FGS: Styreleder Kenneth Foss i ImF Straume kan glede seg over solid økning i givertjenesten. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Styret i ImF Straume vil ansette pastor

I løpet av tre uker har medlemmene av ImF Straume gitt tilsagn om å øke månedlige gaver med 35 prosent.

På medlemsmøtet i ImF Straume onsdag 29. mars ble det klart at forsamlingen med om lag 135 voksne medlemmer, ønsker å ansette pastor, og at tidligere bibelskolerektor Gunnar Ferstad er aktuell for stillingen. 30. mars skrev Dagen om dette (lenke krever innlogging).

Forutsetningen for å kunne gå til ansettelse, var at medlemmene sa seg villig til å øke den månedlige givertjenesten til forsamlingen med minimum 35.000 kroner. Fram til nå har det blitt gitt i gjennomsnitt 120.000 kroner i måneden. Forsamlingen har forpliktet seg til å gi 150.000 kroner hver måned for å betjene gjelden på bygget fra 2016, og differansen må dekkes av kollekter. Lønn til pastor kommer på toppen av dette.

På plass

På møte 18. april gjorde styret i ImF Straume opp status: – Vi er oppe i en økning på 42.000 kroner i måneden, og den økonomiske siden er dermed på plass, opplyser styreleder Kenneth Foss til sambåndet.no.

Månedlige givertjeneste økes altså til 162.000 kroner. Fordelt på 135 voksne medlemmer blir det 1200 kroner i gjennomsnitt hver måned.

Vedtak

Foss merker seg med glede den store prosentvise økningen på kort tid.

På den bakgrunn vedtok styret å ansette pastor i «inntil 70 prosent stilling» fra august av. Forutsetningen er at Gunnar Ferstad fortsatt ønsker det, og at minst tre fjerdedeler av medlemmene støtter en slik ansettelse på medlemsmøtet 26. april.

Kan økes

– Det vil bli en skriftlig avstemning, opplyser Kenneth Foss.

Styrelederen legger til at det kan bli aktuelt å øke stillingsprosenten til 80.

Gunnar Ferstad, som i mange år var forsamlingsleder i Bergens Indremisjon, er for tiden inne i et vikariat i halv stilling som radio- og TV-pastor i P7 Kristen riksradio. I tillegg driver han som tømrer.

SANDNES: Fredheim Arena er en av de største forsamlingene i ImF og har nylig tatt i bruk bygget til høyre som kontorbygg. FOTO: VILHELM VIKSØY

Kvalifisert flertall for kvinnelige eldste på Fredheim

Forsamlingen Fredheim Arena i Sandnes endrer vedtektene på punktet om kvinner i eldsteråd. Kvinner kan dermed velges til eldste.

Publisert 18. april 2023 kl. 21.22.

Sambåndets reporter melder at det var 131 stemmeberettigede medlemmer til stede på årsmøtet. 93 stemte for å endre dagens ordlyd i vedtektene, mens 37 stemte imot. 1 stemme var blank. 70,99% stemte dermed for endring, og loven knyttet til eldsterådet sin sammensetning, vil bli endret.

Eldsteråd

I paragraf 6 om Eldsterådet står det i dag slik:

Eldsterådet består av minst 3 menn. Hovedpastor er medlem av eldsterådet, med stemmerett. Han er ikke bundet av funksjonstid.

Ny ordlyd blir slik:

Eldsterådet består av minst 3 personer. Hovedpastor er medlem av eldsterådet med stemmerett, men er ikke bundet av funksjonstid.

Forhistorie

På årsmøtet tirsdag 7. september 2021 var saken om hvorvidt forsamlingen Fredheim Arena skal åpne for kvinner i eldsterådet, oppe til avstemning for tredje gang. For første gang fikk forslaget om endring mer enn 50 prosent flertall, men oppnådde ikke det nødvendige to tredjedels flertall. Dermed var saken tilsynelatende lagt død nok en gang.

Feil

7. april 2022 kunne sambåndet.no imidlertid melde at det kvelden før hadde vært et nytt årsmøte i forsamlingen med ny avstemning i saken. I den avstemningen ble det for første gang to tredjedels flertall for å åpne for kvinnelige eldste. Årsaken til at avstemningen ble gjennomført på nytt, var at det var blitt avdekket en prosessuell feil ved avstemningen på årsmøtet i september 2021.

Konkret gjaldt det at det ble åpnet for å avgi forhåndsstemme i saken om hvorvidt vedtektene skulle endres slik at det ble åpning for kvinnelige eldste.

– Vi undersøkte dette, blant annet ved å snakke med to uavhengige jurister, og fastslo i februar 2022 at forsamlingens lover ikke åpner for forhåndsstemmer i forslag om vedtektsendringer, opplyste pastor og daglig leder Andreas Bjørntvedt.

To årsmøter

Ettersom det kreves to tredjedels flertall i to påfølgende årsmøter for å endre loven om eldsterådets sammensetning, fikk ikke vedtaket noen umiddelbar virkning

– 2. gangs behandling skjer på årsmøtet i 2023, bekreftet hovedpastor Runar Landro i Fredheim Arena overfor sambåndet.no 7. april 2022. I mellomtiden er Landro også blitt øverste leder for ImF, som så sent som i 2021 fastholdt og utdypet synet om at eldste-/tilsynstjenesten etter Bibelen er forbeholdt egnede menn.

Da er vi framme ved årsmøtet for 2023, som altså var tirsdag kveld 18. april.

Signaleffekt

Eldsterådet har etter lovene anledning til å kreve en tredjegangs behandling, men i forbindelse med innkallingen til årsmøtet ble medlemmene opplyst om at eldsterådet ikke kom til å benytte seg av den muligheten.

– Fredheim Arena er vår største forsamling, så det kan ha en viss signaleffekt om det blir endelig vedtatt, sa daværende generalsekretær i ImF, Erik Furnes, til sambåndet.no 7. april i fjor.

Vilhelm Viksøy har bidratt til denne artikkelen.

TALER: Gina Gjerme skal tale på ImFs kvinnefest 19. april. FOTO: Brit Rønningen

– Gud gir oss den styrken vi trenger

Gina Gjerme er opptatt av å se de åpne dørene hun blir stilt overfor. Da hun ble spurt om å tale på kvinnefesten på Bildøy Bibelskole, så hun det som en åpen dør.

BERGEN: Det er hektisk på arbeidsplassen til Gina Gjerme – et teknologifirma der hun jobber som regionleder. Derfor treffer sambåndet.no henne ikke på kontoret, men på kafeen i første etasje i sentrumsbygget.

Hun er ikke bare pastor sammen med mannen Øystein i Salt Bergenskirken, men også leder i næringslivet. I USA studerte hun business marketing (markedsføring innen næringslivet), og hun har studert innovasjon og ledelse på Norges Handelshøyskole (NHH).

Teknologi
– Jeg er fascinert av teknologi. Det er mye teknologien kan hjelpe oss med, for eksempel innen helsevesenet. Med hjelp av teknologien kan vi leve lengre.

Men Gjerme er også opptatt av dilemmaer knyttet til teknologi.

– Du har de som lever livet på en virtuell plattform, det vi kaller et metavers. Vi vet ikke konsekvensene av det og hva det gjør med oss. Hva skjer i fremtiden med kontrollen over våre data, reflekterer Gjerme.

Hun fremholder at hun med kunder ikke bare er opptatt av å snakke om de teknologiske mulighetene.

– Jeg er også opptatt av å løfte folk og snakke om den menneskelige biten.

En mulighet
Grunnen til at vi vil snakke med Gina Gjerme, er at hun skal tale på ImFs kvinnefest på Bildøy bibelskole i morgen, 19. april.

– Hva tenker du om å tale på ImFs kvinnefest?

– Jeg ser på det som en mulighet til å dele fra eget liv og dele noe som kan bety noe for dagens kvinner.

På plakaten for festen står det at temaet er «Som din dag er, skal din styrke være» (5 Mos 33,5), og at Gjerme vil «fortelle om hvordan Gud møter oss alle dager og i alle slags dager.»

Motto
– Hvorfor vil du tale om akkurat det temaet?

– 5. Mos 33,25 er et bibelvers som har fulgt meg og blitt som et motto. Noen ganger er det som om livet går imot meg, og jeg spør: «Gud, hvorfor og hvor er du?» I fjor mistet jeg min bror, som ble 42 år gammel. Da kjente jeg på budskapet fra bibelverset, at Gud kan gi styrke til å stå i det.

Styrke
Uten å avsløre for mye av hva hun vil si i talen, røper hun at hun vil komme inn på dronning Ester.

– Dronning Ester er en kvinne i Bibelen som var modig og turte å bruke den posisjonen hun var satt i. Du har også Rut og Hagar. I tilfellet Hager var virkelig alt håpløst, men Gud ga henne den styrken hun trengte. Vi har en Gud som kjenner oss og gir oss den styrken vi trenger i enhver situasjon, uansett, om du er toppleder i næringslivet eller om du går på Nav. Jeg får ikke din styrke, og du får ikke min, men du får den styrken du trenger. Gud står med oss i livets stormer.

Å tørre
Derfor ønsker Gjerme å utfordre folk til å tørre å ta de mulighetene de får.

– Hvis jeg har fått en utfordring, vil jeg støtte meg på Guds styrke. Å starte en menighet er ikke bare, bare. Det er oppturer og nedturer. Det er krevende. Vi må bare kaste oss på Gud og si til ham at «det er ditt ansvar», avslutter Gina Gjerme – og haster videre til neste møte.

NEDGANG: Julie Byberg Bø er informasjonsrådgiver ved Informasjonskontor for kristen folkehøgskole. Hun kan fortelle om en generell nedgang i antall elever som takker ja til plass på folkehøgskoler. ImF-eide Alta folkehøgskole er en av disse. FOTO: SVEIN FINNEIDE/PETTER OLSEN. MONTASJE: SAMBÅNDET

Nedgang for folkehøgskolene

Folkehøgskolene har hatt nedgang i antall som takker ja til plass, men tror på bedring utover våren og sommeren.

I folkehøgskoleorganisasjonenes statistikk over søkningen til folkehøgskolene skilles det ikke mellom frilynte og kristne folkehøgskoler. Per 1. april har 4598 elever takket ja til plass. På samme tid i fjor var tallet 5617. Det betyr en nedgang på vel 18 prosent.

Svingning
Julie Byberg Bø er informasjonsrådgiver PR ved Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF). Hun påpeker at folkehøgskolene har hatt framgang i elevtall i mange år.

– Derfor ser vi på nedgang som en naturlig svingning. Tallene viser at det fortsatt er mange som søker seg til folkehøgskolene. Vi tror flere ungdom nå bestemmer seg senere for hva de skal gjøre til høsten. Mange er nok usikre på om de skal inn i Forsvaret eller søke høyere utdanning. Vi er derfor forberedt på å motta mange søknader også utover våren og sommeren, sier Byberg Bø.

Undersøkelse
IKF og Noregs kristelege folkehøgskolelag (NKF) har gjennomført flere undersøkelser om unges vaner.

– En undersøkelse gjort av analysebyrået EPSI, viser at folkehøgskoleelever er mye mer fornøyde enn studenter i høyere utdanning. Vi tror ungdom i dag har enda større behov for et år på folkehøgskole enn tidligere grunnet økt press på karakterer og fra sosiale medier, sier Byberg Bø.

Tidlig ute
Er det forskjell i nedgang mellom kristne og frilynte folkehøgskoler?
– Vi oppgir ikke tall for det. Men både de kristne og frilynte folkehøgskolene jobber konstant for å få flere elever til skolene sine. Folkehøgskolene har ofte vært tidlig ute med ungdomstrender som for eksempel e-sportlinjer. Skolene prøver å følge med i tiden etter hva ungdommene bryr seg om. Når trendene i ungdomsgruppen endrer seg, er det viktig for folkehøgskolene å følge etter. Vi ser at flere ungdommer i år har søkt tidlig til kreative fag som musikk, teater og film, svarer Julie Byberg Bø ved Informasjonskontor for kristen folkehøgskole.

I Sambåndet 03/24 kan du lese om utviklingen for ImF-eide videregående skoler per 10. mars.

FLESLAND: Prosessgruppelederne brukte et stort norgeskart for å beskrive status for kretsene i dag og antatt utvikling framover. FOTO: HELGE KLEVEN

– Misjon viktigere enn endring

Organisasjonsprosessen i ImF går over i et nytt spor der det ikke lenger er et mål at alle kretser skal bli enige om en felles ny struktur.

– Det er en forståelse for at vi primært legger vekt på misjon, samtidig som vi arbeider for en fornyet organisasjon, sier ImF-leder Runar Landro til Sambåndet. 

10.–11. mars var lederne for alle de kretsvise prosessgruppene samlet på Flesland. Som Sambåndet skrev i februarnummeret, hadde ImF-styret da utsatt sluttpunktet for prosessen for andre gang, til enten en ekstraordinær generalforsamling (GF) i 2024 eller ordinær GF i 2025. Årsaken var at kretslederne ikke opplevde at de hadde tilstrekkelig kunnskap til å besvare nødvendige spørsmål. Det var også klart at gruppene var delt på midten i valget mellom region- eller nettverksmodell. 

Endring

På et møte mellom kretslederne og ImF-leder Runar Landro fredag 11. mars ble det besluttet å gjøre betydelige endringer i prosessen. Landro sier dette om bakgrunnen: 

– Vi opplevde å ende opp med en mal som ikke ga den fleksibilitet vi trenger for å skape motivasjon og tro på at prosessen ville føre til nødvendige endringer. Organisasjonen i seg selv er ikke et endemål. Den organisasjonen er best der en med minst mulig bruk av ressurser når det målet vi har satt oss. 

Kretslederne var enig i at ImF-leder Runar Landro og kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland blir ledere for prosessen. John Torjus Eriksen, leder for fellesskapsplanting i ImF, blir ny tilrettelegger eller fasilitator.  

Misjon 

Lørdag morgen delte så Runar Landro en situasjonsanalyse med gruppemedlemmene. På basis av samtalene om denne steg den nye retningen fram.  

– Det er ImF vi skal lede, og da handler det om den enkelte krets. Da trenger vi ikke konsensus eller enighet, men må jobbe med det som gir oss mer misjon. Det betyr igjen at vi må gi kretsene full frihet til å velge sin måte å organisere seg på, framholder Landro. 

Ifølge den nye ImF-lederen betyr det også at ingen trenger å vente på et GF-vedtak. – Vi kan leve med en hybrid organisasjon bestående regioner, kretser og nettverk. Vil noen kretser slå seg sammen og andre legge seg ned, kan de det, eksemplifiserer Landro. 

En evaluering i etterkant viste at deltakerne på samlingen var svært fornøyde med utfallet.    

Avslutte

Lørdag ettermiddag fulgte ImF-styret opp med å vedta at organisasjonsprosessen slik den har vært drevet til nå, skal avsluttes på GF i 2025. Styret er enig i den nye strategien om å gi kretsene frihet til å «prøve ut de tanker og innspill som prosessen så langt har fått fram». Samtidig vil styret arbeide for at «sentralleddet rigges for å møte ulike scenarier som følger av dette».  

ImF-leder Runar Landro bekrefter at dette kan oppleves som en stor endring. – Det er en restart av en prosess som hadde kjørt seg inn i et spor, sier han. 

Den nye retningen på arbeidet skal nå informeres om på kretsårsmøtene som starter i april.  

Ulike

Sondre Orrestad er kretssekretær i Sogn og Fjordane Indremisjon og deltok på samlingen i mars. Han sier at når gruppene har jobbet med særlig eiendom, næringsvirksomhet og ansatte opp mot de aktuelle region- og nettverksmodellene, er det blitt tydelig at det er vanskelig å sammenligne kretsene. 

– Dreiningen i arbeidet anerkjenner både at kretsene er så ulike som de er, og at de ulike kretsene har hatt sin favorittmodell, noe som har gjort det vanskelig å oppnå enighet, sier Orrestad.  

Nå vil det i stedet handle om hvordan man kan samarbeide om ting i indremisjonsland og jobbe seg nærmere hverandre på den måten. Resultatet vil se ulikt ut fra krets til krets. 

Forslag

– Dette er en fot i bakken med tanke på tempo for prosessen, men samtidig kan det virke samlende, mener Orrestad. 

Når det gjelder Sogn og Fjordane Indremisjon, ligger det an til endringer allerede fra høsten av. Kretssekretæren vil jobbe fram ulike løsninger til årsmøtet 3. juni.  

– Enhetene som er tilsluttet oss, skal få uttale seg og være med på å beslutte, sier Sondre Orrestad.

Først publisert i Sambåndet 03/23, som kom ut 29. mars.     

I ny episode av podkasten Lydbåndet er dette et av temaene.

INNSPILLING: Katrine Skjold og Tore Hjalmar Sævik har spilt inn og gir ut "Gode spor" i samarbeid med P7 Kristen riksradio. FOTO: Brit Rønningen

«Gode spor» på Spotify

Inspirert av tema for ImFs lederkonferanse 2022 laget Tore Hjalmar Sævik en sang med samme tittel. Nå er den blitt spilt inn i studio i samarbeid med P7 Kristen riksradio.

Temaet for Lederkonferansen 2022 var «Gode spor».

– Det er et uttrykk som vakte ettertanke hos meg og fikk meg til å spørre hva det er som har skapt gode spor i mitt liv, forteller Tore Hjalmar Sævik til sambåndet.no.

Han peker på to ting som har skapt gode spor.

Små ting
– Det er ofte ting som ikke ser så store ut, som møter og kontakt med mennesker som det i ettertid viser seg likevel har hatt betydning. De som har kristne lederoppgaver, kan oppleve at det er vanskelig å måte effekten av det de gjør og om det blir noe resultat av det. Jeg ønsker å fremme syn for de små ting. For det andre er behovene så store, og samtidig har vi våre svakheter og begrensninger og mørke sider. Det å leve i tro på Jesus gir gode spor.

Han laget sangen til Lederkonferansen og spurte arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF om han og Katrine Skjold kunne fremføre den der, og der ble den fremført for første gang.

Samarbeid
På nyåret er sangen spilt inn i studioet til Håkon Vindenes Ree som arbeider ved Bildøy bibelskole og i Tremorkirken. På opptaket spiller Sævik gitar, Øyvind Blom tangenter, Kristian Blom bass, Tor Håvard Viig trommer, mens Katrine Skjold er vokal og Roar Barmen-Fløisand kor. Den ble ferdig mandag 20. mars, og fire dager senere var den tilgjengelig på Spotify.

Sangen blir gitt ut i samarbeid med P7 Kirsten riksradio. I 2020 ga Sævik og Skjold ut platen «Salmer», som også var et samarbeid med P7 Kristen riksradio.

– Dette er et tilskudd til P7, som står for distribusjonen, sier Sævik.

URFREMFØRING: Katrine Skjold og Tore Hjalmar Sævik fremfører «Gode spor» for første gang på Lederkonferansen 2022. FOTO: Brit Rønningen

Noen hundre CDer
Ole Kristian Sameien er fungerende daglig leder i P7 Kristen riksradio. Han har en viss oversikt over hvor mye de har fått inn på «Salmer» og hvor mange nedlastninger av «Salmer de har registrert.

– Det er litt vanskelig å svare på dette. Vi har solgt noen hundre CD-er, og musikken på «Salmer»-plata er strømmet ca. 5000 ganger det siste året. I tillegg er den jo spilt en del på radio, skriver Sameien i en e-post til sambåndet.no.

Ikke overskudd
Han forteller videre at utgivelsen av «Salmer» (med opptrykk av CD-er) ikke har vært et overskuddsprosjekt for P7 i økonomisk forstand. De har solgt en del CD-er, men ikke nok til å dekke kostnadene med prosjektet. Heller ikke inntekter via strømmetjenester monner.

– Men det er ikke primært på grunn av økonomi P7 ønsker å bidra til at ny musikk spilles inn. Kristen sang og musikk er viktige måter å formidle budskapet om Jesus på, og P7 og andre radioer trenger at det stadig blir gitt ut ny norsk musikk med kristent innhold. Derfor ønsker P7 å heie fram lokale artister og støtte dem så godt vi kan, påpeker Ole Kristian Sameien.

Hilde Birkeland (t.v.) og Kjersti Landro med familier reiste palmesøndag til Hawaii for å gå på disippeltreningsskole i fem måneder. FOTO: BEDEHUSKIRKEN/MONTASJE: SAMBÅNDET

Til Hawaii for å erfare mer av Gud

Bedehuskirken må for en periode klare seg uten to av sine medarbeidere. Palmesøndag reiste Kjersti Landro og Hilde Birkeland med familier til Hawaii.

Pastor i Bedehuskirken, Kjersti Landro, og ansvarlig for arrangement og minidisipler, Hilde Birkeland, skal ta det som heter Crossroad DTS (disippeltreningsskole) på basen til YWAM (Youth With a Mission – Ungdom i oppdrag på norsk) på Kona, Hawaii, over fem måneder. De vil være tilbake på Bryne og i Bedehuskirken i begynnelsen av september. Barna vil gå på Foundation School, som er en barnevennlig DTS.

Familie

– Vi ønsker å reise på DTS for å lære og erfare mer av hvem Gud er og hans kall til oss som familie og til den enkelt av oss, sier Landro til sambåndet.no.

For familien var det også viktig at de skal reise til et sted der det er et opplegg for barn. Derfor ble det YWAMs base på Kona.

– Barna kommer til ha samme temaer som vi voksne, men tilrettelagt for dem. Alle får lære, praktisere og erfare hvem Gud er. Jeg tror det vil styrke oss som familie å få oppleve dette sammen.

De siste to månedene på DTS vil de reise på det som kalles outreach, en praksistur til et annet land der de vil få mulighet til å praktisere noe av det de har lært igjennom teoridelen.

Ut av komfortsonen
Hva er motivasjonen for å dra på DTS?

– Det er å vokse i den personlige relasjonen til Jesus og følge ham og få åndelig påfyll. Det er motivasjonen for hele familien. Vi kommer nok til å bli tatt ut av komfortsonen og må strekke oss. Det tror jeg vi har godt av.

Hvorfor drar dere akkurat nå?

– Fra vår side er det noe vi har hatt lyst til i mange år og har planlagt lenge. Hadde det ikke vært for koronapandemien, hadde vi reist allerede. Vi planla å reise i 2022, men måtte utsette det til i år. Timingen er god. Alle barna er i aldre hvor de kan få noe ut Foundation School, sier Landro.

Bevegelse

Hva betyr det for Bedehuskirken?

– Vi ønsker å være en kirke som følger Jesus og som sender ut folk til nye plasser, til tjeneste og misjon. Det er godt for Bedehuskirken å ha en kultur for å være i bevegelse, at vi har mennesker som vil følge Jesus og som vil være tilgjengelig for å bli sendt. Å gå på DTS er en god utrusning for å være leder og for å løfte blikket. Vi ønsker derfor å oppmuntre unge i menigheten til å dra på DTS eller lignende ledertrening.

Siste mulighet
Mens Landro og Birkeland er på DTS vil Arnfrid Bjelland overta vertskap og noe administrasjon. Bedehuskirken melder også på sin hjemmeside at Birkeland gir videre sine ansvarsområder, og at de søker nye folk i staben. Birkeland vil gå inn i nye oppgaver når hun kommer hjem.

I en e-post til sambåndet.o skriver Birkeland: «For vår del reiser vi nå da vi ser på det som siste mulighet før ungdommene flytter ut. I forberedelsene til DTS har jeg kjent på at det er en tid for å gi videre arbeidsoppgavene. Hva jeg skal videre, holder jeg åpent, og jeg ber om Guds ledelse for veien videre.»

På samlingen Kall til bønn søndag 26. mars ble de to familiene omsluttet av menighetens forbønn før utreisen.

Les også: Familier på disippeltrening.

NY: Styreleder Arne Meier i interimstyret i Logoskirken (til høyre) med menighetens nye pastor, Arve Walde. FOTO: Edgeir Gunvordal

Ex Brann-spiller blir pastor i Logoskirken

Siden januar i år har den nystartete Logoskirken på Nesttun søkt etter pastor. Nå har de ansatt tidligere Brann-spiller Arve Walde i stillingen.

Den 17.01.2023 meldte sambåndet.no om at Logoskirken på Nesttun som ble startet i august 2022, søkte etter pastor. Siden starten har menigheten vokst og har ifølge en pressemelding per i dag 120 medlemmer. I samme pressemelding fra Logoskirken går det frem at menigheten har ansatt Arve Walde som pastor i 80% stilling, og han tiltrer i august.

– Det skal bli spennende å jobbe med ham, sier styreleder Arne Meier i interimstyret i Logoskirken til sambåndet.no.

– Jeg gleder meg til nye utfordringer og har hørt mye godt om kirken. Jeg er takknemlig for tilliten jeg får, og går inn i dette med ydmykhet og forventninger, sier Arve Walde i pressemeldingden.

God prosess
Meier oppgir at det var fire søkere til stillingen.

– Det har vært en god prosess i behandlingen av denne saken, synes Meier.
Siden Logoskirken er knyttet til både NLM og ImF, var representer for NLM region Vest og ImF Midthordland med i ansettelseskomiteen.

God erfaring
– Hvorfor valgte dere Arve Walde?

– Han har god erfaring med å jobbe med unge, og han appellerer til mange. Trosmessig har han gode verdier og er sentrert om Jesus, og han har gode tanker om disippelskap og er god på relasjonsbygging. Han har betydd mye for mange enkeltpersoner, forklarer Meier.

Walde er lærer og tidligere fotballspiller for Brann.

Ærlig liv
– I tillegg lever han et ærlig liv. Han har valgt å ta frem i lyset vanskelige ting i eget liv, fortsetter Meier.

Der tenker han på at Walde i den siste tiden har vært i mediene og snakket åpent om tidligere spillavhengighet.

– Han er ferdig med spillavhengigheten for flere år siden, og han hadde ikke behøvd å si noe om det, men han valgte å være åpen for å kunne hjelpe andre. Jeg tror åpenhet om eget liv skaper mer åpenhet og åpnere og varmere fellesskap, sier Arne Meier.

Radiofusjon satt «på vent» – igjen …

De kristne radiokanalene P7 og pTro har avsluttet prosessen om sammenslåing i denne omgang. «En samlet vurdering» er begrunnelsen som oppgis i felles pressemelding.

– P7 hadde selvsagt som utgangspunkt et ønske om å få til en fusjon. Når det ikke ble mulig så er fusjonsprosessen avsluttet. Så får fremtiden vise om det blir tatt opp nye samtaler om dette, sier Anja Ulveseth Heggen, styreleder i P7 til sambåndet.no.

Det betyr at «på vent» ikke indikerer noen ny dato der samtalen skal tas opp igjen.

– Det må i så fall et framtidig styre ta stilling til, sier Heggen.

For stor risiko
Styreleder i pTro, Erik Waaler, har heller ingen kortsiktig plan om nye samtaler om sammenslåing.

– «På vent» betyr nok det at det blir litt frem i tid og at det er noe mer usikkerhet om det blir, sier han i intervju med egen kanal tidligere denne uken.

– Vi har vurdert risikoen for stor til å gå inn i en fusjon, sier han, og bekrefter at økonomien er en del av denne risikoen. Den daglige driften av pTro gikk med underskudd i 2022, men kanalen fikk likevel et overskudd på grunn av en større testamentarisk gave, ifølge Waaler.

Krevende økonomi
Også P7 har lagt bak seg et krevende økonomisk år der de i vinter også var nødt til å permittere deler av staben for en periode.

– Økonomien er fortsatt anstrengt, men det går heldigvis oppover. Vi er glade for at ansatte som har vært permittert en stund nå er tilbake i sin vanlige stillingsprosent. Når det er sagt så er vi ikke over krisen og vi overvåker nøye situasjonen for å sikre en god og sikker drift for P7 framover. Vi er veldig takknemlige for alle gode støttespillere som P7 har og som har støttet oss både økonomisk og i bønn, sier Heggen.

Ny daglig leder
Sammen med styret og staben starter hun nå arbeidet med strategi og utvikling for «nye» P7 – på egenhånd.

– Vi har mange gode tanker både om egen programutvikling og i større grad knytte til oss samarbeidspartnere, for å nevne noe.

En viktig del av dette arbeidet, er også å ansette ny daglig leder på permanent basis. Kanalen har vært uten en fast løsning etter at Kenneth Hjortland sluttet høsten 2021. Ole Kristian Sameien som er ansatt som forkynner og utvikler i radioen, er for tiden fungerende daglig leder, tidligere har også radio- og TVpastor Ingvald Kårbø hatt en konstituert periode.

Samme målgruppe
Planene om en mulig radiofusjon ble kjent for offentligheten i august 2022. Da hadde samtalene pågått i et år. Begrunnelsen den gang var «dels sammenfallende målgruppe og profil». Ønsket var å ta med det beste fra begge organisasjonene og utvikle dette videre.

En eventuell sammenslåing var tenkt avgjort på ekstraordinære årsmøter i organisasjonene 23. september 2022, men uken før, fredag 16. september, trakk radiokanalene i nødbremsen grunnet overraskende krevende økonomi. Fusjonsplanene ble dermed satt på vent mens utredninger og videre samtaler ble utført. Denne uken ble samtale avsluttet – uten fusjon, men med ønske om «at det gode samarbeidet skal fortsette».

Journalist Vilhelm Viksøy var i 2018 ansatt på deltid som journalist i P7. Han har tidligere vært styremedlem samme sted. Sammenslåingen med pTro har kommet på agendaen etter den tid.

INNSETTING: Pastor Magnar Helland taler under sin innsetting som pastor i Bedehuskirken i 2019. FOTO: ImF Meidia arkiv

Bønn- og fasteuke som hjelp i bønnelivet

En gang i semesteret har Bedehuskirken bønn- og fasteuke. Pastor Magnar Helland opplever at Gud har kalt menigheten til å vokse i bønn og bli et bønnens folk.

I kalenderen på hjemmesiden til Bedehuskirken står det at det er bønn- og fasteuke i uke 13. Det var det også i uke 40 i fjor.

– I Bedehuskirken ønsker vi å hjelpe folk til å leve liv hvor bønn og faste er naturlige elementer. Dette er grunnen til at vi samles til bønn og faste uke en gang hvert semester for å fokusere ekstra på dette, sier pastor Magnar Helland.

I 1. Tim 2,1-4 står det slik: «Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.» Det er en tekst de ifølge Helland bruker ofte i Bedehuskirken.

Kall
– Denne frelsen og erkjennelsen handler om at Gud ønsker å komme nær til alle mennesker her på jord og lære oss hvordan vi kan leve stille og rolige liv i lag med han og alle andre. Samt at vi erkjenner at i oss selv er vi mennesker som går fortapt uten Gud. Vi trenger hans frelse gjennom Jesus i dette livet og for evigheten.

Helland påpeker at etterfølgere av Jesus blir invitert til å bli med i bønn for at Guds frelsesverk skal nå alle mennesker.

– I Bedehuskirken har vi flere år opplevd at Gud kaller oss til å vokse i bønn og bli et bønnens folk. Moses lærer oss at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn (5. Mos 8:3), og Jakob sier at et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning (Jak 5:16).

Opplegg
Hvordan er opplegget på bønn- og fasteuken?

– Vi ønsker å ha bønn i hjemmet, i huskirkene og i storfamilien, og derfor lager vi en bønneressurs som er tredelt med ulike tema og bønner for morgen, lunsj og kveld. Hver dag er det utvidet bønn på kontoret morgen og lunsjtid, og annenhver dag samles vi til bønn på kveldene. Ellers er målet at folk ber hjemme og på hver sin måte bruker bønn og faste uken som en uke med ekstra innvielse til Herren slik han leder.

Invitasjon
Hvor mange bruker å være med på bønn- og fasteukene?

– Målet vårt er å vokse i bønn og å bli et bønnens folk. Vi ønsker at flere og flere skal oppdage privilegiet det er å be. Hvor mange som blir med, er litt vanskelig å si noe om, men vi erfarer at for hver gang vi gjør dette, så er det noen flere som oppdager bønnens privilegium. Vi ser på bønn som en invitasjon og ikke som et krav, derfor er det viktigste for oss å være takknemlig for hver enkelt som ber, mer enn å telle antall folk som kommer til felles bønn.

Faste
Siden det ikke bare står bønneuke, men bønn og fast uke, faster folk?

– På gudstjenestene høsten 2022 gikk vi gjennom  Bergprekenen. Her er Jesus veldig tydelig på at vi skal gjøre gode barmhjertighetsgjerninger for folk, slik at de kan møte Gud. Samtidig så er Jesus også veldig tydelig på at fromhetsgjerninger som omhandler givertjeneste, bønn og faste, ikke skal vises for andre mennesker, men gjøres i det skjulte. På grunn av dette spør vi ikke om folk faster, men prøver å oppfordre og veilede til fasting. Vi vet litt om at noen bare ber, noen faster fra mediene og internett, noen spiser bare frukt og grønnsaker, noen faster fra noen faste måltider, mens andre faster fra all mat.

Forandring
– Hva er forskjellen på å be uten å faste og å be og faste?

– Jesus kaller oss til å be, og vi vet at det er kraft i bønn. Allikevel ser vi i Bibelen, og også i kirkens historie, at faste ofte praktiseres når en står overfor en større utfordring, noe en ønsker å se å en forandring på, sier Helland.

En ofte brukt innvending mot faste er, ifølge pastoren, at det er noe vi gjør, men dette passer liksom ikke med Guds frelse av bare nåde og ikke gjerninger.

– Igjen er det Jesu invitasjon til å faste som blir viktig. Vi faster ikke fordi vi vil bli frelst, men fordi vi er frelst, påpeker Helland.

Han viser til Nicky Gumbel, som sier at fasten forsterker bønnens virkning og er et tydelig tegn på omvendelse og ydmykhet. Fasten brukes for å søke Guds ledelse, den er et uttrykk for selvdisiplin og avholdenhet, og den gir mulighet for å lide med de som lider og dele av vår overflod.

Stor verdi
Hva vil du si at bønn- og fasteuker betyr for Bedehuskirken?

– Bønn- og fasteukene er uker der vi setter av utvidet tid til å søke Gud. Dette er livgivende, fornyende og oppbyggende for oss som mennesker og som kirke. Vi tror også på bønnens kraft til å gripe inn hos enkeltmennesker og samfunn. Når vi ber konkret og får konkrete bønnesvar, styrker dette troen og motivasjonen til å be mer. Som en lokal kirke er det av stor verdi når vi både i personlig liv og i fellesskapet, vokser i bønn, sier pastor Magnar Helland.

En kortere versjon av denne artikkelen ble først publisert i Sambåndets papirutgave for mars, som kom ut onsdag 29. mars.

TRENING: Menighetsarbeider Anne Wenche Hellem iniveterer forbedere og andre til å trene på å be for andre. FOTO: Privat

Forbedere får trening i å be

Forbederne i Fredheim Arena skal få undervisning og trene på det å be for andre. Det er viktig å utruste forbederne, mener menighetsarbeider Anne Wenche Hellem.

– Vi ønsker at våre forbedere skal møte de som kommer til forbønn, på en god, respektfull og varm måte. Da er det lurt å trene, sier Hellem til sambåndet.no.

Fredheim Arena har tilbud om forbønn etter gudstjenestene og har 10-12 forbedere som rullerer slik at det er mellom to og fire forbedere på hver gudstjeneste. Torsdag 23. mars skal de få undervisning og trening. Da kommer Jan Torland fra Ungdom i Oppdrag for å undervise og trene med dem.

Utruste
– Han vil be for noen av oss for å modellere hvordan man kan be for andre. Etterpå trener vi selv ved at vi ber for hverandre. Slik får vi også erfaring i hvordan det er bli bedt for og hvordan det oppleves, forteller Hellem.

Samlingen er spesielt for de som er forbedere og for alle som har lyst til å lære mer.

– Målet er å utruste og dyktiggjøre forbederne. Vi ønsker også å skape et miljø for dem og rekruttere flere forbedere. Vi er en ganske stor menighet, og alle kjenner ikke hverandre like godt. Da er det viktig at vi som er forbedere, får være sammen og bli kjent med hverandre. Det skaper større trygghet i tjenesten, fremholder Hellem.

Sårbar
– Hva tenker du om behovet for å lære og trene på det å be for andre?

– Det er veldig viktig at vi trener for å gjøre forbønnshandlingen trygg og god – at vi har øvd på det å be og gjerne snakket om hvordan vi ordlegger oss, gir en større trygghet og varhet i situasjonen. Folk er ofte i en sårbar situasjon når de kommer til forbønn. Vi trenger å bli bevisstgjort på hvordan vi fremtrer og hva vi sier. Derfor er det viktig med undervisning og trening. Vi trenger å lære å møte folk på en fin måte. Der blir vi aldri utlært. Det er en livslang prosess.

Ikke nytt
– Er det første gang dere har en slik samling for forbedere?

– Dette er ikke noe nytt. Vi har hatt det med ujevne mellomrom, men nå er det en stund siden sist.

– Hva vil du si om forbederne i Fredheim Arena og hvordan de ber for andre?

– Jeg opplever at vi har gode forbedere, men det handler om å gjøre de gode bedre og få flere forbedere og skape fellesskap, sier Anne Wenche Hellem.