FRITT BLAD: Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja gjev ut eit nytt magasin til sommaren. Biletet syner Austre Frikyrkje i Oslo. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Diskusjon i Frikyrkja: Blir redaktøren uavhengig nok?

/0 Kommentarer/i , /av

Frikyrkja kjem om kort tid med eit nytt papirmagasin. – Det er viktig at redaktøren er uavhengig av leiinga i Frikyrkja, seier eks-redaktør.

Per Eriksen var tidligare redaktør i Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja sitt hovudorgan, Budbæreren. Han er blant dei som har sakna papirutgåva av bladet etter at ho vart lagt ned for to år sidan. Når Frikyrkja snart skal gje ut eit nytt magasin på papir, legg han stor vekt på at bladet vert redigert uavhengig av leiinga sine føringar.

Info-leiar vert redaktør

No er det likevel klart at det er Frikyrkja sin kommunikasjonsleiar, som er ein del av leiinga for kyrkjesamfunnet, som blir redaktør for det nye magasinet.

Eks-redaktør Eriksen har før kritisert Frikyrkje-leiinga for å gjera kyrkjesamfunnet toppstyrt. Han knyter kritikken til nedlegginga av Budbæreren på papir og legg vekt på at redaktøren for det nye magasinet som kjem før sommaren, vert styrt etter presseetiske reglar. Han viser til Redaktørplakaten som legg stor vekt på at redaktøren er uavhengig.

– Kor viktig er det at kyrkjesamfunnet sitt organ vert redigert etter Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten?

– Det er kjempeviktig. Det har vore viktig også tradisjonelt at redaktøren for Budbæreren har redigert bladet etter desse plakatane. Det er viktig at redaktøren er uavhengig av Frikyrkja si leiing, seier Eriksen til Kristelig Pressekontor.

– Overstyrt

I november 2019 – då vedtaket om å leggja ned Budbæreren på papir vart kjent – sa Eriksen til Vårt Land at Frikyrkja meir og meir var blitt ein overstyrt organisasjon på bekostning av kyrkjelydar og medlemmer.

– Då eg var redaktør, var vi opptekne av at Budbæreren var abonnentane sitt blad, ikkje leiinga sitt. Vi skilde veldig tydeleg mellom kyrkjesamfunnet si leiing og redaktøren. I dei siste åra har informasjonsleiaren i Frikyrkja vore ansvarleg redaktør. Det er ei rolleblanding, sa Eriksen til avisa.

Reaksjon

5.juni i fjor la synodemøtet – Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja si «generalforsamling» – inn ei klar bestilling til den sentrale leiinga i kyrkjesamfunnet om å: «… iverksette arbeidet med et nytt Frikirkens magasin i papirformat med en uavhengig redaktør, med ambisjon om at første utgave kommer innen sommeren 2022».

Dette skjedde etter at synodestyret i oktober 2019 vedtok at det då 136 år gamle hovudorganet Budbæreren, ikkje lenger skulle gjevast ut på papir. Det vart gjennomført året etter.

Vidare vedtok synodestyret at «Frikirkens informasjons- og kommunikasjonsarbeid skal være et verktøy for synodens og hovedkontorets ledelse». Synodemøtet sitt vedtak om nytt magasin vert av mange sett på som ein reaksjon på synodestyret si avgjerd om å leggja ned Budbæreren på papir. Ulike kjelder uttrykkjer misnøye både med nedlegginga, måten det fann stad på, og synodestyret si formulering om kva budbareren.no skal vera.

Arbeidet med magasinet er no kome langt, og den første utgåva er venta å koma til sommaren. Truleg vil det vera klart til synodemøtet som skal haldast i Oslo 10.–12. juni.

UENDRA: – Anne-Kristine B. Wiecek vil som redaktør for det nye bladet få same rolla som ho hadde tidlegare, seier synodeformann Jarle Skullerud. Bildet er frå ein Awana DNA-konferanse. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Dobbeltrolle

Anne-Kristine B. Wiecek er i dag «leder for administrasjon, kommunikasjon og service (AKS)». Ho er også redaktør for budbareren.no. Denne nettstaden vil endra namn når det nye magasinet kjem. I januar gjekk det ut ei intern «pressemelding» til Frikyrkja sine kyekjelydar der det går fram at Wiecek vert redaktør også for det nye magasinet. KPK får stadfesta dette hjå synodeformann Jarle Skullerud.

– Korleis harmonerer det med synodemøtet sitt vedtak – om at redaktøren skal vera uavhengig – at kommunikasjonsleiaren får den nye redaktørstillinga? Kan redaktøren vera uavhengig med si nære tilknyting til synodestyret?

– Dette er same kombinasjonen som ho har hatt som kommunikasjonsleiar og redaktør av Budbæreren. Eg har ikkje oppfatta at det er dette som har vore kritisert gjennom vedtaket om å utgi eit nytt magasin. Wiecek vil som redaktør for det nye bladet få same rolla som ho hadde. Derfor har vi oppfylt vedtaket, meiner Skullerud.

Sjå intervju med Anne-Kristine B. Wiecek lenger nede i artikkelen.

– Ikkje informasjonsblad

Gudmund Noddeland Myhren var ein av dei som sto bak framlegget om eit nytt magasin under synodemøtet i fjor. Han seier:

– Budbæreren har etter mi oppfatning tidlegare fulgt vanleg presseskikk og vore medlem av dei relevante presseorganisasjonane. Det viktigaste for oss som kjem med forslaget, er at det nye magasinet skal vera eit journalistisk produkt og ikkje berre eit informasjonsorgan for Frikyrkja si leiing. For min del handlar det mest om at redaktøren ikkje skal driva med informasjonsarbeid, men journalistikk.

– Men blir det ikkje rolleblanding når redaktøren alt er kommunikasjonsleiar og dermed ein del av Frikyrkja si sentrale leiing?

– Ideelt sett skjønar eg at redaktørstillinga burde vore fristilt, men det blir den same rolla som dei tidlegare redaktørane Geir Øystein Andersen og Per Eriksen har hatt. Dei har greidd å balansere det høveleg greit, meiner Noddeland Myhren.

Geir Øystein Andersen var redaktør for Budbæreren i eit par år. Han meiner det kan vera på sin plass å diskutera om redaktøren i det nye magasinet bør ha fleire hattar samstundes.

– Det er ein grei diskusjon å ta utan at det er grunn til å lage religion av det, seier han.

Andersen ser vedtaket om eit nytt magasin som ei form for reaksjon frå kyrkjelydane på nedlegginga. Han trur saknet av ei papiravis har vore der, men at få har tenkt prinsipielt kring det presseetiske og journalistiske knytta til punktet om uavhengig redaktør.

Eks-redaktør Per Eriksen seier fylgjande om kor vidt vedtaket om uavhengig redaktør no vert fylgt opp:

– Det er eit definisjonsspørsmål og ei mogeleg problemstilling. Eg vil ikkje seia så mykje meir enn dette.

Synodeformann Jarle Skullerud kommenterer Eriksen sine ulike utsegner slik i ein e-post: «Jeg registrerer at Per Eriksen gjentar det som var temaet før og under synodemøtet i juni i fjor. Synodens vedtak fremskyndet arbeidet med et nytt magasin. Nå håper jeg at vi får anledning til å lansere det nye magasinet, og gi ut noen eksemplarer, før man feller en dom. Magasinet skal ha en uavhengig redaktør, og pr nå vil den stillingen kombineres med annen stilling på hovedkontoret. Jeg er trygg på at redaktøren vil utøve sin selvstendighet på en god måte, slik hun i dag gjør på debattsidene.»

GLAD: – Kyrkjelydane ga eit viktig signal gjennom sitt vedtak i juni om kor viktig det er med ein uavhengig redaktør, seier Budbæreren sin redaktør Anne-Kristine B. Wiecek. Foto: Privat.

Kommunikasjonsleiar Anne-Kristine B. Wiecek i Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja vert altså redaktør for det nye magasinet trussamfunnet skal gje ut. Ho svarer her på spørsmål som er stilt gjennom Kristelig Pressekontor si dekning av saka, særleg frå eks-redaktør Per Eriksen.

– Synoden gjorde i juni [i fjor] eit viktig og riktig vedtak ved å presisera betydningen av redaktørplakaten. Dei presseetiske prinsippa og rolla «uavhengig redaktør» har mangeårig historie og sterk legitimitet i Frikyrkja. Kyrkjelydane ga eit viktig signal gjennom sitt vedtak i juni. Eg er svært glad for at vi har fått dette på plass igjen, seier ho.

– Viktige presiseringar

Vidare sluttar ho seg til innspela frå Gudmund Noddeland Myhren, som er ein av dei som sto bak forslaget om eit nytt papirmagasin, samt frå dei to tidlegare redaktørane Geir Øystein Andersen og Per Eriksen:

– Andersen, Myhren og Eriksen kjem med viktige presiseringar. Eg har bekledd rolla som uavhengig redaktør av bladet Budbæreren, som vart «nedlagt i nåværende form» i 2019. Kvar har ein uavhengig redaktør lojaliteten sin, kven vil «bruka» redaktøren, kor tett er ein i realiteten på leiinga? Dette er ikkje nye spørsmål for oss. Dette er dilemma heile Fagpressen har. Som organ for ei kyrkje eller «Jakt og Fiske», har ein ein tydeleg eigar som har sin agenda som utgjevar. Både i Budbæreren og no i det nye magasinet, vil eg få fram heile mangfaldet i kyrkja vår, uavhengig av maktposisjon, kjønn og alder, seier Wiecek.

– På min måte

Ho har lenge motteke innspel:

– I 2006 vart eg som fyrste kvinna tilsett som ansvarleg redaktør for Budbæreren. Eg registrerer at fleire ynskjer å gje meg råd om korleis eg skal praktisera at eg er uavhengig. Dette er ikkje noko nytt. Fleire har gjeve velmeinande råd som tyder på at dei meiner å ha fasiten på korleis rolla som uavhengig redaktør skal utøvast i Frikyrkja. Nokre gonger vert det opplevd meir som kritikk enn støttemarkeringar til den som har jobben med å utøva redaktørplakaten. Uansett har eg som første kvinnelege redaktør i Frikyrkja gjort det på min måte og vil ikkje vere ein kopi av mine mannlege forgjengarar. Eg gler meg til å gründa eit nytt magasin for Frikyrkja, og vi er godt i gong.

Saknar papirutgåve

Om det å gje ut eit trykt blad, seier redaktøren:

– Vi opplever at folk saknar at Frikyrkja kjem «heim» til dei, slik eit papirmagasin kan. Det kan dei få tilbake no. Eg er dedikert til å spegla heile mangfaldet i Frikyrkja. Det ser vi no på debattsida vår. Mi rolle som redaktør er å forsvara den einskilde sin rett til å ytra seg, uavhengig av standpunkt. «Eg er djupt ueinig i det du seier, men vil til min død forsvara din rett til å seia det». Denne setninga, som er tillagt Voltaire, formulerer sjølve kjernen i forsvaret av ytringar.

Samtidig ser vi at rommet for ytringar er blitt hardare. Janne Haaland Matlary sa nyleg til lokalavisa Lindesnes: «Demokratiet har som hederstegn å tåle uenighet og at partene likevel respekterer hverandre. Nå er det slik at de som er uenige med deg blir fiender. Det fører til emosjonelle og usaklige debatter, og den sunne diskusjonen hvor man leter etter kompromisser forsvinner.» I dag let vi debatten leva på Budbæreren si gamle nettside, som naturleg nok er under omarbeiding. Vi ynskjer å la røystene få koma til, men ynskjer samstundes å vera brobyggarar, seier Anne-Kristine B. Wiecek. KPK

Artikkelen er skriven av Stein Gudvangen i Kristelig Pressekontor. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

Redaktørplakaten

 

  • Redaktørplakaten er ei fråsegn om redaktøren sitt sjølvstende, plikter og ansvar. Plakaten kom i stand i 1953 i ein avtale mellom Norsk Redaktørforening og dåverande Norske Avisers Landsforbund (no Mediebedriftenes Landsforening).
  • Kjerneprinsippet i avtalen dreier seg om at redaktøren er uavhengig av eigar eller utgjevar. Dette vart lovfesta 1. januar 2009 gjennom Lov om redaksjonell fridom i media som i 2020 vart ein del av den nye Medieansvarsloven.
  • Plakaten seier at: «Redaktøren må forplikte seg på eiers utgivergrunnlag og arbeide i tråd med mediets grunnsyn og formålsbestemmelser. Innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å utforme og beslutte mediets innhold og meninger.»
  • Vidare: «Verken offentlige myndigheter, eiere, kommersielle aktører eller noen annen interessegruppe kan gripe inn i denne friheten. Kommer redaktøren i uløselig konflikt med utgivergrunnlaget, plikter han/hun å trekke seg fra sin stilling.»
  • Redaktørplakaten vart gitt ein teknologinøytral tekst i 2004.
  • Etter vedtak i ImF-styret er òg Sambåndet forplikta på denne plakaten. Det same gjeld til dømes P7 og Radio Sunnmøre, gjennom medlemskapet i Norsk lokalradioforbund.

VIKTIG: Generalsekretær Erik Furnes (t.v.) i ImF er glad for at Andreas Evensen blir ny rektor på Bildøy, selv om det skaper "hull" i både ImF og ImF-Ung. Bildet er fra lederkonferansen i 2017. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Glad for at Andreas Evensen blir ny rektor

/0 Kommentarer/i , /av

Med Andreas Evensen som ny rektor på Bildøy bibelskole må ImF inne ny assisterende generalsekretær og ny leder for organisasjonsprosessen.

– Det er en stor lettelse at indremisjonsfolket har fått en så dyktig person som Andreas til å lede Bibelskolen på Bildøy de kommende årene. Rektorstillingen på Bildøy er en av de viktigste lederstillingene i ImF, og tilfanget av kandidater til en slik stilling er ikke stort. Med Andreas får vi en rektor med gode kvalifikasjoner innen teologi og ledelse, samt en person med visjoner fundert i den strategien som ImF og ImF-Ung har arbeidet etter de siste årene. Det sier generalsekretær Erik Furnes i ImF til sambåndet.no.

Torsdag kom nyheten om at daglig leder i ImF-Ung, Andreas Evensen, blir Bildøy bibelskoles nye rektor fra høsten av.

Jakt

Styreleder Asle Steinbru i ImF-Ung sier noe av det samme.

– Jeg tror Bildøy bibelskole får en knallgod rektor i Andreas Evensen, og han vil bli savnet i ImF-Ung, fremhever han og legger til:

– Nå jakter vi ny daglig leder. Vi vil begynne å jobbe med prosessen. Landsstyret skal snart ha møte, og der vil det bli tatt opp.

Tips

På spørsmål om hva som skjer videre i ImF når Andreas Evensen slutter som daglig leder i ImF-Ung, svarer Erik Furnes følgende:

– Det har vært viktigst for meg at Bibelskolen får en god rektor, vel vitende om at det gir ImF-Ung og ImF en utfordring i å finne Andreas sin etterfølger. Nå er det styret i ImF-Ung sin oppgave å finne en som kan lede organisasjonen videre, men vi gir gjerne tips og råd i den prosessen.

Oppgave

– Daglig leder i ImF-Ung, assisterende generalsekretær i ImF og leder for organisasjonsprosessen har vært en og samme person. Hvordan blir dette fremover?

– Som selvstendig barne- og ungdomsorganisasjon er det som nevnt ImF-Ung sitt styre som skal finne sin leder. Resten av det du nevner, er det min oppgave å løse. Andreas har ledet organisasjonsprosessen inn i et godt spor så langt, og vi vil være i tett dialog med kretsene om veien videre, sier Erik Furnes.

BYTTER LEDERJOBB: Andreas Evensen går fra ImF-Ung til Bildøy bibelskole. Bildet er tatt på ImFs lederkonferanse i 2021. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Her er den nye Bildøy-rektoren

/0 Kommentarer/i , /av

Andreas Evensen blir ny rektor for Bildøy bibelskole etter Gunnar Ferstad. Han starter i jobben seinest 1. august.

– Jeg skal få være med på å forvalte noe, men Bildøy bibelskole er ikke mitt prosjekt, men dypest sett Guds, sier Evensen til Sambåndet.

Andreas Evensen er daglig leder for ImF-Ung og assisterende generalsekretær i Indremisjonsforbundet (ImF). Evensen informerte styre og ansatte i ImF-Ung onsdag, mens personalet på Bibelskolen ble orientert kl. 11 i dag, torsdag.

Flere søkere

I desember i fjor informerte Gunnar Ferstad de bibelskoleansatte om at han ønsket å avslutte sin periode som rektor sommeren 2022. Han hadde varslet bibelskolestyret om dette allerede før sommerferien 2021. Stillingen ble lyst ut i januar i år, blant annet i Sambåndet.

– Det var fire registrerte søkere innen fristen 6. februar. I tillegg har styret vært i dialog med flere andre kandidater, sier styreleder Edvard Thormodsæter.

Teologi

«Høyere utdanning innen teologi og/eller ledelse» var en av de ønskede kvalifikasjonene som var nevnt i stillingsutlysningen.

– Andreas har mastergrad i teologi. Det var en styrke ved hans søknad, både med tanke på at det er en bibelskole det handler om, og det rent faglige, sier Thormodsæter.

Styret har ellers hatt en tanke om at det ville være fordelaktig at den nye rektoren  er tett på indremisjonssammenhengen. Som sønn av mangeårig forkynner Roald Evensen er den påtroppende rektoren både oppvokst i og kjent med både indremisjonen og misjonslandskapet for øvrig.

– Teologisk kjenner Andreas strukturen og det læremessige i ImF svært godt. Han sitter blant annet i lære- og tilsynsrådet i ImF, framholder Thormodsæter.

Utfyller

Styrelederen viser videre til at Evensen siden 2017 har ledet ImF-Ung, som driver arbeid for barn og unge, og at det er en kompetanse han vil kunne dra nytte av også på Bibelskolen. Det Andreas Evensen derimot mangler, er skoleleder-kompetanse.

– Men har vi studieleder Laila Eidsheim Flaa, med mye skoleledererfaring, som vil utfylle Andreas på dette området og være en viktig brikke videre, påpeker Thormodsæter.

Lederskap

Styret har lagt vekt på at Andreas Evensen har «rettet blikket mot lederskap», som styrelederen uttrykker det: – Andreas sier selv at han ikke er en person som tenkte at han skulle bli leder. Han har nok vært leder fordi han har erfart at han har noe å komme med, og det er en flott vei inn i lederskap, sier Thormodsæter.

Styrelederen beskriver Bildøy bibelskole som «et drivhus av påvirkning» overfor unge mennesker.

– Et sunt lederskap på en slik arena fordrer en leder med karakter og som tenker at lederrollen er hans ansvar. Andreas er lærevillig og ydmyk, og vi vurderer at han har karakter til å gå inn i dette. I ImF-Ung har han lagt vekt på lederskap og lederskapsutvikling, og det får han fortsette med på Bildøy.

ImF som eier

Et annet trekk styrelederen trekker fram, er Evensens erfaring fra sentraladministrasjonen i ImF. I egenskap av daglig leder i ImF-Ung er han medlem av ledergruppa i ImF sentralt.

– Det er mer å gå på i forholdet mellom Bibelskolen og ImF som eier, så som at skolen i enda større grad skal bidra til å utruste personer som kan komme tilbake til ImF-sammenhengen. Det vil Andreas utforske videre, sier Thormodsæter.

Utvikling

Bildøy bibelskole kan gå mot er rekordstort antall studenter til høsten og er i en god tilstand.

– Men det betyr ikke at det ikke trengs å jobbe med utvikling også i fortsettelsen, så som struktur og planmessig strategi. Det handler om å løfte på hver stein for å se på hvordan skolen kan bli best mulig, sier Thormodsæter.

Styrelederen er også tydelig på at de nå får en småbarnsfar som rektor. – Det setter noen premisser for arbeidet. Som styre tenker vi langsiktig og på at Andreas skal kunne leve et godt liv både som far til fire gutter og som arbeidstaker.

Dialog

Rent praktisk betyr dette at Evensen, i den første fasen, ikke kommer til å reise så mye som Gunnar Ferstad har gjort. For øvrig er det klart at Ferstad ikke skal ha noe ansettelsesforhold til Bibelskolen det kommende skoleåret.

– Dette er i overenstemmelse med Gunnars eget ønske. Så ønsker styret å gå i dialog med Gunnar om eventuelle bidrag fra høsten 2023, sier Edvard Thormodsæter.

Edvard Thormodsæter er styreleder for Bildøy bibelskole og har ledet arbeidet med å rekruttere ny rektor. FOTO: APPEX

Ønsket

Andreas Evensen opplyser til Sambåndet at han ble oppfordret av bibelskolestyret til å søke jobben, og at han har vært i samtaler med styret.

– De hadde et ønske om meg som rektor, og det er godt å oppleve seg ønsket, sier Evensen.

Den påtroppende rektoren ser på jobben som en mulighet til å være på å bidra positivt inn i unge menneskers liv. – Bibelskolen er en viktig arena som får betydning for studentene for resten av livet.

Lederskap

Evensen har opplevd det slik at styret har sett etter en leder for skolen, mer enn en ren skolefaglig person. – Jeg har etter hvert en del erfaring med å lede ansatte og strategisk arbeid, og det vil jeg ta med meg inn i jobben som rektor.

Han viser til Rom 12,8, hvor det står at «den som er satt til å lede, skal gjøre det med iver».

– Jeg kan bidra på den læremessige biten og undervise litt selv, slik rektor alltid har gjort, men først og fremst skal jeg legge til rette for at andre kan gjøre jobben sin. Jeg har tro på et utrustende lederskap.

Evensen erkjenner at han en gang hadde en drøm om å bli bibellærer, men at det med lederskap etter hvert har vokst fram i ham.

– Det handler om nådegaveutrustning og altså «gjør det med iver». Så tror jeg også at den virkelige lederen for skolen dypest sett er Gud og ikke meg.

Ærefrykt

Evensen erkjenner likevel at det er med en viss ærefrykt han har sagt ja til stillingen. – Ikke på grunn av bildene på veggen av markante forgjengere, men overfor Gud. Jeg kan se tilbake på folk som har vært i stillingen, og jeg tror jeg kan lære mye av både dem og andre, men samtidig må jeg få være meg selv og stake ut en kurs for skolen sammen med medarbeiderne.

Evensen kan ikke si så mye om hvordan de ansatte vil merke forskjell på ham og Gunnar Ferstad.

– Men én ting er at vi er i ulike livssituasjoner. Jeg er småbarnsfar, og det vil ha noe å si for hvordan jeg fyller rollen. Prioriteringen er Gud, kona, barna og jobben – i den rekkefølgen, og gudsforholdet er ikke lik jobben. Kallet er å følge Jesus, understreker Andreas Evensen.

Organisasjon

Det er ikke avklart når han begynner i rektorstillingen. – Det kan bli aktuelt med en overgangsordning i juni, sier den påtroppende rektoren.

I tillegg til å slutte i jobben som daglig leder i ImF-Ung, vil han også gå ut av delstillingen som assisterende generalsekretær i ImF. En hovedoppgave i sistnevnte jobb har vært å være leder for den organisasjonsprosessen som ImF er inne i. Det er ikke avklart hva som nå skjer med ledelsen av dette arbeidet fram mot ekstraordinær generalforsamling i 2023.

PUSTEROM: Rune Kvilhaugsvik i ImF Fitjar ønsker å starte en kafé som kan være et pusterom i hverdagen. FOTO: Brit Rønningen

Vil ha et pusterom på Fitjar

/0 Kommentarer/i , /av

Forsamlingen ImF Fitjar kjøpte for noen år siden et lite hus som har stått tomt lenge. Nå holder de på å lage det om til en kafé som kan være til velsignelse for bygda.

STORD: På Indremisjonssamskipnadens Kraft-konferanse 19. februar på Leirvik bedehus delte Rune Kvilhaugsvik fra ImF Fitjar planene om Pusterom, en kafé som skal komme i Fitjar sentrum.

– Det var flere personer som opplevde at det ble lagt på hjertet deres. Dette huset i sentrum har stått tomt lenge. Flere synes det ville vært spennende om det kom i bruk igjen, og lokalavisen har skrevet om ungdom som ønsker et sted å være, sier Kvilhaugsvik til sambåndet.no.

KAFÉ: I dette huset skal det komme en kafé. FOTO: Privat

En pause 

Som et første steg for å gjøre noe med det som ble lagt dem på hjertet, kjøpte ImF Fitjar huset for noen år siden. Huset har vært i ulik bruk.

– Drømmen er at det skal være et sted hvor folk kan puste og få en pause i hverdagen. Derfor har vi kalt det Pusterom. Vi ønsker å være noe for bygda, og at Pusterom skal være et sted som kan være til velsignelse og hvor en kan bli kjent med folk og knytte relasjoner, og hvor folk kan komme til tro, fortsetter Kvilhaugsvik.

Muligheter

I 2021 kom de for alvor i gang med å pusse opp huset og lage det om til kafé. De har skiftet glass og isolert vegger og tak. Alt er gjort på dugnad.

– Vi har ikke vært så mange som har jobbet på dugnad, og vi håper å få flere med oss. Håpet er at kristne på Fitjar skal drive det sammen.

Etter hvert som prosjektet går fremover, har de ifølge Kvilhaugsvik oppdager nye mulige bruksområder.

INNE: Slik ser det ut innvendig. FOTO: Privat

– Det er mulighet for at det kan ha ulik bruk forskjellige dager i uken, slik at det kan veksle mellom å være ungdomskafé, møtested for samtalegrupper, formiddagskafé og kanskje leksehjelp. Nylig ble vi kontaktet av Frelsesarmeen, og vi skal se på mulighetene for å være et møtested for rusmisbrukere og et sted for matutdeling. Der er mange muligheter og mange drømmer.

Støtte

– Hvordan er det med finansieringen av oppussing og nytt inventar?

– Det er mange som gir. Penger kommer inn jevnt og trutt. Det er mange som ser verdien i prosjektet og støtter det. Når det gjelder inventar, er det om å gjøre og finne den gylne middelvei, at det blir fint, uten at det blir for dyrt, sier Kvilhaugsvik og legger til:

– Det er et lite hus og ikke plass til så mange, men det er et fint lokale å være i.

Prosjekt Pusterom betyr ikke bare dugnadsarbeid. To morgener i uken har de morgenbønn for prosjektet.

– Vi har ikke det store bildet av hva det blir, men Gud vet, og vi går i tro, sier Rune Kvilhaugsvik.

NYTT: Slik ser det nye bedehuset i Kvinesdal ut. Foreløpig er førsteetasjen tatt i bruk, mens det gjenstår dugnadsarbeid før andReetasjen er ferdig. FOTO: Privat

Økt oppslutning med nytt bedehus

/0 Kommentarer/i , /av

I Kvinesdal har man tatt i bruk et nytt bedehus, og på Evje er det snart klart for åpning av nytt bedehus.

Den 31. oktober 2021 var det innvielsesfest for det nye bedehuset i Kvinesdal. Styreleder for Kvinesdal bedehus, Knut Brattgjerd, opplyser til sambåndet.no at det var 300 gjester på festen.

– Vi hadde inviterte gjester fra ordfører til sokneprest og alle lutherske organisasjoner og lokale menigheter i Den norske kirke, bedehus og Sarons Dal, forteller Brattgjerd.

Det er førsteetasjen på 750 m² (kvadratmeter) som er tatt i bruk. I andreetasjen på 350 m² gjenstår det noe dugnadsarbeid.

Utsatt
På Evje skulle Evje og Omegn Indremisjonsforsamling etter det som står på forsamlingens hjemmeside, ha åpning av nytt bedehus – som Evje ungdomsforening også er medeier av – rundt nyttår. Det er blitt utsatt.

– Det ble gjort mer dugnad enn planlagt. Nå er det innvendig arbeid som gjenstår. Målet er at det skal være ferdig i midten av mars, og da vil vi ha møteuke i nytt bedehus. Etter påske vil vi ha åpningsfest, sier forsamlingsarbeider Hallvard Nessa.

UTSATT: Her er det nye bedehuset på Evje som snart er klart til åpning. FOTO: Privat

Flott prosjekt
Ifølge ham har det meste av arbeidet vært gjort på dugnad siden i fjor høst, og der er flere håndverkere i forsamlingen. Kostnaden er kalkulert til 23 millioner kr. For cirka et år siden solgte de det gamle bedehuset og har siden leid Hornnes bedehus. Det nye bedehuset blir ellers finansiert av oppsparte penger og givertjeneste. Forsamlingen har cirka 50 000 kr i givertjeneste i måneden.

– Det har vært et veldig flott prosjekt som har engasjert flere i komitearbeid og dugnad. På den måten har det vært fint for bedehusflokken. Så er det spennende med nytt bedehus, synes Nessa.

Sørbø
På sambåndet.no 9. november 2020 fortalte formann i styret for bedehuset Betel i Veavågen på Karmøy, Olaf A. Hansen, om planene om nytt bedehus på Sørbø. Status var da at de ventet på endelig godkjenning av reguleringsplan for området, og de jobbet også med prosjektering og forberedte seg for anbudsrunde på prosjektet. I dag er status at de fortsatt venter på å komme i gang med byggestart.

– Vi jobber med saken, sier Hansen.

Ny giv
Styrelederen i Kvinesdal erfarer at nytt bedehus har ført til en ny giv i bedehusarbeidet.

– Det har vært økt oppslutning om arrangementene på bedehuset. På formiddagsmøtene på søndag er det en vekst. Der lå oppmøtet tidligere på 30-40 stykker, nå ligger det på 50-60. Det er kanskje effekten av nytt hus. I tillegg er det mer giv i bedehusflokken. Folk er mer aktive, oppsummerer Knut Brattgjerd.

ELEKTRISITET: Strømmålerens avlesninger har de siste månedene resultert i langt større regninger enn vanlig. Nå kommer det en støtte-ordning for frivillige organisasjoner. ILLUSTRASJONSFOTO: PETTER OLSEN

Kan søke om strøm-støtte

/0 Kommentarer/i , /av

Lag og foreninger som er registrert i Frivillighetsregisteret, kan få strøm-støtte fra hjemkommunen.

Tirsdag 18. januar sendte Kulturdepartementet (KD) ut en pressemelding om dette. Støtten skal fordeles i kommuner som har hatt en gjennomsnittlig strømpris i desember på over 70 øre per kilowattime (kWt). Kommunene skal deretter fordele tilskuddet til lokale lag og foreninger. Ordningen skal gjelde månedene fra og med desember 2021 til og med mars 2022.

Rammene for strømpakken skal beregnes etter om lag samme modell som for husholdninger, som får dekket 80 prosent av strømutgiftene som overskrider 70 øre per kWt. Ifølge Frivillighet Norge skal reglene for ordningen gjøres ferdig etter at Stortinget har behandlet forslaget.

250 millioner

Stortinget vedtok forslaget om støtte 17. februar. Konkret ble det bevilget 250 millioner kroner til denne tilskuddsordningen. Stortinget har dessuten vedtatt å be regjeringen løpende sikre økte bevilgninger til enkeltkommuner som kan dokumentere at de ikke har fått tilstrekkelige med penger til å dele ut støtte til frivillige organisasjoner i sin kommune med om lag samme dekningsgrad som stønadsordningen for private husholdninger. Regjeringen skal også komme tilbake til Stortinget med forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2022 dersom det blir behov for økte bevilgninger.

– Vi har den siste tiden fått mange meldinger fra våre medlemmer om at de høye strømprisene vil ramme aktivitetene deres, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.

Uklart

I dagene etter at pressemeldingen ble sendt ut, var det uklart om tilskuddsordningen ville gjelde for tros- og livssynssamfunn. Først sa regjeringen at den ikke gjorde det, men onsdag 20. januar kom kontrabeskjeden: Tros- og livssynssamfunn – lag og foreninger inkludert – som er registrert i Frivillighetsregisteret, er aktuelle for støtte. Unntaket er Den norske kirke, som forventes å få penger fra de økte statlige overføringene til kommunene.

Ville ha med friskoler og folkehøyskoler

KrF foreslo at terskelverdien skulle settes til 50 øre (i stedet for 70 øre). De ville også ha med november 2021 som støttemåned, og at ordningen skulle innrettes slik at all frivillighet blir omfattet, uavhengig av driftsform.

I tillegg ville KrF at alle ideelle aktører innenfor blant annet rusomsorg, barnevern, sykehus, samt folkehøyskoler, friskoler, attføringsbedrifter og lignende aktører, skulle inkluderes. Dette fikk 20 stemmer (Frp, Rødt, KrF og Pasientfokus). De 81 representantene for de andre partiene stemte imot.

Annen energi

I et annet forslag ville KrF også inkludere idrettsanlegg som får oppvarming av andre energikilder enn elektrisitet. Det forslaget fikk 39 stemmer (Høyre, Frp, Rødt, KrF og Pasientfokus). 61 stemte imot.

I et lignende forslag foreslo H, Frp og V at støtteordningen skulle utvides til å inkludere økte kostnader til bruk av alle typer energikilder, også fjernvarme og gass. Dette fikk 47 stemmer (de tre partiene selv pluss Rødt, Miljøpartiet de grønne, KrF og Pasientfokus). Flertallet på 54 fra regjeringspartiene og SV stemte imot.

35 øre per kWt

Ellers foreslo partiet Rødt å halvere terskelverdien – fra 70 øre per kWh til 35 øre, men fikk bare partiets egne fire stemmer for det.

Frp ville senke terskelverdien til 50 øre per kWh. Frp (13), Rødt (4), KrF (2) og Pasientfokus (1) stemte for det.

I Sambåndet som kommer ut i neste uke, kan du lese flere saker som handler om de økte strømprisene. 

FYSISK: Indremisjonssamskipnadens Kraft-konferanse blir igjen fysisk. Her fra Kraft-konferansen i 2019, der daværende pastor Thomas Rake var blant dem som underviste. FOTO: Brit Rønningen

Henter kraft fra hvile i Gud

/0 Kommentarer/i , /av

I fjor var Indremisjonssamskipnadens Kraft-konferanse digital, men i år blir den fysisk.

– Noen er gjerne skeptiske til å samles fysisk, men i år blir det slik, og vi gleder oss til det. Vi trenger å samles og oppgløde hverandre, sier daglig leder i Indremisjonssamskipnaden (IMS), Marit Hårklau Ådnanes, til sambåndet.no.

Lørdag 19. februar samles medarbeidere i kretsen til Kraft-konferanse på Leirvik bedehus. Sist Ådnanes sjekket, var det 50 påmeldte til konferansen.

Blandet

– Det er en blandet alderssammensetning – fra ungdommer og til de eldste, der flere er over 80 år. Det er stas at så mange har meldt seg på, sier Ådnanes.

IMS arrangerte den første Kraft-konferansen høsten 2018 og den andre høsten 2019. Etter det ble det bestemt at neste konferanse skulle flyttes til vinteren 2021. Den konferansen var digital.

Program

Hovedtema for årets konferanse er «Livet med Gud». Programmet er delt i flere fellessesjoner og en nettverksdel. I fellessesjonen vil Daniel Sæbjørnsen snakke om «Venta på Gud», der han vil ta for seg kallet innover mot Gud og kallet utover med Gud. I nettverksdelen kan deltakerne velge mellom fire ulike nettverk; barneleder, ungdomsleder, fellesskap og bønn i forsamlingen. Det blir også glimt til inspirasjon der folk deler fra lokalt arbeid de står i.

Hvile

– Hvorfor har dere «Livet med Gud» som hovedtema?

– Vi ønsker virkelig at konferansen skal være en plass hvor en ikke bare kjenner på krav og alt man burde gjøre, men kan kjenne på hvilen i Gud, og at det er der vi henter kraft til å gå ut i en tjeneste. Så ønsker vi at folk skal bli inspirert og utrustet og kjenne på fellesskap.

– Hva er deres erfaringer fra tidligere Kraft-konferanser?

– Vi har god erfaring med de tidligere konferansene, og vi har fått tilbakemelding på at det er nyttig og bra å møtes. Selvsagt er det litt varierende hva folk sitter igjen med, men spesielt husker jeg en deltaker fra sist: Det var den beste dagen hun hadde hatt på veldig lenge; til lærdom og refleksjon, og nye vennskapsbånd ble knyttet, sier Ådnanes.

VEILEDER: Ole Andreas Wastvedt er en av fire nye Namu-veiledere fra ImF. FOTO: Brit Rønningen

Hver sjette Namu-veileder er fra ImF

/0 Kommentarer/i , /av

Nå er det fem fra indremisjonsfamilien som er sertifiserte veiledere i Namu (Naturlig menighetsutvikling). Totalt det 30 Namu-veiledere i Norge.

– Det er et bra antall, og jeg tror det skyldes at det har vært en satsing fra ImF, sier daglig leder Kjetil Sigerseth om antall sertifiserte Namu-veildere i ImF-sammenhengen.

Pastor Runar Landro i Fredheim Arena var den første fra ImF med kompetanse som Namu-veileder. Nå er daglig leder Marit H. Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden, forkynner og forsamlingskonsulent Karen Sofie Aasmyr i Nordhordland Indremisjon, kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland og tidligere kretsleder Ole Andreas Wastvedt i ImF Midthordland ferdig med den toårige utdannelsen som Namu-veileder. I tillegg er ImFs generalsekretær Erik Furnes og Ung-leder Johannes Olsen i Indremisjonssamskipnaden i ferd med å utdanne seg til Namu-veiledere.

Kompetanse

– Hva vinner en organisasjon på å ha sertifiserte Namu-veileder?

– Først og fremst får organisasjonen en viktig kompetanse på det å veilede forsamlinger og menigheter, og det kan være en ressurs i den lokale menigheten, svarer Sigerseth.

I forbindelse med Namus 20-årsjubileum i 2018 som ble markert med en konferanse i samarbeid med Norges Kristne Råd, fremholdt Erik Furnes overfor samåndet.no den 27.06.18 at det vil være en styrke for alle kretser å ha kompetanse på å rettlede forsamlinger i sitt nærområde. Han bekreftet at det var en ambisjon han hadde for indremisjonssammenhengen.

Namu måler ut ifra åtte kvalitetstegn og setter fingeren på det en forsamling er svakest på.

Tilbyr

Ole Andreas Wastvedt som nå jobber i et vikariat i P7 samtidig som han holder på med å stare opp den nye misjonsorganisasjonen Havnemisjonen, startet utdannelsen som Namu-veileder for å bruke det som et redskap i jobben som kretsleder.

– Nå er jeg ikke lenger ansatt i ImF, men jeg vil bruke Namu-utdannelsen til å tilby konsulenttjenester og hjelp til forsamlinger og menigheter både i og utenfor ImF, som vil gå inn i en Namu-prosess. Siden Namu er tverrkirkelig, har jeg mulighet til å veilede forsamlinger utenfor ImF. Det vil være en biinntekt som er god å ha når jeg holder på å bygge opp Havnemisjonen.

Nådegaver

– Hvordan har Namu-utdannelsen vært?

– Det har vært veldig givende og inspirerende. Da tenker jeg særlig på det med nådegavebasert tjeneste, som er et av kvalitetstegnene. Da jeg var styreleder for Vik bedehus, ønsket vi at folk skulle få tjene med sine nådegaver. Med Namu har jeg fått et redskap som jeg kan bruke i den sammenhengen, men som jeg ikke hadde da. Skal folk få tjene med sine nådegaver, må en først vite hvilke nådegaver folk har, og så må vi få dem inn i tjeneste.

Utrustende lederskap er et annet av kvalitetstegnene som Wastvedt trekker frem.

– Som leder – utruster jeg andre, eller er jeg mer opptatt av å fremme meg selv? Lederskapets oppgave er å utruste og få folk inn i tjeneste.

Utfordringer

Selv om han synes Namu er et godt verktøy, ser Wastvedt noen utfordringer for forsamlingene som eventuelt skal ta i bruk Namu.

– Hos ImF-forsamlinger uten et tydelig lederskap eller pastor, må vi definere lederskapet.

En annen utfordring gjelder smågrupper. De er gjerne ikke tilknyttet en forsamling. Spørsmålet Namu vil måle på, er om smågruppene er livsnære for medlemmene i forsamlingen. Namu ser også på hvor varme relasjonene i forsamlingen er – om det er tillit og kjærlighet mellom medlemmene, eller om det er mistillit som er den store utfordringen, sier Ole Andreas Wastvedt.

KULTURSTØTTE: Ordfører Sigmund Rolfsen (Ap) fikk flertall for forslaget sitt. FOTO: SKJERMBILDE

Klepp-politikerne står fast på kulturstøtte-vedtak

/0 Kommentarer/i , /av

Statsforvalteren i Rogaland skal nå undersøke om vedtaket som hindrer bedehuskristne i å søke om kulturstøtte, er lovlig fattet.

Publisert 14. februar kl. 19.21.

Det er klart etter at flertallet i Klepp kommunestyre mandag kveld avviste kravet om å oppheve vedtaket fra 13. desember. Vedtaket ble gjort med 20 mot 11 stemmer og var i tråd med forslag til vedtak fra ordfører Sigmund Rolfsen (Ap).

– Jeg forutsetter at flertallet i saken ikke har endret seg. Kommunestyret må opprettholde vedtaket for at det kan bli sendt til lovlighetskontroll. Kommuneloven er klar på det, og det er bakgrunnen for mitt forslag. Jeg håper at alle våre vedtak skal være fattet i henhold til lovverk. Derfor ønsker jeg at forslaget skal sendes til lovlighetskontroll, sa ordfører Sigmund Rolfsen.

Måtte til kommunestyret

Kravet om lovlighetskontroll ble fremmet av tre politikere fra Frp, to fra KrF og én fra Høyre (les om begrunnelsen i lenken over).

– Jeg tok kontakt med Statsforvalteren og spurte om vi kunne sende vedtaket direkte inn til lovlighetskontroll. Men et krav om slik kontroll skal først fremmes for organet som har gjort vedtaket, og organet kan gjøre om sitt tidligere vedtak, sa Hovland.

Foreslo å oppheve

Torbjørn Hovland (KrF) foreslo mandag kveld at kommunestyret skulle oppheve vedtaket fra 13. desember og heller gå inn for kommunedirektørens innstilling til desember-møtet. Kommunedirektøren foreslo i desember at man ikke skulle ta med følgende vilkår for valgbarhet til styrer i de lag og foreningen som søker om støtte: alle medlemmer i lag og foreninger må være valgbare til tillitsverv i disse, uavhengig av blant annet samlivsform og seksuell orientering.

Hovlands forslag om å gjøre et nytt vedtak som tok ut dette kriteriet, fikk 11 stemmer og falt, og dermed blir vedtaket fra 13. desember sendt til lovlighetskontroll i staten.

ANKLAGET: Bildet av Andrew Brunson er tatt under et møte i Det hvite hus 15.10.19. FOTO: Det hvite hus/Wikimedia Commons. MONTASJE: Sambåndet

Forfulgt pastor møtte Räsänen

/0 Kommentarer/i , /av

Pastor Andrew Brunson, som risikerte 35 år i tyrkisk fengsel, fløy til Helsinki mandag for å gi sin støtte til den hatprat-tiltalte kristne politikeren Päivi Räsänen.

Publisert 14. februar kl. 16.

Amerikanske Brunson ledet i 23 år en liten protestantisk kirke i Izmir i Tyrkia. Han ble fengslet 7. oktober 2016, anklaget for spionasje og støtte til terror. Han satt fengslet uten lov og dom i to år. 25. juli 2018 ble han overført til husarrest. 12. oktober 2018 ble han løslatt. Ifølge bladet Stefanus ble flere vitnemål trukket tilbake og avslørt som løgn i retten. Tyrkia hadde også vært under politisk og økonomisk press fra USA, dit Brunson nå kunne flytte tilbake til.

Støtte

Mandag 14. februar hadde altså Andrew Brunson tatt turen til Finland for å møte Päivi Räsänen før hun tok fatt på sin andre dag på tiltalebenken i Helsingfors tingsrätt. Med seg hadde han et støttebrev signert av kristne over hele verden. Det er Christian Network Europe som melder dette på sin direkteblogg fra rettssalen.

– Vi ærer deg for ditt mot og din tro og den gode måten du representerer Jesus Kristus på, sier Brunson i en video som ble lagt ut på Twitter av den kristne jussorganisasjonen ADF International.

Påstand om bøter

Rettssaken mot den finske politikeren ble avsluttet mandag ettermiddag. Aktor la ned påstand om 120 dagslønner i bot for Räsänen og 60 dagslønner for hennes medtiltalte, biskop Pohjola. Dommeren opplyste at dommen vil bli offentliggjort 30. mars.

FØR: Forsamlingsleder Audun Vesetvik foran Molde Bedehus før den gamle delen ble revet. FOTO: Privat

Molde bedehus i gang med utbygging

/0 Kommentarer/i , /av

Den gamle delen av Molde bedehus er tømt og revet. Utbyggingsprosjektet har startet og er kostnadsberegnet til 13,2 millioner kr.

– Det har vært en lang prosess, forteller forsamlingsleder Audun Vesetvik i Molde Indremisjon til Sambåndet.

Han anslår at det allerede for 17 år siden ble tatt opp å rive den gamle delen av Molde bedehus som er fra 1877, og bygge nytt. I 2013 ble det tatt opp igjen, og det ble opprettet en plankomité og en økonomikomité. Den 20. april 2017 opplyste Vesetvik til sambåndet.no at plankomiteen og økonomikomiteen samarbeidet med arkitekten om forskjellige planløsninger. Økonomikomiteen jobbet også med givertjeneste og enkeltgaver til prosjektet.

Framdrift
Siden den gang har det vært framdrift i arbeidet. Ifølge Vesetvik ble rammesøknaden godkjent av kommunen for ca. 3 år siden. I fjor høst ble det innkalt til ekstraordinært årsmøte, som gikk inn for å starte byggeprosessen. I begynnelsen av januar i år godkjente banken lånesøknaden.

– Vi har hatt dugnad og tømt den gamle delen. Forrige uke kom et firma med store maskiner for å rive den gamle delen, sier Vesetvik.

ETTER: Nå er den gamle delen av Mole bedehus revet. FOTO: Privat

Planløsning
Når de er ferdig med rivningsarbeidet, vil de fortsette med gravearbeid for å få utnyttet underetasjen, hvor det blant annet vil bli et større aktivitetsrom og kjøkkenrom. I første etasje vil de reise tak over en terrasse. Storsalen vil da få tre foldevegger slik at den kan deles i tre saler – dette gir en mye bedre planløsning. I tillegg er planen å få lagerrom, gang og heissjakt mellom de tre etasjene. På loftet i andre etasje skal det bli 75 m² (kvadratmeter) med grupperom, kjøkken og toalett og en takterrasse på 60 m².

–Vi vil nå få et bedehus som vil gi litt flere bruksmuligheter, samtidig som det blir mer moderne. Det blir veldig fint, og det blir totalt sett en bedre planløsning, sier Vesetvik.

Økonomi
– Hvordan er det med økonomien?

– Vi har løftet givertjenesten fra cirka 50 000 kr til 92 000 kr, altså 42 000 kr i måneden i givertjeneste til prosjektet. Økonomikomiteen vil også jobbe videre med tanke på det økonomiske. Det er et stort løft, og vi er veldig glade for responsen fra forsamlingen.

Ut over givertjenesten viser Vesetvik også til at forsamlingen har fått 1,8 millioner kr i gaver, har en egenkapital på 4,2 millioner kr og har fått et lånebeløp på 7,45 millioner kr. Totalt er prosjektet beregnet til å koste 13,2 millioner kr.

Dugnad
– Hvordan ser framdriftsplanen ut?

– Planen er at det skal være ferdig rundt oktober i år. Vi vil ha dugnadsarbeid i forbindelse med det elektriske og ventilasjon, siden vi har elektrikere i forsamlingen, og vi vil også ha egeninnsats når det gjelder gulv og maling, svarer Vesetvik og legger til:

– Jeg ser stort på å få realisert dette prosjektet og er takknemlig for de som bidrar til at det er mulig. Vi ønsker at Molde bedehus skal være et aktivt og et synlig merke i byen – der alle generasjoner skal kjenne seg velkommen inn i fellesskapet.