På NLA Høgskolens Bibelkonferanse i august ble jeg, faktisk for første gang, klar over at man i den akademiske verden skiller mellom bibelvitenskap og teologi. Hvor skillet går, var det vanskelig å få grep om. Det er dermed trolig en grov forenkling å si at bibelvitenskap handler om å studere og fortolke bibelteksten i den sammenhengen den står i, mens teologi handler om å anvende og aktualisere bibelteksten inn i lesernes eller tilhørernes dagligliv.

Når jeg ser tilbake på, og reflekterer over, den gode forkynnelsen på fellessamlingene under ImFs lederkonferanse i helgen, blir det ovennevnte akademiske skillet plutselig aktuelt for meg. Og det kanskje på en litt uventet måte.

Tema

«… at de må bli frelst» var altså det overordnede temaet programkomiteen hadde satt for konferansen. «Vi håper at vi gjennom dette temaet skal nå lenger ut i framtiden slik at nyfrelste i større grad finner sin naturlige plass på  bedehuset.» Slik forklarte markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss dette valget i en forhåndssak på sambåndet.no i juli.

Ordene i temat er et utdrag fra Rom 10,1, hvor verset i sin helhet lyder slik: «Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.» Leser vi versene over, i kap. 9, forstår vi at Paulus her snakker om «Israel» (v.31), altså sine brødre og søstre i det jødiske folk.

«Stor sorg»

Dette er noe som ligger svært tungt på Paulus. I Rom 9 fra v. 2 sier apostelen at » jeg har en stor sorg og en stadig nød i mitt hjerte. For jeg skulle ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødres skyld, mine slektninger etter kjødet.»

Alle talerne på fellessamlingene var blitt presentert for tema-verset, i den avkortede formen, i god tid på forhånd og bedt om å ta utgangspunkt i tanker rundt det.

Fellesmøtene

PASTOR: Daniel Sæbjørnsen

Fredag morgen var det å gi troen videre til neste generasjon overskriften for pastor Daniel Sæbjørnsens tale. Han stilte en «diagnose» over hvorfor mange mister troen, og skrev ut «medisin» for hvordan man kan få en tro som varer. Sæbjørnsen ga seg selv en lissepasning ved å sitere det kjente verset i Joh 14,6, som Jesus uttaler i samtale med sine jødiske disipler, men pastoren tok ikke pasningen ned.

BIBELLÆRER: Inga-Birgithe Sætre Knutsen.

På kveldsmøtet fredag var det Inga-Birgithe Sætre Knutsen som hadde ansvar for talen. Som en av bibellærerne ved Bildøy bibelskole var hun kanskje den av de fire som kommer nærmest en bibellærd (Bible scholar på engelsk). Hun beskrev en utvikling i profeten Elias tjeneste der han gikk fra å gjøre store erfaringer med Gud (1. Kong 17 og 18), via det å bli redd og selvmedlidende (kap. 19) til å fortsette sin profettjeneste med nytt mot (kap. 19 og 2. Kong 1 og 2) fordi han igjen stilte seg slik at Gud fikk rom i livet hans.

KRETSLEDER: Johan Halsne.

Kretsleder i ImF Sunnmøre, Johan Halsne, var taler lørdag morgen. Han tok utgangspunkt i historien om Emmausvandrerne (Luk 24,13-35). I kjent stil, om en kan bruke et slikt uttrykk, brukte Halsne bilde av brannvesenet som det mismotet som hadde senket seg over de to vandrende disiplene, mens «brannstifteren», Jesus, fikk ilden til å flamme opp igjen i hjertene deres.

PREST: Thor Haavik.

Lørdag kveld var det Thor Haavik som inntok plattformen i Straume Forum. Presten og TV-kjendisen hadde satt «Himmelperspektiv» som overskrift på sin presentasjon, og med stor energi snakket han om underpunktene «Hva er himmelhåpet?», og «Hva er en god holdning til det?». Haavik fortalte at han var blitt grundig opplært i forsamlingen Betlehem i Bergen i ungdommen, men var ikke inne på temaversets kontekst.

Misjonær

Med bare ett fellesmøte igjen var det så langt – etter det jeg klarte å registrere – ingen av de nevnte talerne som uttrykkelig hadde kommentert i hvilken sammenheng Paulus kommer med sitt inderlige ønske i Rom 10,1. Det var derfor med stor spenning jeg benket meg til siste fellesmøte, søndag formiddag.

Det var med stor spenning jeg benket meg til siste fellesmøte, søndag formiddag.

Med utgangspunkt i Mark 2,1-12 innledet Marit Andersen med følgende spørsmål: «Er det plass til én til i ditt hjerte og ditt liv?» Misjon var altså stikkordet for den tidligere misjonæren og nåværende NLM-forkynneren. Nå fikk vi sannelig også sitert hele Rom 10,1 og forklart at når Paulus snakker om «Mine søsken» (2011-oversettelsen), er det Israel han tenker på. For Paulus var dette altså indremisjon, som Marit Andersen treffende påpekte. Men heller ikke hun gikk videre på dette poenget.

FORKYNNER: Marit Andersen.

«Frelsen kommer fra jødene»

På ett av nettverkene og seminarene under Lederkonferansen var vi blant annet opptatt av den ubrytelige forbindelsen mellom Pauli brødre og søstre – Israelsfolket – og oss som er hedningekristne. Som jøden Jesus sa det til den samaritanske kvinnen (Joh 4,22), er det slik at «frelsen kommer fra jødene».

Du og jeg har en rolle i å bringe evangeliet tilbake til dem vi fikk det ifra.

I Rom 11 forklarer Paulus at vi som Jesus-troende ikke-jøder er podet inn som en «vill oljekvist» (v.17) på det treet der jødene var de «naturlige greiene» (v.21). De fleste jøder i dag tror ikke på Jesus og er «brutt av» som greiner (v.17). Men Gud er mektig til å pode dem inn igjen «hvis de ikke holder fast ved sin vantro» (v.23). Der har du og jeg en rolle i å bringe evangeliet tilbake til dem vi fikk det ifra. Det handler altså også om misjon og det å nå ut til nye.

Talerne framsto mer som teologer enn som bibellærde. I forkynnerbevegelsen ImF var det egnet til å overraske meg.

Det som altså har slått meg når jeg ser tilbake på alt det fine vi fikk høre, er at talerne først og fremst anvendte og/eller aktualiserte det konkrete bibelverset som var hovedtema, og unnlot å tolke det utfra sin tekstlige og bibelhistoriske sammenheng. Dersom jeg har oppfattet skillet mellom bibelvitenskap og teologi riktig, framsto talerne med andre ord mer som teologer enn som bibellærde. I forkynnerbevegelsen ImF var det egnet til å overraske meg.

Bibelfortolkning og anvendelse bør være to sider av samme sak. Jeg mener det ikke hadde svekket anvendelsen å sette temaet inn i sin bibelske sammenheng. For å anvende (!) et annet bibelord, kan vi kanskje si det slik at «Dette burde gjøres, og det andre ikke forsømmes.»