Publisert mandag 24. mars 2025 kl. 18.53. Sist oppdatert kl. 20.11.

Stemmetallet ble 18 mot 13 (se mer nedenfor).

Kriteriet sier at for å få driftstilskudd fra Klepp kommune, må lag og organisasjoner «rekna alle medlemmer/deltakarar som likeverdige når det gjeld å kunne veljast til styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet». Eksempelvis måtte homofilt samlevende eller heterofile samboere være valgbare til et bedehusstyre, selv om en slik samlivsform er i strid med foreningens troslære og formål.

Hovedutvalget for samfunn og kultur sa 4. mars, med fem mot fire stemmer, nei til innstillingen fra kommunedirektøren om å ta punktet ut av retningslinjene. Ap fikk knappest mulig flertall for sitt forslag om å beholde kriteriet.

– Krevende saksbehandling

Kommunedirektør Torild Lende Fjermestad fikk ordet før debatten om saken startet. Hun viste til den langvarige og omfattende klagebehandlingen som har vært etter at fem kristne lag i Klepp klaget på avslag om kulturstøtte for 2022. Det gjelder disse lagene: Fokus hverdagsmenighet og Klepp kristelige ungdomsforening i Kleppe bedehus, samt Bedehuset Betania, Ungdomsgruppa Bore bedehus og Orre yngreslag.

– Brevet fra Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) viser at to artikler i menneskerettighetene blir stående mot hverandre – artikkel 14 om forbud mot diskriminering og artikkel ni om religionsfrihet.  KUD har konkludert med at artikkel 9 veier tyngst. Å veie dette mot hverandre fører til en særdeles krevende saksbehandling. Dersom det ikke blir flertall for administrasjonens forslag om å ta kriteriet ut av retningslinjene, må vi gjennomføre en langt grundigere kartlegging av de som søker støtte. Det blir ganske inngripende i administrasjonens prioritering av oppgaver. Jeg minner om at det handler om 80.000 kroner til de fem lagene som er aktuelle i klagebehandlingen, sa Fjermestad.

– Kan, men bør ikke

På vegne av KrF satte Siri Bloch Lindtveit fram forslaget fra kommunedirektøren om at ta det omstridte kriteriet ut av retningslinjene. Det fikk altså til slutt flertall 18 mot 13.

– Lovlighetskontrollen viser at vi kan ha punktet stående, men vi bør ikke ha det. Så langt jeg vet, har ingen andre kommuner fulgt oss. Vi er alene, påpekte Tore Bore, også han fra KrF.

Ikke krevende nok

Kolbjørn Sandve (SV) erklærte derimot at han var stolt av at kommunestyreflertallet i desember 2021 vedtak å ta inn kriteriet, i strid med kommunedirektørens innstilling.

– Med dette sa vi et prinsipielt «ja» til at mangfold og likeverd skulle være avgjørende. Jeg har forståelse for at det blir krevende saksbehandling. Men etter min mening blir det ikke så krevende at det er rett å gi seg nå, sa den tidligere byråkraten i Time kommune.

Sandve mente Statsforvalteren hadde kommet men noen råd og kanskje også kunne blir rådspurt ytterligere. I tillegg har Klepp fått ny kommuneadvokat, minnet han om.

– Ikke rett på støtte

– Og det er norske kommuner som har vedtatt tilsvarende regler. Vi må sjekke hvilke erfaringer de har, sa Sandve – uten å spesifisere hvilke kommuner han siktet til.

– Mange hevder at dette kriteriet er et angrep på trosfriheten, men det er feil. Alle har rett til å tro på hva de vil, men en har ikke rett på økonomisk støtte, sa Kolbjørn Sandve.

«Samme hva de holder på med»

Åslaug Årsland Grude erklærte at Sp var for å ha alle med, «samme hva de holder på med», som hun uttrykte det.

– Vi er i 2025, men ser ennå eksempler på ekskludering, sa Grude, med adresse til de kristne lagene.

«Grunnleggende demokratiske verdier»

Ragnhild Rørstad (Ap) var den som fremmet forslaget som fikk flertall i hovedutvalget og dermed utgjorde innstillingen til kommunestyret.

– Saken handler om at Klepp skal kunne si nei til organisasjoner som ikke følger norsk lov. Vi må respektere at det finnes unntak i loven. Men når vi mener noe, må vi stå for det. Vi har ikke fått beskjed om at kriteriet er ulovlig. Utfordrende saksbehandling er ikke god nok grunn til å ta ut punktet sa Rørstad.

Partifelle Thomas Sørnes stilte spørsmålet om kommunen «skal støtte lag og organisasjoner som ikke behandler alle medlemmer likt».

Forvaltningsloven

– Diskriminering kan ikke være skattefinansiert. Utfordringen ligger i at enkelte organisasjoner nekter å følge grunnleggende demokratiske verdier. Offentlig støtte er ikke en rettighet. Man må oppfylle samfunnets krav til inkludering. Skal vi bidra til miljøer som aktivt holder noen ute, spurte Sørnes.

Tore Bore (KrF) tok replikk. – Hvis du har lest dokumentet fra KUD, blir det sagt at forvaltningsloven gjelder, og at det er grenser der for hva man si ja eller nei til, framholdt lederen for hovedutvalget for samfunn og kultur.

Høyre delt

Fridtjov Helland forklarte at Høyre fortsatt var delt i saken. Å støtte frivilligheten var et viktig moment for partiet.

– Å holde på dette punktet kan føre til ekstra arbeid. Uansett hvordan avstemningen går, vil en samlet gruppe fortsatt stå for grunnleggende retter for kjønnsbalanse og mot diskiminering, sa han.

Den yngre partifellen Martin Nese Johnsen, som møtte som vara for Kjetil Friestad, hadde en annen vektlegging i sitt innlegg.

– Det er flaut at vi skal bruke fellesskapets penger på å diskriminere egne innbyggere. Kommunen trenger ikke å gi penger for å si at noen er mindre verdt enn andre. Jeg har selv vært medlem i to av lagene det gjelder. Det var helt fint for meg, men så er jeg mann og hetero. Det gjelder ikke alle i Klepp, framholdt Johnsen.

«Farlig signal»

Børge Brunes (V) syntes å ha regnet seg fram til hvilken retning avstemningen ville ta.

– Kriteriet kan i dag blir reversert. Ikke fordi det er feil, men fordi kommundirektøren ikke ønsker å bruke tid på saksbehandling. Det handler om hvem vi er som samfunn, og det er et farlig signal å endre retningslinjene fordi det er komplisert. Vi må tåle at det kreves litt mer av oss.

Brunes var åpen for at det kunne hende at religiøs overbevisning kunne gi grunnlag for unntak, slik at lagene eventuelt kunne få støtte.

– Administrasjonen må gjerne komme fram til at de kan få støtte. Men dersom vi fjerner kriteriet helt, har vi ingenting å forholde seg til når vi står overfor andre som faktisk diskiminerer pga. hudfarge f.eks. advarte Børge Brunes.

Respekt

Siri Øksnevad Olsen (Frp) var siste taler:

– Vi foreslår at punktet tas ut av dokumentet. Det handler om å vise respekt for den kristne kristne kulturarven, ikke om å ekskludere noen, framholdt hun.

Etter et ti minutters gruppemøte ble det altså klart at det omstridte kriteriet fjernes fra retningslinjene for kulturstøtte, slik kommunedirektøren også foreslo under den første behandlingen i desember 2021.

Lagt til 27. mars 2025:

Den offisielle protokollen fra kommunestyremøtet viser at det største partiet, Frp (9), stemte samlet for kommunedirektørens forslag om å ta ut det omstridte kriteriet. Det samme gjorde KrF (4). Det er til sammen 13 av 31 representanter i kommunestyret. Dermed sto det på Høyre (7) for å kunne telle til 16 og ha flertall. I Høyres gruppe var det bare to som stemte for å beholde kriteriet (Martin Nese Johnsen, som var vara for Kjetil Friestad, og Veronika Dagestad). Dermed var et flertall på 18 klart. Ap (3), Sp (3), Industri og næringspartiet (INP, 2), V (2) og SV (1) utgjorde resten av mindretallet som ville beholde det nå skrotede kriteriet.

Det går fram av innstillingen til hovedutvalg for samfunn og kultur 4. mars. Endelig vedtak gjøres i kommunestyret 24. mars. Lokalavisa Jærbladet omtalte innstillingen først.

Sambåndet har fulgt saken i mer enn fire år. Stridens kjerne er et kriterium som Klepp kommunestyre vedtok 13. desember 2021. For å få driftstilskudd fra Klepp kommune måtte lag og organisasjoner «rekna alle medlemmer/deltakarar som likeverdige når det gjeld å kunne veljast til styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».

Endre retningslinjene

I en egen sak til hovedutvalgsmøtet 4. mars innstiller kommunedirektøren også på å ta dette kriteriet ut av retningslinjene. Som det ble påpekt i en kommentarartikkel i Sambåndet 2/25, som kom ut 19. februar, er det i tråd med kommunedirektørens opprinnelige innstilling i saken. Begrunnelsen var at det ikke var sannsynlighetsovervekt for at kriteriet ville stå seg rettslig.

«Kommunedirektøren vil peike på at det var kommunestyret som likevel ville ha med punktet», skriver saksbehandleren, kultursjef Ulf Ludvigsen, i den nye innstillingen.

Eksempelvis måtte homofilt samlevende eller heterofile samboere være valgbare til et bedehusstyre, selv om en slik samlivsform er i strid med foreningens troslære og formål. I de kristne foreningenes tilfelle mente Klepp kommune det var diskriminerende at noen ikke skulle være valgbare på grunnlag av samlivsform. Foreningene viste på sin side til lovens åpning for lovlig forskjellsbehandling, som ikke anses som diskriminering.

Ugyldig

Kriteriet har vært til lovlighetskontroll hos Statsforvalteren i Rogaland to ganger. I juli 2022 fastslo Statsforvalteren at vedtaket der retningslinjene ble fastsatt, i seg selv var lovlig. Men statsforvalter Bent Høie spådde at det «kunne by på utfordringer for kommunen når retningslinjene skal anvendes».

Det er dette som nå slår ut. Fem foreninger (se bildetekst) med en klassisk og verdensvid kristen samlivsetikk ble nektet tilskudd i søknadsrunden for 2022. De klaget på avslagene.

Etter ny lovlighetskontroll fastslår Statsforvalteren at saksbehandlingen var mangelfull. Kommunen mente at menneskerettskonvensjonens artikkel 14 (EMK 14), som forbyr diskriminering blant annet på bakgrunn av religion, ikke var relevant i saken. Det er både Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) og Statsforvalteren uenig i.

Vedtakene som nektet foreningene tilskudd, ble derfor erklært ugyldige og saken sendt tilbake til Klepp kommune for ny behandling.

«Ikke praktisk mulig»

Juridisk rådgiver Eva Føreid har vært kommunedirektørens saksbehandler i forbindelse med klagene. I den nye innstillingen oppsummerer hun saken slik:

«Kommunedirektøren har forstått Statsforvalteren sin begrunnelse for opphevelse av vedtaket slik at lag og foreninger som ikke tilfredsstilte kravet (…), skulle redegjort for sitt religiøse syn og forklart hvorfor det er nødvendig for akkurat denne lederen av foreningen å ha et slikt syn. Så skulle kommunen tolke om foreningens redegjørelse kommer inn under EMK art. 9 og 14. Kommunedirektøren har i dag ikke disse opplysningene og er derfor ikke i stand til å foreta disse vurderingene. Slike vurderinger vil dessuten være svært ressurskrevende og ikke praktisk mulig å gjennomføre.»

At kommunen ikke har slike opplysninger, skyldes at foreningene ikke ble oppfordret til å komme med dem.

260.000

I stedet for å sette i gang et slikt arbeid, innstiller kommunedirektøren på at de fem foreningene får utbetalt til sammen 260.000 kroner i driftstilskudd for 2022-2024, og at det altså også skal være mulig for dem å søke på driftstilskudd videre.

Den nevnte kommentartikkelen i Sambåndet 2/25 ble avsluttet på følgende måte: «Spørsmålet er nå om de folkevalgte i Klepp kommune vil bruke enda mer av sin egen og de ansattes tid på å lete etter juridiske formuleringer som kan nekte bedehuskristne tilskudd til kulturarbeid.»