å si at homoseksuelle ikke er Guds skapninger, fastslo retten.

Synd

Førsteamanuensis ved Universitet i Helsingfors, Timo Eskola, har studert påtalemyndighetens 26 sider lange ankeskrift. Han mener at det er nettopp syndskonseptet aktoratet nå vil bygge ankesaken på. Ettersom tingretten allerede har avvist at det Päivi Räsänen har sagt eller skrevet, er ulovlig, må anklagen rettes inn mot hennes religiøse synspunkter.

Dersom dette argumentet skulle vinne fram, blir den kristne kirkes forståelse av synd ulovlig i Finland

Aktoratet vil hevde at selv om den kristne politikeren ikke fornærmer individuelle homoseksuelle personer, eller sier at de er mindreverdige, så er det å si at homoseksuelle handlinger er synd, i seg selv støtende og fratar homoseksuelle personer deres menneskelige verdighet.

Dersom dette argumentet skulle vinne fram, blir altså den kristne kirkes forståelse av synd ulovlig i Finland. – At dette er del av kristen lære, fjerner ikke det nedverdigende aspektet, hevder aktoratet i ankeskriftet.

Med andre ord forventes det at den kristne kirke forandrer sin to tusenårige lære om seksuelt samliv, og hvem vet hva som blir det neste innen kristen lære som blir forsøkt kriminalisert.

Ideologisk

Eskola, som underviser i Det nye testamentet, mener statsadvokatembetet går etter Päivi Räsänen av ideologiske og anti-religiøse grunner. Aktoratet forsøker å gjøre radikal kjønnsideologi – om at kjønn er flytende og knyttet til følelser i stedet for biologi – til et prinsipp som de mener ensidig skal ligge bak tolkningen av straffeloven.

Klassisk kristen lære, som Räsänen står for, går imot denne postmoderne tenkningen om kjønn, og anklagerne mener den kristne politikerens holdning dermed er klanderverdig. I tillegg legger aktoratet til grunn det marxistiske samfunnssynet om at grupper i befolkningen, ofte inndelt etter seksualitet (LHBT), er undertrykte ofre som må få sin konfliktsøkende forståelse av seg selv beskyttet av samfunnet.

Kristendommen

For få tiår siden var det kristendommen som formet menneskers selvbilde. Men fordi den har normer for seksualiteten og lærer at seksuelt samliv tilhører ekteskapet mellom én mann og én kvinne, er kristendommen blitt en fiende for offergruppene som ikke kan gis rom i offentligheten. Ut fra dette kommer for øvrig også kanselleringskulturen, som Eskola mener aktoratet blir en del av.

Kristendommen er blitt en fiende for offergruppene som ikke kan gis rom i offentligheten

Oppsummert mener dermed aktoratet at den kristne læren, seksualmoral inkludert, må fordømmes, fordi den oppfattes støtende av LHBT-grupper i befolkningen. «Religiøse ytringer må holde seg innenfor kravene i lovverket til ikke-diskriminering», heter det eksempelvis i ankeskriftet.

På ELF i mai i fjor refererte da også Pasi Turunen aktor på følgende måte i forkant av den første rettssaken: «Du har lov til å sitere fra Bibelen, men du har ikke lov til å være enig i det den sier.»

Presedens

Førsteamanuensis Timo Eskola mener aktoratet tenker slik at om det ikke kan påvises ærekrenkelse eller fornærmelse i Räsänens direkte uttalelser, ligger det hatprat mellom setningene. «Rent faktiske uttalelser kan være ganske ærekrenkende», hevdes det eksempelvis i ankeskriftet.

Dersom appelldomstolen, i motsetning til tingretten, går med på en slik ideologisk argumentasjon fra aktors side, blir den lutherske kirke kriminalisert. Det er med andre ord mye som står på spill når retten settes torsdag. Og en fellende dom kan skape presedens i store deler av den vestlige verden.

Også publisert på dagen.no 30.08.23 og i Dagens papiravis 31.08.23.

FEST: Florvåg bedehus feirer 100 år. FOTO: Privat

En 100-årsjubilant ser tilbake og fremover

/0 Kommentarer/i , /av

Florvåg bedehus på Askøy har feiret 100-årsjubileum. Det begynte med forening. I dag er det Indremisjonsforsamlingen Askøy, der en liten flokk har sitt åndelige hjem.

Formann Aslak Lauvrak i Indremisjonsforsamlingen Askøy er fornøyd med Florvåg bedehus sin 100-årsjubileumsfest som var lørdag 19. august.

– Det ble en veldig flott fest, og det var representanter fra de aller fleste av lokale forsamlinger på øya. Da vi var ferdig om kvelden, var vi slitne, men utrolig takknemlige for festen. Så vi ser tilbake på en flott opplevelse, sier Lauvrak til sambåndet.no.

Festen

Han forteller at det var nær 60 festdeltagere. Sanggruppen Evangelis fra Nordre Haugland deltok med sang, Ole Abel Sveen var festtaler, og ordfører Siv Høgtun representerte kommunen. ImF var representert ved daglig leder Anja Ulveseth Heggen.

Tilbakeblikk på de 100 årene og en gjennomgang av historien var også en del av programmet. Historien begynner med et referat fra innvielsen i 1923 som sto i Dagen.

SANG: Sanggruppen Evangelis fra Nordre Haugland deltar med sang. FOTO: Privat

Historien

– Helt fra begynnelsen av tok de kontakt med Bergens Indremisjon og spurte om de kunne skaffe talere til bedehuset i Florvåg, og det svarte de ja på. Florvåg ble en lokalforening av Bergens Indremisjon, og samarbeidet varte helt til 1989, forteller Lauvrak.

I begynnelsen fungerte bedehuset også som skole. Folketallet på Askøy vokste kraftig. Før var Erdal og Florvåg en skolekrets, men så ble Florvåg skilt ut, og bedehuset ble brukt som skole fra 1923 til skolehuset i Florvåg ble bygget i 1933. Også fra 1980 til 1989 ble bedehuset utleid til bruk for skolen i Florvåg.

FESTTALE: Ole Abel Sveen holder festtale. FOTO: Privat

Lauvrak nevner også at det i 1933/34 var stor vekkelse på Florvåg. Da kom mange mennesker med, og det ble dannet Florvåg Kristelige Ungdomsforening og en sangforening i 1936.

– Begge varte til midt på 60-tallet, sier Lauvrak.

Forsamling

Den 23. oktober 2005 ble det besluttet at foreningen Florvåg Indremisjon skulle avvikles, og Indremisjonsforsamlingen Askøy ble dannet i stedet.

– Grunnen til at vi startet opp igjen, var at det nesten ikke var medlemmer igjen i Florvåg Indremisjon som gikk på møtene, og vi bestemte oss for å gå videre som en ny forsamling, forklarer Lauvrak.

– Hvordan har det gått etter at dere ble forsamling?

– Det er tretten registrerte medlemmer, så vi er en liten forsamling, men vi har et veldig bra fellesskap. På et vanlig søndagsmøte er det cirka femten stykker som møtes. Dette er vårt åndelige hjem, og vi har det veldig fint med hverandre. Vi er en liten forsamling uten tilvekst, men vi står på så lenge vi kan.

INNVIELSE: Bilde fra innvielsesdagen i 1923.

Forsamlingen har møter hver søndag klokken 11.00 og bønnemøte annenhver tirsdag klokken 19.30, og den har samarbeid med Nordre Haugland Indremisjon om en møteuke.

I DAG: Florvåg bedehus i 2023. FOTO: Privat

Fremtiden

– Hva tenker dere fremover med tanke på å nå den unge generasjonen?

– Vi tenker at det er en sak Gud får jobbe med, og at arbeidet ligger i Guds hånd. Vi er et bønnefolk, og vi ber hele tiden om at det må skje en fornyelse. Det har vi lagt fra oss, og det ligger i Guds hånd, sier Aslak Lauvrak.

FINNMARK: En av leirdeltakerne holder andakt i et barnelag i Vestre Jakobselv. FOTO: LEO KJÆR

Rapport: Leir med to unike trekk

/0 Kommentarer/i , /av

I begynnelsen av august i fjor hadde jeg vært på Vitne-Finnmark sin aller første leir, nå har jeg vært på leir nr. 2.

To ting gjør denne leiren litt annerledes enn andre leirer. For det første bidrar deltakerne i løpet av leiren med eksempelvis tale, sang, musikk, andakter og vitnesbyrd. For det andre er leiren i Finnmark. Det er to ganske unike ting! Sist år var vi i Indre- og Vest-Finnmark, i år ble det i Øst-Finnmark i Vestre Jakobselv. 

Deltakernes bidrag skjer på utreiser som arrangeres under leiren. Det er to utreisedager hvor det arrangeres møter, husmøter og barnelag på forskjellige plasser i «nær»-området. Denne gangen ble det utreiser til Vardø, Vadsø, Vestre Jakobselv, Nesseby, Tana Bru, Austertana og Polmak.  

Utreise

På utreisene er det deltakerne som står for store deler av opplegget, og det er stort å se hvordan ungdommene møter det å bli utfordret på denne måten. Noen er vant med å si noe om Jesus, mens andre sjelden eller aldri sier noe om troen sin. En slik leir er en fantastisk mulighet og gir en god og trygg ramme for å dele troen! På en av disse utreisene var det noen som hadde andakt for aller første gang. Er ikke det utrolig flott? Vår bønn er at Gud kan bruke opplevelsene fra leiren til å fylle oss alle med frimodighet og tro! 

En del av utreisene består av middagsbesøk hos de hellige, vi innbys til middag og får dele liv og tro rundt middagsbordet. Det har vært en så stor velsignelse! Det er fantastisk å kjenne på søskenkjærligheten og det vi har i lag i troen på Jesus! På den måten får leirdeltakerne møte kristne i området, høre deres historie og bli kjent med hvordan det er å leve i troen på Jesus i området. Vi får del i gleder og sorger og nøden som ligger på hjertene, og det er så spennende hva det kan få gjøre i hjertene til ungdommene! 

Konsept

Jeg har tenkt litt på at konseptet med leiren er noe som også kan fungere andre steder i vårt land. Vi har ikke tatt patent på noe, så bare vær frimodig! Vårt land trenger Jesus, og vår bønn er at dette arbeidet kan være med og gi frukt i Guds rike. Vi trenger å utfordre ungdommen til å dele troen, at de kan få åpnet øynene for at det er behov for kristne rundt om på både små og store plasser, at de kan få møte kristne som står i tjenesten på slike steder, og at det kan inspirere dem! 

Noen av målene til Vitne-Finnmark er dette: At mennesker blir kjent med misjonsarbeidet i Finnmark. Mennesker får et hjerte for Finnmark. Mennesker får et kall til Finnmark og blir en aktiv del av misjonsarbeidet. Dette er med på å gjøre dette arbeidet veldig spennende!  

Med ledere og deltakere var vi totalt 28 stk. på leir disse dagene. Det ble et rikt og godt fellesskap, og det er stort for oss at vi ble så mange. Be for oss alle at Gud kan få bruke det vi var sammen om, til noe stort i Sitt rike! 

LEIR: Fra familiemøte i Vestre Jakobselv. Foto: Håkon Garvo

Seminar

Deltakerne på leiren fikk også sitte og ta imot: Vi hadde noen gode og sterke seminar. Elizabeth Wikman, som bor i Vardø med familien, delte om hvordan Gud hadde ledet dem til Vardø og hvordan de får lov å vandre i Herrens plan. Det var trosstyrkende å høre hennes historie og vitnesbyrdet om at Gud er med! Videre hadde vi «en ærlig panelsamtale»: Sofie Yri Aaberg, Øyvind Kjelling og Sindre Asser Netland Nilssen delte fra deres liv. Både om det som er godt og om det som kan være tungt i livet som kristen i Finnmark. Vi ber om at det som ble delt i panelsamtalen og fra Elizabeth, får gjøre noe med hjertene! 

Thor Fremmegaard, lærer ved Fjellheim Bibelskole, var i år også med som taler, og det er vi utrolig takknemlig for. Det er ikke alle som kjører over 750 km for å tale! Må Herren velsigne det han fikk dele og velsigne Thor rikt for at han var med oss på leir! 

Høst

Vi er takknemlig for alle som ber for Finnmark og for Vitne-Finnmark. Husk på de hellige, husk på arbeidere i Guds rikes arbeid og be om at Jesus kan få gjøre noe stort i nord! 

Joh 4,35–36: «Dere sier: Ennå er det fire måneder til innhøstingen. Men jeg sier dere: Løft blikket og se på markene! De står alt hvite mot høst. Den som høster, får sin lønn og samler inn grøde for det evige liv, slik at den som sår og den som høster, kan glede seg sammen.» 

Matteus 9,37–38: Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» 

Rapporten fra leiren er skrevet av Håkon Garvo, som er kretsleder i Finnmark Indremisjon.  

Også publisert 28. august: Sambåndet-redaktøren svarer Vårt Land (i kommentarfeltet nederst i lenken).

ILLUSTRASJONSFOTO: MarcyVF/Wikimedia Commons

Vårt Lands redaktør: Snakk sant, Petter Olsen

/1 Comment/i /av

DEBATT Sambåndets ansvarlige redaktør Petter Olsen beskylder Vårt Land for å «logre» for kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i friskolesaken.

Dette er et svar fra Vårt Lands sjefredaktør, Bjørn Kristoffer Bore, på kommentaren «Gjør selvstendige valg, Bjørn Kristoffer Bore» som ble publisert på sambåndet.no 17. august (lenker åpner seg i nytt vindu). Uthevede sitater er lagt inn av redaksjonen. Se svar fra Sambåndet-redaktøren i kommentarfeltet under.

Petter Olsen publiserer sin kommentar om at Vårt Land «logrer» og «legger seg på rygg» for statsråd Brenna, samme dag som vi kritiserte den samme Brennas friskolepolitikk på lederplass. Vårt Land har i alle de år forsvart friskolenes viktige plass i Norge.

Når redaktør Olsen skriver en hel kommentar om Vårt Lands angivelige «logring» for Brenna uten å nevne avisens klare posisjon, blir dette så misvisende at det nærmer seg det løgnaktige

Når redaktør Olsen skriver en hel kommentar om Vårt Lands angivelige «logring» for Brenna uten å nevne avisens klare posisjon, blir dette så misvisende at det nærmer seg det løgnaktige. Denne typen falske forsøk på å klistre noen til et standpunkt de ikke har, bør man vokte seg for å drive med, både som kristen og redaktør.

Olsen mener Vårt Land «logrer» for Brenna fordi avisen i en tittel brukte ordet «privatskole». Olsen har rett i en ting, og det er at begrepsbruken i denne saken er politisk ladet. Denne loven har skiftet navn i takt med regjeringsskiftene.

Vårt Land er på lederplass langt mer enige med KrF enn Ap og Høyre i denne saken

Vårt Land er på lederplass langt mer enige med KrF enn Ap og Høyre i denne saken. Samtidig er det viktig for oss som avis å ha en mest mulig nøytral språkbruk i vår nyhetsjournalistikk. Det er viktig for tilliten til journalistikken.

Selv om privatskoler og friskoler er to ideologisk ladede begreper, betyr de faktisk to forskjellige ting i ordboken. En privatskole er en skole som er eid av private, kan ordboken fortelle oss, mens en friskole er en skole som utgjør et alternativ til den offentlige skolen.

Derfor er det av og til språklig mest presist å snakke om privatskoler, andre ganger er det mer presist å snakke om friskoler. I Norge er det aller fleste privatskoler friskoler, og da er som regel det det mest presise ordet. «Ideelle skoler» er et tredje begrep som også kan brukes når det er mest riktig.

Det er kritikkverdig at Sambåndets redaktør gir et grovt feilaktig bilde av Vårt Lands holdning til friskolene

Olsen skal ha ros for å ta opp et interessant språklig spørsmål, men det er kritikkverdig at Sambåndets redaktør gir et grovt feilaktig bilde av Vårt Lands holdning til friskolene. Vi kan sikkert jobbe litt med presisjonen i vår språkbruk, men Olsen bør bli mer presis i sin framstilling av andre sitt ståsted.

Sambåndet-redaktøren svarer i kommentarfeltet under over helgen.

ØKONOMI: - Jeg er redd for at mange av oss, både kristne og ikke-kristne, først og fremst tenker på vår egen lommebok når vi skal velge våre politikere, skriver journalist Brit Rønningen i denne kommentarartikkelen.

Gi meg en politiker som sier at nå har vi nok

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Det nærmer seg valg, og da kommer det gjennom vår stemmegivning fram hva som er viktigst for oss og hva og hvem vi egentlig tror på.

Dette er en kommentarartikkel der innholdet representerer forfatterens syn.

Den 11. september er det kommunestyre- og fylkestingsvalg. Politikk handler om økonomi og fordeling av begrensede ressurser. Politikerne snakker gjerne foran et valg at dette valget er et verdivalg, og at vi velgere nå har mulighet til å velge hvilke verdier vi vil skal styre samfunnet fremover.

Vi kristne ønsker gjerne at samfunnet skal preges av kristne verdier, men vi er ikke nødvendigvis enige i hva disse kristne verdiene er for noe. Vi vektlegger eller rangerer disse verdiene ulikt, og da kan en få inntrykk av at vi i grunnen ikke står for de samme verdiene.

En få inntrykk av at vi kristne ikke står for de samme verdiene

Bil og verdier
I en kommentar på vl.no 14.08.2023 tar Erling Rimehaug opp bilismen og mener at den representerer et slikt verdivalg.  For sin egen del oppsummerer han verdiene som ligger under bilismen, som individuell frihet framfor samfunnsinteresser, effektivitet framfor natur, privat komfort framfor kårene til flertallet i verden.

Om man er enig i dette, kan man spørre hvorvidt individuell frihet, effektivitet og privat komfort er mer kristne verdier enn samfunnsinteresser, natur og kårene til flertallet i verden. Man kan også spørre hvor mye natur vi er villig til å ødelegge med veibygging for at vi skal komme raskest mulig fram fra a til b. Det er et snakk om et verdivalg.

Økonomi og teologi
Den tyskfødte kostarikanske teologen og økonomen Franz Hinkelammert, som nylig døde, 92 år gammel, så på forholdet mellom økonomi og teologi. Hans Egil Offerdal ved Universitetet i Bergen skriver om Hinkelhammert i et innlegg på verdidebatt på vl.no 15.08.2023. Han nevner at et poeng for teologen og økonomen er at økonomisk teori lever i, og reproduserer, et eget «religiøst univers». Nåtidens verden er ifølge Hinkelammert styrt av det absolutte markedets religion, som krever stadig økonomisk vekst og profitt og som kan ofte natur og medmennesker dersom det kan gi økonomisk besparelse og fortjeneste.

Hinkelammert har kanskje rett i at økonomisk vekst og markedet er vår tids gud eller avgud

Utfra presentasjonen av Hinkelammerts analyse vil kanskje noen lesere avvise ham som vel venstrevridd, men han har kanskje rett i at økonomisk vekst og markedet er vår tids gud eller avgud.

Aldri nok

Ved lokalvalg vil vi gjerne at kommune- og fylkespolitikerne skal sørge for flere arbeidsplasser, flere boliger, flere veier, flere sykehjemsplasser, flere barnehager, bedre skole og bedre kollektivtilbud, for bare å nevne noe. Og vi vil ha økt lønn og mer i pensjon. Vi får liksom aldri nok og blir liksom aldri fornøyde. Vårt økonomiske system hadde kanskje kollapset hvis vi var fornøyde og takknemlige.

Hadde den økonomiske veksten enda ført til bedre fordeling, at veksten gikk til dem som ikke har nok, men den gjør visst ikke det. Forskningen til Rolf Aaberg i SSB (Statistisk sentralbyrå) viser at inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser. Forklaringen er at statistikken bare tar med inntekt som er rapportert i de personlige skattemeldingene. I et intervju nrk.no hadde med Aaberg for to år siden, går det frem at en av fem kroner går til den rikeste ene prosenten i Norge.

Valg
Det er nesten så jeg kvir meg for å si det, men jeg har lyst til å stemme på de politikerne som våger å si til oss velgere at nordmenn generelt har mer enn nok nå, og at vi trenger å redusere forbruket vårt. Og for at vi skal få det til, så vil vi love dere velgere blod, svette og tårer heller enn mer penger til mer unødvendig forbruk.

Gi meg politikere som utfordrer oss til å se utover vår egen lommebok og navle!

Gi meg politikere som utfordrer oss til å se utover vår egen lommebok og navle! Men jeg tviler på at slike politikere har en sjanse til å bli valgt. Jeg er redd for at mange av oss, både kristne og ikke-kristne, først og fremst tenker på vår egen lommebok når vi skal velge våre politikere, og at vi stemmer på de politikerne som lover fortsatt økonomisk vekst, i stedet for å stemme på politikere som sier at vi må endre vår levemåte for at våre medmennesker andre steder på kloden skal ha et livsgrunnlag, og at våre barn og barnebarn kan ha en fremtid.

Vekst

Ideen om at vi må ha økonomisk vekst er så rotfestet at det er vanskelig å tenke seg et alternativ til det. Selv med en sommer hvor Europa og Norge virkelig har kjent på at natur- og klimakrisen er reell, sliter vi med å se at disse krisene henger sammen med vår jakt på økonomisk vekst, og vi lever og fortsetter å reise som om ingen ting har skjedd, selv om prisene på energi og mat har økt på grunn av krigen i Ukraina.

Ifølge Avinors tall var det i mars i år en økning på 21 prosent i flytrafikken sammenlignet med mars 2022, men det er fortsatt lavere trafikk sammenlignet med 2019, før koronapandemien.

Gullkalven
Det er som om vi danser rundt gullkalven, som israelittene gjorde da de ikke kunne se Gud og måtte vente på at Moses kom ned fra fjellet. De stolte ikke på at Gud ville sørge for dem. De gjorde (og vi gjør?) det motsatte av det forfatteren av Hebreerbrevet oppfordrer og oppmuntrer til i Hebr 13,5-6: «La ikke kjærlighet til penger styre livet, men nøy dere med det dere har. For Gud har sagt: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke. Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre meg?»

Vi klarer ikke å slutte å danse rundt gullkalven, men vi er ikke alene i våre forsøk på å slutte

Det er selvfølgelig ikke lett det å ikke la pengene styre livet og ikke la dem få den plassen som Gud skal ha. Men som kristne vet vi at vi er ikke alene i den kampen. Jesus viser oss at vi er elsket av Gud og forteller i Bergprekenen at vi derfor ikke trenger å bekymre oss for maten, klærne og morgendagen, og derfor kan vi elske Gud og vår neste som oss selv. Han vet at dette klarer vi ikke alene.

Vi klarer ikke å slutte å danse rundt gullkalven, men vi er ikke alene i våre forsøk på å slutte. Han er med oss, og vi har hverandre. Så får hver enkelt av oss finne ut hvordan dette skal påvirke vår stemmegivning ved det kommende kommunestyre- og fylkestingsvalget. Godt valg!

SOTRA: Rektor Andreas Evensen kan glede seg over at Bildøy bibelskole har passert 100 studenter. Bildet er fra april. FOTO: PETTER OLSEN

Bibelskolen i hundre

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Bildøy bibelskole kunne i helgen ta imot 104 studenter. Nordvestlandet og Nordhordland folkehøgskoler holder stand på elevtallet i en landsdekkende trend med nedgang for folkehøgskoleslaget.

Publisert 21. august 2023 kl. 17.18. Oppdatert 23. august 2023 kl. 09.16 og 18.51 og 28. august kl. 10.16.

Helgen 19.–20. august var det oppstart for Bibelskolen og de fleste folkehøgskolene. Tunet på Søre-Bildøy fyltes av 104 studenter. I tillegg har ytterligere to sagt at de kommer i september ved avsluttet militærtjeneste. Ved skolestarten i fjor var tallet 95.

– Vi er selvsagt svært fornøyde med antallet og gleder oss til å bli kjent med den enkelte, sier rektor Andreas Evensen til sambåndet.no.

Sunnmøre

På ImF-heleide Sjøholt folkehøgskole kan rektor Lars Johan Klokk rapportere om 47 elever ved skolestart. I fjor hadde skolen 61 elever. Skolen har godkjenning for 100 elever.

– Vi har bare holdt på i tre år, og vi har en jobb å gjøre for å gjøre skolen kjent, sier Klokk til sambåndet.no.

– Jeg tror det er sammensatt hvorfor vi har en nedgang. Den negative omtalen av økonomien kan spille inn, men egentlig koster det ikke så mye å gå på folkehøgskole, fortsetter Klokk og viser til at en får dekket det meste via lån og stipend fra Lånekassen.

Sørlandet

Kristiansand folkehøgskole er også en av de nyere kristne folkehøgskolene. Den eies av Frikirken, og rektor er Tor Inge Askeland, som tidligere ledet KVS Bygland. Også Askeland opplever litt nedgang i antall elever, fra 110 og full kapasitet ved skolestart i fjor til 100 i år.

– Vi hadde en veldig fin oppstart, men vi skulle gjerne hatt ti elever til. Hvis noen etternølere vil søke hos oss, tar vi gjerne imot, sier Askeland.

Trend

Han peker på at det er en generell nedgang i søkningen til folkehøgskolene, i snitt en nedgang på 11–12 %.

– Jeg tror det henger sammen med at alt er blitt dyrere, og da blir det gjerne mer usikkerhet knyttet til om man skal bruke penger på et år på folkehøgskole.

– Regnes det ikke for å være matnyttig nok?

– Vi mener at folkehøgskole er et veldig viktig skoleslag med tanke på modning og danning og motivasjon for retning videre i livet og det å få et nettverk. Det er en arena for å bygge sosiale nettverk.

Nedbemanning

Folkehøgskolen Sørlandet har 63 elever ved skolestart. I fjor på samme tid hadde den 108 elever. Det er en nedgang på nesten 42 prosent.

– Det er et betraktelig mindre enn ønsket, men fordelen er at vi alle blir bedre kjent med hverandre. Vi kan finne på flere aktiviteter med elevene. De blir alle mer synlig i fellesskapet, skriver nyansatt rektor Ingfrid Farestad Skofteland i en SMS.

Hun fremholder at de må jobbe aktivt fremover med rekruttering av nye elever for neste skoleår .

– Skolen skal fylles opp igjen, selv om det kan ta litt tid, skriver Farestad Skofteland.

Den betraktelige nedgangen i elevantall har gjort det nødvendig for skolen å nedbemanne. Ifølge Ingrid Farestad Skofteland har de redusert med 5,5 årsverk.

Alta
Alta folkehøgskole har 60 elever dette skoleåret, og med halvårskurset får skolen 70 elever. I fjor var de 80 elever.

– Vi skulle gjerne hatt enda flere elever, men vi har nok elever til å drive en god skole. Jeg er glad for at det kom såpass mange elever, for det viser at det fortsatt er populært å gå på folkehøgskole, sier rektor Andreas Granerud.

Markedsføring

– Hvorfor tror du det er nedgang?
– Det er flere faktorer som spiller inn, som kraftig prisstigning og at arbeidsledigheten er svært lav. Det er lett å få jobb. Vi jobber med markedsføring for å få frem hvor fantastisk et år på folkehøgskole kan være.

Nordmøre
På Nordvestlandet folkehøgskole møtte 80 elever til skolestart. Også i fjor hadde de 80 elever. De har plass til 100.

– Det er ganske bra. Vi er rimelig fornøyde. Det er flere faktorer som spiller inn og forklarer hvorfor folkehøgskolene opplever en nedgang. Forsvaret skal ha inn folk til førstegangstjeneste. Korona spilte kanskje en rolle, og mange ønsker å jobbe, sier rektor Bjarte Grøteide.

Romsdal

På Molde folkehøgskole møtte 70 elever fram. Det er ti færre enn høsten 2022.

– Vi hadde en fantastisk start i nydelig sommervær. Vi gleder oss over at det er gode tilbakemeldinger fra foresatte og elever i åpningshelgen. Etter festen lørdag dro hele kullet på fotballkamp der Molde spilte mot Vålerenga, forteller rektor Oddvar Sæter jr.

Søndagen var det fellestur til Varden der elever fikk se Moldepanoramaet med 222 fjelltopper.

Årets elever kommer fra Norge, USA, Frankrike og Afrika.  – Vi gleder oss til å skape et utviklende og flott år for våre elever med skolens verdier som fundament, sier Oddvar Sæter jr.

Vestland

Lørdag 26. august hadde Nordhordland folkehøgskole skolestart. Rektor Harald Wiig Andersen opplyser at det møtte opp 171 elever. Det er nesten det samme som i fjor, da skolen begynte med 172 elever. Med det har skolen full kapasitet.

– Vi er veldig tilfreds med at vi har fullt når vi vet at det er mange folkehøgskoler som sliter, sier Wiig Andersen.

–Hvorfor tror du at dere ikke sliter med elevtilgang?

–Det er en kombinasjon av flere ting. Elever som har gått her, snakker godt om oss, og vi har klart å fornye oss med nye linjer og nye valgfag, sier Wiig Andersen.

Videregående

De ImF-eide videregående skolene KVS Bygland og KVS Lyngdal hadde første skoledag henholdsvis 14. og 16. august. Begge skolene hadde rekordoppmøte med 86 elever på Bygland og 404 i Lyngdal.

ImF er deleier av Framnes kristne vidaregåande skule, som hadde skolestart 19. august. Her møtte 275 elever opp til første skoledag.

– Det ble veldig bra skolestart. Det er ikke rekord, for to år siden begynte det 278 elever hos oss, men det er et av de beste årene våre. Mange vil gå hos oss, men vi kan ikke ta inn flere. Det er fullt i klassene og på internatet, sier rektor Harald Voster.

Ålesund folkehøgskole har ikke oppgitt elevtall ved skolestart. 

Rettelse: I den første versjonen av denne artikkelen kom redaksjonen i skade for å omtale Kristiansand folkehøgskole som Folkehøgskolen Sørlandet. 

Petter Olsen har bidratt til denne artikkelen.

OPPMØTE: Det var godt oppmøte på Verdidebatt på Bryne Mølle. FOTO: PRIVAT

Kristne på Bryne vil være en aktør i samfunnsdebatten

/0 Kommentarer/i , /av

Bedehuskirken har sammen med andre menigheter på Bryne arrangert politisk debattmøte for å snakke om hvilke verdier de ønsker skal prege Time kommune.

Mandag 14. august arrangerte Bedehuskirken sammen med Misjonskirken Bryne og andre menigheter på Bryne, Verdidebatt på Bryne Mølle. Her debatterte ordførerkandidater for de ulike partiene som sitter i kommunestyret, ulike verdispørsmål knyttet til tema som frivillighet, ensomhet, skole, innvandring og miljø og forvalteransvar.

Svein Arne Fasseland fra Bedehuskirken var en av dem som var med på å organisere møtet.

– Det var en som utfordret og spurte meg om jeg vil være med og bidra til å arrangere et politisk debattmøte for å vise at menighetene på Bryne er samfunnsengasjerte. Jeg var med og ordnet det rent tekniske på møtet, sier Fasseland til sambåndet.no.

Oppmøte
Han forteller at det var stort oppmøte, med 110 deltakere på debatten, og sammenligner det med politikernes egen debatt i Jærdagen debatt, der de samlet svært få.

– Jeg synes det var en bra debatt. Da frivillighet ble diskutert, var de ganske uenige i de politiske blokkene i hva de tenker om hvor mye frivillige skal være med og gjøre og hvor mye det offentlige skal gjøre. Men det er vanlig blokktenkning med tanke på de ulike partiene, sier Fasseland.

Aktør
Hovedpastor Thomas Aas Pedersen i Misjonskirken Bryne forklarer hvorfor menigheten var med og tok initiativ til Verdidebatt.

– Vi arrangerte møtet fordi vi ønsket å delta i samfunnsdebatten som menighet og kirker. Vi ønsker å være en aktør i samfunnsdebatten, og så ønsket vi å sette ulike tema på kartet og hvilke verdier vi ønsker skal prege kommunen vår.

Viktige tema
– Hvorfor akkurat temaene skole, frivillighet, ensomhet, innvandring og miljø og forvalteransvar?

– Det er viktige temaer som vi ønsket å si noe om. Vi kunne sagt noe om andre ting også, men vi valgte å lande på de temaene. Så tror jeg at det er viktig å belyse dette med ensomhet, fordi det er mange mennesker som er ensomme. Det er også viktig å sette søkelys på innvandring og flyktninger som kommer, med tanke på verdenssituasjonen som er nå, sier Aas Pedersen.

VERDIDEBATT: Ordførerkandidatene i Time kommune debatterer frivillighet, ensomhet, skole, innvandring og miljø- og forvalteransvar. FOTO: Privat

Disiplinert
Kommentator og tidligere sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, Tom Hetland, var debattleder på Verdidebatt.

– Det var ganske disiplinerte paneldeltakere. Det er jo et stort panel å lede med åtte debattanter når du bare har en time på deg, men det gikk på et vis. Så kan en si at en skulle ønske de var enda mer konkrete. Men dette er jo tema som de kanskje ikke er så vant med å debattere. Det må en akseptere, sier Hetland.

– Hvordan opplevde du debatten?

– Jeg er aldri helt fornøyd selv etter sånne debatter, men jeg tror i alle fall ut fra responsen etterpå at publikum syntes det var interessant. Det at en diskuterer ut fra en vinkel som ikke er så vanlig i valgdebatter, tror jeg mange setter pris på.

Engasjement
– Hvilket tema var det størst engasjement rundt?

– Der motsetningene kom tydeligst frem, var nok det siste temaet som gikk på miljø- og forvalteransvar. Det er nok fordi det har vært en del politiske saker i Time kommune i senere år som spesielt går på dette med jordvern, som har skapt sterk debatt. Det var nok der temperaturen og frontene var sterkest og hardest, sier Hetland og legger til:

– Jeg synes det er veldig spennende at en prøver å arrangere debatter med litt utradisjonelle vinklinger, og at kristenfolket på Bryne på den måten åpner seg mot samfunnet og inviterer politikerne til å diskutere spørsmål med slik vinkling. Det var derfor jeg sa ja til å lede det, for det var et interessant initiativ.

Spørsmål
Thomas Aas Pedersen i Misjonskirken Bryne forteller at det ikke ble åpnet for spørsmål fra salen.

– Det handlet om tid. Det var mye å prate om for politikerne, sier han.

– Ideelt sett synes jeg at det bør åpnes opp for spørsmål fra salen, men nå ble det nå sånn. Det er litt opp til arrangørene hvordan de ønsker å ha debatten, kommenterer Tom Hetland.

Svein Arne Fasseland håper at debattmøter som Verdidebatt kan bidra til at folk engasjerer seg.

– Det er kjempebra med samfunnsengasjement og at flere bidrar mer i samfunnet, fremholder Fasseland.

Samarbeid
Inntrykket Aas Pedersen sitter igjen med etter Verdidebatt, er at alle politikerne vil det beste for kommunen.

– Man vet jo at det er uenighet og at man vil gjøre ting på ulike måter, men alle vil det beste for kommunen. Et stikkord som på en måte oppsummerer det, er samarbeid. Man er flinke i Time kommune til å samarbeide, både bredt politisk samarbeid og med skole, kirke, idrettslag og politikere, sier Thomas Aas Pedersen.

STATSRÅD: Tonje Brenna er kunnskapsminister for Arbeiderpartiet, her fotografert mens hun holder 1. mai-tale i Bergen. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Gjør selvstendige valg, Bjørn Kristoffer Bore

/1 Comment/i /av

KOMMENTAR Dersom det er slik at Vårt Land ønsker å "nå ut til hele Kristen-Norge", hvorfor logrer de da så tydelig for Støre-regjeringens ideologiske kamp mot friskoler?

«Startar privatskule i ei tid styresmaktene vil redusere dei». Slik lød tittelen på en artikkel på vl.no 16. august. Det handlet om Hans Nielsen Hauge Grunnskoler, som i høst starter kristne grunnskoler i Oslo og Nordre Follo. Bak aksjeselskapet står Jesus Church, som er tilknyttet pinsebevegelsen.

Denne kommentaren handler ikke først og fremst om disse to nye skolene, men om hvilke signaler jeg oppfatter at Vårt Land sender ut med de formuleringene avisen bruker.

Smak litt på den nevnte overskriften. Det kan godt hende den kan leses på flere måter, men det som lyste mot meg, var en omsorg for Støre-regjeringen. Her er det noen som går imot dem ved å ta initiativ til å starte slike skoler. Stakkars «styresmaktene»!

Det er i dette valget jeg mener Vårt Land tydeligst legger seg på rygg overfor regjeringens ideologiske kamp innenfor utdanningssektoren

Og hva er det Jesus Church starter? Jo, det er «privatskule», ifølge Vårt Land. Det er en betegnelse avisen bruker i alle saker om det som før regjeringsskiftet ble omtalt som friskoler. Det er i dette valget jeg mener Vårt Land tydeligst legger seg på rygg overfor regjeringens ideologiske kamp innenfor utdanningssektoren.

I en artikkel i nettopp Vårt Land 7. desember i fjor gjør journalisten en prisverdig jobb med å få fram regjeringens holdninger. Kunnskapsminister Tonje Brenna bekrefter at hun mener kristne friskoler «potensielt» kan «bidra til» parallelsamfunn – altså delte samfunn. I sin begrunnelse synes statsråden å forutsette at det kun er kristne elever på slike skoler, og at de i løpet av døgnets 24 timer overhodet ikke er i kontakt med andre enn kristne.

«Felles» kontra «privat»

Brenna omtaler den offentlige skolen som «fellesskolen», et begrep som sender signal om at friskoler er noe som står utenom fellesskapet og representerer noe annet. Og hva er dette «annet»? Jo, det er «privat»! I april 2022 sørget nemlig Støre-regjeringen for å endre det som da het «friskoleloven» til «privatskoleloven». Uttrykket «frittstående skoler» ble erstattet med «privatskoler». Skoler som altså får driften sin finansiert 85 prosent av staten, ble – med støtte fra Sp og SV – ved et pennestrøk «private».

Skoler som altså får driften sin finansiert 85 prosent av staten, ble – med støtte fra Sp og SV – ved et pennestrøk «private»

Om man spør etter logikken i denne uttrykksendringen, vil man ikke få noe logisk svar. For dette handler utelukkende om ideologi, om den sosialistiske aversjon mot alt som ikke er under hundre prosent statlig kontroll. Det handler om å sette en merkelapp som skaper et inntrykk av at friskoler er ute etter å tjene penger, noe kommersielt, altså (fysj og føy!), mens faktum er noe helt annet. Dette er skoler der det er forbudt for eier å ta utbytte.

Valg

For Sambåndet – og for Dagen – var det ikke vanskelig å gjennomskue regjeringens strategi og ta et valg om å fortsatt omtale friskoler som nettopp det. Vårt Land, derimot, fulgte lojalt opp navneendringen og har logret med halen siden.

Det er her jeg etterlyser et bevisst valg fra sjefredaktør Bjørn Kristoffer Bore, sønn av min første sjef i mine 16 år i Stavanger Aftenblad. I et redaktørstyrt medium er det redaktøren som bestemmer hvilke uttrykk man skal bruke, og særlig må det gjelde når uttrykkene har et så tydelig ideologisk innhold som i dette tilfellet.

Vårt Land fulgte lojalt opp navneendringen og har logret med halen siden

Dagen ypper til kamp mot Vårt Land om å bli den største kristne dagsavisen. Da opplagstallene for 2022 kom, gjorde sjefredaktør Vebjørn Selbekk et poeng av at Dagen på få år hadde knappet kraftig ned på forskjellen i opplag. Bjørn Kristoffer Bore slo tilbake med at Vårt Land hadde nesten dobbelt så mange lesere som Dagen (altså hvor mange som leser hver utgave av avisen).

I 2019, da Vårt Land opplevde opplagsvekst, sa sjefredaktør Bore at «Vi ønsker å være en tydelig dagsavis for hele det kristne Norge». Skal avisen nå den ambisjonen, tror jeg det må tas mer bevisste redaksjonelle valg når det gjelder ordbruk, aldeles uavhengig av hva eksempelvis statsråd Tonje Brenna måtte mene om det.

Det er ikke det minste synd på Støre-regjeringen. De vet hva de gjør.

FULLT HUS: Internatansvarlig Bjarne Kjetilstad, tilsynsvakt Sissel Nepstad (fra venstre), internatmedarbeider Maren Øydna og idrettslærer Beate Fjellstad var onsdag med på å ta imot 404 elever ved KVS Lyngdal. Internatene er fulle. FOTO: VILHELM VIKSØY

KVS Lyngdal og KVS Bygland med elevrekord

/0 Kommentarer/i , /av

Skoleåret 2023/24 har KVS Lyngdal 404 elever og KVS Bygland 86 elever, som er rekord for begge skolene.

Oppdatert med tall for KVS Lyngdal 17. august kl. 12.47.

Onsdag 16. august var det skolestart for KVS Lyngdal, og torsdag formiddag har rektor Ståle Andersen rukket å telle at det kom 404 elever.

– Det er ny rekord, sier Andersen.

Ved skolestart i fjor møtte 388 elever opp, åtte flere enn høsten 2021.

Skolen har dermed fullt og venteliste på alle linjer. Den har 340 internatplasser, så det er også fullt på internatet.

– Det er flott at så mange vil gå hos oss, synes Andersen.

– Hva tror du er årsaken til det?

– Det er godt miljø og fornøyde elever som forteller om skolen til andre, sier Andersen.

Full kapasitet
KVS Bygland hadde skolestart allerede mandag 14. august. Som sambåndet.no kunne fortelle samme ettermiddag, møtte det opp 86 elever på skoletunet i Setesdal, og det vil si at det er full kapasitet på internatet. Til sammenligning hadde KVS Bygland 77 elever forrige skoleår.

– Det er rekord, konstaterer rektor Steffen Røykenes og fortsetter:

– Det er jo kjempeflott at det er elever som ønsker å gå hos oss. Økonomisk betyr det også veldig mye. Vi gleder oss.

– Vil du si at den negative trenden for KVS Bygland er snudd?

– Vi har de siste årene hatt gode søkertall. Jeg tror at trenden er snudd, sier Røykenes.

Søknad
14. november 2022 meldte sambåndet.no om at hovedutvalg for utdanning og kompetanse i Agder fylkeskommune vedtok å støtte KVS Byglands søknad om å få omdisponere 35 elevplasser fra idrettsfag til naturbruk og påbygg fra høsten 2023.

I desember samme år fattet Utdanningsdirektoratet (Udir) det endelige vedtaket i saken og godkjente skolens søknad. Det betyr at KVS Bygland dette skoleår har fått 15 ekstra elevplasser på naturbruk, slik at det totalt er 60 plasser på den linjen, og 20 elevplasser på påbygging på generell studiekompetanse.

SKOLESTART: Rektor Steffen Røykenes registrer rekord i antall elever ved årets skolestart. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Optimalisere
– Vi er glade for at det gikk gjennom i Udir som det gjorde. I hovedutvalget for utdanning og kompetanse var det tilslutning til det, og det gjorde til at det gikk så greit. Det gjør at vi kan optimalisere kreftene på naturbruk, sier Røykenes.

Udir hadde frist innen 1. februar 2023 til å ta den endelige avgjørelsen.

– At vi fikk godkjenning fra Udir i desember gjorde at vi fikk tid til å markedsføre de nye plassene frem til søknadsfristen i slutten av mars.

Bedre økonomi
Godkjenningen har gjort det mulig for KVS Bygland å ta inn flere elver på de linjene som den har operative.

– Tidligere har vi ikke fått fylt opp klassene sånn som vi ønsker på grunn av elevtallet. Sånn som vi har hatt det, har vi hatt begrenset mulighet til det. Nå får vi fylt opp, og får bedre økonomi fordi vi får fylt opp med elever i hver klasse, fremholder Røykenes.

Internatplasser
KVS Bygland har godkjenning for 60 elever på bygg, 60 på naturbruk og 20 på generell studiekompetanse.

– Vi kunne egentlig tatt inn flere elever hvis vi hadde hatt flere internatplasser. Vi landet på 86 elever, for det er det vi har internatplasser til, sier Steffen Røykenes.

Øvrige ImF-eide skoler starter i løpet av helgen 19.-20. august. Følg med på sambåndet.no

Også publisert 17. august: Gjør selvstendige valg, Bjørn Kristoffer Bore (kommentar om det misvisende begrepet «privatskole»)

UBERØRT: Leirstedet Visthus er ikke berørt av raset i Vistdalen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Visthus ikke rammet av uværet

/0 Kommentarer/i , /av

Uværet i Vistdalen og Eidsvåg i Molde kommune har ikke berørt leirstedet Visthus.

Søndag 30. juli førte styrtregn til flere ras flere steder i Molde kommune, blant annet i Vistdalen og Eidsvåg.  Vistdalsvegen og veien mellom Eidsvåg og Ersfjord og de kommunale veiene mellom Eidsvåg og Meringdal, ble stengt, ifølge aftenposten.no. Ifølge Nettavisen 31. juli ble totalt ble 64 personer evakuert fra skredområdet, 23 fra Eidsvåg og 41 fra Vistdalen.

Ordfører i Molde kommune, Torgeir Dahl, forteller til NTB at det var en dramatisk situasjon, men påpeker samtidig at Molde kommune er vant til dette. Rundt 100-200 mennesker skal ha vært i aksjon for å hjelpe til.

Vistdalen
I Vistdalen ligger leirstedet Visthus, som eies av Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI). Daglig leder i NRI, Ole Christian Martinsen, forteller til sambåndet.no at Visthus ikke ble berørt av jordraset i Vistdal.

– Visthus ligger på andre siden av bygda, og leirstedet ligger sju–åtte meter oppover i høyden i forhold til veien. Det ligger 1 ½-2 km fra skredstedet, sier Martinsen og avdramatiserer:

– Vi har ikke hatt så mye regn som de har hatt på Østlandet. Det har regnet en del, men ikke mer enn vanlig.

Evakueringen i Vistdal ble opphevet tirsdag ettermiddag 01. august.

Eidsvåg
– Hva med bedehus og forsamlinger i området?

– I Visthus-området har vi ingen bedehus eller forsamlinger, avklarer Martinsen.

Søndag kveld 30. juli flommet en elv over sine bredder og fylte Eidsvåg fjordhotell med vann. Mandag kveld 31. juli besluttet Møre og Romsdal politidistrikt å oppheve evakueringen av beboere i Eidsvåg i Molde kommune. Disse fikk dermed reise hjem, ifølge NTB.

Per Magne Brakstad i Eidsvåg indremisjon skriver i en sms til sambåndet.no at Eidsvåg bedehus er uberørt av flommen.