ÅPNINGSFEST: Fra den offisielle åpningen av kontaktcafe for rusmisbrukere i Neo-kirkens lokaler, Angeltveit bedehus. Otto Dyrkolbotn er nummer to fra venstre. FOTO: Privat

Neo-kirken strekker ut en hånd

/0 Kommentarer/i , /av

Folk i Neo-kirken har hjerte for rusmisbrukere og har startet samarbeid med Evangeliesenteret om kontaktcafé og matutdeling.

Onsdag 04. oktober var det offisiell åpning av Evangeliesenterets nye kontaktcafé på Sotra i Neo-kirkens lokaler i Angeltveit bedehus.

– Men vi har drevet litt kontaktcafé siden februar, for å se om det er noe som er liv laga har ute. Det har vi konkludert med at det er, sier daglig leder Otto Dyrkolbotn i Neo-kirken.

Kafeen har åpent hver torsdag klokken 12-15. I tillegg får brukerne en matpose med seg når det går.

Mat
– Brukerne ofrer mat og helse på grunn av rus. Så det å drive matutdeling er barmhjertighetsarbeid. Vi bidrar kanskje til bedre fysisk helse, som de ofte nedprioriterer, og bedre mat som blir prioritert vekk både for stoff og rus, mener Dyrkolbotn.

Neo-kirken samarbeider med kontaktcafeen i Bergen slik at de henter noen matposer fra dem hver torsdag før de åpner, og de har en avtale med Matsentralen.

– I arbeidsfellesskapet i kirken er det folk som har en tilsvarende bakgrunn og som ønsker å hjelpe andre som er i den situasjonen i livet som de selv var i en gang, og de er med på kontaktcafeen. Så er det den sosiale biten – at brukerne ønsker et sted der de kan få prate og ha et fellesskap og spise sammen, forteller Dyrkolbotn.

SAMARBEID: Kontaktcafeen er et samarbeid mellom Neo-kirken og Evangeliesenteret. FOTO: Privat

Skjult miljø
Foreløpig er det ikke så mange som kommer på kontaktcafeen.

– Vi tenker at det tar litt tid å gjøre oss kjent i kommunen slik at de vet hvem vi er, og vi må inn i nettverket deres og profilere oss.

Dyrkolbotn fremholder at de som kjenner rusmiljøet i Øygarden kommune, forteller at det er et forholdsvis skjult miljø siden det ikke er sånn at de henger på gaten. Men det er likevel et veldig stort miljø, spesielt mennesker som er i LAR-systemet (Legemiddelassistert rehabilitering).

– De fleste som går på LAR-systemet og får sine medisiner, har også et tilleggsmisbruk.

Et kall
– Hvorfor har dere startet kontaktcafe?

– Jesus forlot de 99 for å finne den ene bortkomne. Jeg tror det kan være et slags kall til å strekke ut en hånd til disse. Vi ønsker å være til stede for dem, og vi har, som nevnt, mennesker i vår sammenheng som har en sånn bakgrunn og som har hjerte for dette arbeidet, sier Dyrkolbotn.

Han viser til at mennesker har opplevd at Jesus har hjulpet dem ut av rusmisbruk og har blitt rehabilitert fra dette og tilbakeført til samfunnet gjennom det arbeidet som Evangeliesenteret gjør.

Evangeliets kraft
– Jesus kom for å frelse de som var fortapt. De fleste her har nok en sterk opplevelse av det. Livet går ikke så bra. De skulle ønske det gikk bedre og har et håp om å kanskje en gang leve et normalt liv, men vet ikke helt veien til det. Og så ser vi at Evangeliesenteret er den institusjonen i landet som hjelper flest. De klarer å hjelpe disse tilbake til et ordinært liv. Det er evangeliets kraft som er kilden til rehabiliteringen, sier Otto Dyrkolbotn.

OMSETJAR: Ein engasjert Kjell Arild Pollestad heldt tilhøyrarane i ande i ein time på Saron, Bryne. ALLE FOTO: PETTER OLSEN

Lyfter opp Kanaan-språket

/0 Kommentarer/i , /av

BAKGRUNN Kjell Arild Pollestad si bibelomsetjing inneheld 724.235 ord. Dei har han hatt som mål å omsetja i pakt med ein tradisjon som starta 200 år før Kristus.

BRYNE: Måndag 30. oktober kl. 19 blir den nye bibelomsetjinga lansert på Litteraturhuset i Oslo. Det er Forlaget Press, etablert i 1997, som gir ut denne versjonen av Bibelen, og salet er i gong. 9. november kl. 19 er det lanseringsarrangement på Saron, Bryne.

8.februar i år møtte eit tresifra antal menneske opp på Saron for å høyra Pollestad snakka om arbeidet med å omsetja Bibelen. Ifølgje forlaget er han den første som heilt aleine har omsett heile Bibelen til norsk (sjå faktaboks).

Det første forsøket på å omsetja Bibelen til norsk kom allereie på 1200-talet, men nokon fullført bibel på norrønt fekk me aldri. I hundrevis av år deretter var norske biblar fornorskingar av danske. Faktisk var det først i 1978 vi fekk ei fullstendig omsetjing av Bibelen til norsk frå grunnspråka hebraisk og gresk.

Konkordant

Heilt fram til vår tid var omsetjingane på det som blir kalla eit konkordant språk. Ein prøvde så godt ein kunne å omsetja ord for ord frå gresk og hebraisk. Derfor, peikar Pollestad på, fekk vi eit eige bibelspråk.

Dette starta allereie 200 år før Kristus, kunne Pollestad fortelja. På den tida var det mange jødar som ikkje lenger skreiv eller brukte hebraisk, som er originalspråket i Det gamle testamente (GT). Dei brukte i staden gresk, som Det nye testamente (NT) seinare blei skrive på.

– 70 jødar, ifølgje legenden, omsette heile GT til gresk, og difor heiter denne omsetjinga Septuaginta, som tyder 70, sa Pollestad.

Kanaan-språk

Desse omsetjarane vart dei første som gjorde det som seinare vart vanleg – å bruka dei hebraiske uttrykka sjølv når dei skreiv på gresk.

– Til dømes når det i juleevangeliet står «i de dager» (Luk 2,1), er det ein hebraisk måte å seia det på. På gresk ville ein normalt ha sagt «på den tid». Slik kan me nemna hundrevis av døme, sa Pollestad.

Slik vaks det fram eit særskilt bibelspråk, som også er kjent under eit anna namn. – Det er det som nokon litt foraktfullt kallar «kanaan-språk», og på 1960- og -70-talet var det om å gjera å få dette bort og få eit meir vanleg språk inn i Bibelen, sa Pollestad.

OPPMØTE: Langt fleire enn arrangørane rekna med, kom til møtet med Kjell Arild Pollestad på Saron, Bryne.

1930

Bibelselskapet si omsetjing til riksmål frå 1930 er ifølgje Pollestad eit godt døme på bibelspråk på norsk. Dette var ikkje ei omsetjing frå grunnspråka, men ein språkleg revisjon, etter rettskrivinga frå 1917, av tidlegare omsetjingar. Stilen var pietetsfull mot det som vart opplevd som tradisjonelt bibelspråk. Ein heldt på former som «I» og «eder» (dere) sjølv om dette for lenge sidan var ute av vanleg språkbruk.

– Inga tidlegare omsetjing hadde fått ei slik utbreiing, og den bidro sterkt til å styrka bibelspråket i litteraturspråket, sa Pollestad.

Hognestad

Her kan me skyta inn at denne omsetjinga kom på nynorsk i 1938, eit arbeid som vart leia av dåverande biskop i Bjørgvin, Peter Hognestad.

– Han var frå nabogarden til der som mor mi vaks opp på Hognest’. Så no er det altså to biblar som kjem frå Hognestad, konstaterte Pollestad humoristisk.

Då det på 1950-talet kom ei såkalla ungdomsomsetjing av NT, var forfattar Arnulf Øverland opprørt. For i denne omsetjinga var Kristus ikkje lenger «oppstanden», som i 1930-versjonen, men «stått opp». Ateisten og kristendomsfienden Øverland meinte dette var gudsbespotting, sa Pollestad med smil om munnen.

JÆREN- No har vi to biblar frå Hognestad, konstaterte jærbuen Kjell Arild Pollestad på Saron, Bryne.

Idiomatisk

Inspirasjonen til dette kom frå USA og amerikansk språkvitenskap. Ein skulle ikkje merka på omsetjinga at det var eit anna språk som lå under. Dei som las, skulle altså kunne tru at Bibelen var skriven på norsk i utgangspunktet. I praksis skulle ein då ikkje omsetja ord for ord, men meining for meining (idiomatisk). Til dømes vart «Alle mitt livs dager» (jf. Sal 23,6) til «hele mitt liv».

– Mykje av det særmerkte i bibelspråket vart borte. Vi fekk ein bibel med tilnærma same språk som vi les i avisa. Det gjer sjølvsagt Bibelen lettare å lesa, men teksten blir samstundes langt mindre poetisk, langt mindre opphøgd i stilen, langt mindre høgtideleg. Det gamle bibelspråket forsvann, konstaterte Pollestad.

1978

1978-omsetjinga frå Bibelselskapet bygde på desse impulsane frå USA. Språket skulle vera «levande og moderne», og hensikta var å få fram meininga i grunnteksten utan å omsetja ordrett.

– Den vart lansert som verdas beste bibelomsetjing, men var ikke betre enn at den sju år seinare kom i revidert utgåve, sa Pollestad underfundig.

Wisløff

Ein av de fremste kritikarane var professor Carl Fredrik Wisløff. Han meinte at lekfolket hadde krav på ei omsetjing som var så nær grunnspråket som mogleg i uttrykksmåten. Han brukte 1. Mos 2,24 som døme. I 1930-omsetjinga står det slik: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.» I 1978 vart siste del endra til «… og de to skal være ett».

– Me kan gi Wisløff rett i at det er eit heilt anna meiningsinnhald. Han sa det slik: «En kan være ett med alle kristne, men ‘ett kjød’ kan en bare være med sin ektefelle.»

I omsetjinga frå Bibelselskapet som kom i 2011, står det «… og de to skal være én kropp». – Men dei to som er vigde, er framleis to kroppar når dei går ned. Ein kan jo sjå at dette er ei feil omsetjing, kommenterte Pollestad.

MANGE: Dette er nokre av bibelutgåvene på norsk mellom 1930 og 2011. 1978-omsetjinga (nr. to frå venstre) er den første på norsk som vart omsett direkte frå grunnspråka.

1988

Som kjent var Wisløff ein av dei som sørgde for ei ny omsetjing, Norsk Bibel i 1988, som nærast var ei språkleg modernisering av 1930-utgåva. – Frå då av hadde Den norske kyrkja og kristenfolket kvar sin bibel, for å seia det brutalt, konstaterte Pollestad.

Les meir: Hva er risikoen med ny bibeloversettelse?

Det hebraiske verbet som er brukt i siste del av 1. Mos 2,24, tyder ifølgje Pollestad å vera limt til, hengja fast ved. I hans omsetjing står det slik: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og henge fast ved sin kvinne, og de to skal være ett kjøtt.»

2011

Kjell Arild Pollestad gler seg over at ein i seinare tid har gått i retning av meir ordrette omsetjingar igjen. Bibelselskapet si omsetjing frå 2011 er ifølgje Pollestad i ei slags mellomstilling. Den nyttar eit konkordant – ordrett – språk der det lar seg foreina med med vanleg norsk språkkjensle, men omset idiomatisk – meing for meining – der det ikkje lar seg gjera.

Til neste år kjem det ei ny omsetjing frå Bibelselskapet, og Pollestad meiner den vil vera enda meir bokstaveleg. – «Kjøtt» vil koma tilbake – «Ordet ble kjøtt», som det jo står, er eit døme han gir.

Mål

For si eiga omsetjing har Pollestad hatt to målsettingar. For det første vil han omsetja så ordrett som mogleg for å visa lesaren korleis det eigentleg vart sagt på hebraisk og gresk. For det andre prøver han, gjennom ordval og rytme, å få klarare fram at store delar av GT er poesi, skriven i ei poetisk form med rytme.

– Eg må gå på mange kompromiss for å sameina desse målsettingane, og mi omsetjing liknar i prinsippet ikkje på nokon av dei andre, sa Pollestad.

Kunstspråk

Til det som tidlegare er sagt om bibelspråket, legg han til at det som i Bibelen er prosa (språk som ikkje er bunde av rim- og rytmereglar) på hebraisk, eigentleg er eit litterært kunstspråk.

– Det er eit heilt spesielt språk som jødane medvite brukte i heilage tekstar og som er like særmerkt som det norrøne sagaspråket, utdjupa han.

PATINA: Ettersom tekstane i Bibelen er opptil 3000 år gamle, meiner Kjell Arild Pollestad han kan tillata seg å bruka uttrykk som er ute av daglegtalen.

Patina

Pollestad peikar på at tekstane i Bibelen er opptil 3000 år gamle. Han meiner ein då må kunna tillata seg å bruka uttrykk som kan sjåast på som forelda. Det handlar om å få fram «alderens patina», som omsetjaren uttrykkjer det.

– Difor skriv eg «Egyptens land» der rytmen krev det. «Egypts land» gir fortstopping i munnen, sa Kjell Arild Pollestad med ei demonstrerande grimase.

Den einaste avgrensinga, legg han til, er at alt må vera forståeleg for den delen av befolkinga som les bøker. – For dei andre nyttar det ikkje. Dei har eg gjeve opp i utgangspunktet.

Neste: Meir om språket i den nye bibelomsetjinga.

Publisert onsdag kveld 25. oktober: Friskoleprisen til KVS Lyngdal.

 

Fakta om Bibelen

  • Verdas mest selde bok. På verdsbasis blir det selt ca. 80.000 biblar dagleg eller ca. 3500 i timen.
  • Namnet «bibel» kjem frå gresk, «biblia», som tyder bøker.
  • Inneheld litteratur av ulik sjanger (type): historieforteljing, lovtekstar, salmar, visdomslitteratur, profetiar, evangelier og brev.
  • Består av to nokså ulike skriftsamlingar: Det gamle testamente, jødane sin bibel, skriven på hebraisk og Det nye testamente – «Den kristne tilføyinga» – som Pollestad uttrykte det, skriven på gresk.
  • Gresk og hebraisk er ifølgje Pollestad like forskjellige som norsk og arabisk.

Fakta om omsetjaren

  • Kjell Arild Pollestad har rådført seg med Bibelen på 15 ulike språk i arbeidet med omsetjinga.
  • Særleg glede har han hatt av å kunne ny-gresk.
  • Arbeidet starta hausten 2017.
  • Omsetjinga har 724.235 ord som står att etter 3.666.617 tastetrykk.
  • Professor Magnar Kartveit var saman med Pollestad i omsetjinga av dei fem Mosebøkene.
  • Pollestad er medlem av Det norske akademi for språk og litteratur, og det var Akademiet som tilskunda han til å gå i gong med omsetjinga. Folk herfrå las og kommenterte etter kvart som arbeidet skreid fram.
  • Tidlegare har Pollestad omsett Snorres Kongesagaer, Homers Iliaden og Odysseen, frå italiensk, fransk og russisk, og han står bak gjendiktninger frå nygresk av lyrikeren Konstantinos P. Kavafis’ poesi.

HEDER: Rektor Ståle Andersen ved KVS Lyngdal (med blomster) mottok onsdag kveld Friskoleprisen 2023 av en jury bestående av Jan Erik Sundby, Margunn Serigstad Dahle og Nina Helgesen Myrdal (helt til høyre). Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Friskoleprisen til KVS Lyngdal

/0 Kommentarer/i , /av

ImF-eide KVS Lyngdal er tildelt årets friskolepris. Skolen har «markert seg sterkt innen landbruket både faglig og pedagogisk», står det blant annet i begrunnelsen.

Publisert onsdag 25. oktober 2023 kl. 21.29.

Friskoleprisen for 2023 ble tildelt under Skolelederkonferansen i regi av Kristne Friskolers Forbund (KFF) på Lillestrøm onsdag kveld. I en lang begrunnelse markerer priskomiteen at den mener det er klar forskjell på kristne friskoler og det offentlige tilbudet:

– Årets pris går til en skole som har mange av kvalitetene som er typiske for vår skolefamilie og som gir prisvinneren det gjenkjennelige særpreget KFFs medlemsskoler har, til forskjell fra dagens offentlige skole, sa juryleder Nina Helgesen Myrdal like før navnet KVS Lyngdal ble gjort kjent på lederkonferansen.

Faglig markering

KFF har seks medlemsskoler som tilbyr utdanning innen naturbruk. Priskomiteen mener at KVS Lyngdal – sammen med de andre naturbruksskolene i KFF – har markert seg sterkt innen landbruket både faglig og pedagogisk.

– Mens mange fylkeskommunale tilbud har forvitret på grunn av for få elever, har KFF-skolene opprettholdt et godt fagmiljø, mener komiteen.

KVS Lyngdal har de siste årene hatt et stadig stigende elevtall, og foran høstsemesteret hadde skolen 150 søkere på venteliste.

Prisjuryen trekker ellers fram at skolen i Lyngdal ikke bare har konsentrert seg om naturbruksfeltet, men har utviklet undervisningen bredere. Skolen tilbyr idrettsfag og studiespesialisering i tillegg til entreprenørskap og næringsutvikling, og KVS Lyngdal karakteriseres som «premiegrossist innenfor Ungt Entreprenørskap» av priskomiteen.

Det opplyses at skolen har en sterk posisjon lokalt, en posisjon som er oppnådd gjennom «solid arbeid i og utenfor klasserommet».

– Utviklingen og omstillingene vitner om god strategisk ledelse, mener juryen.

– Gledelig

Rektor Ståle Andersen ved KVS Lyngdal er svært glad for prisen og den medfølgende rosen.

– Dette er veldig hyggelig for skolen. Det er jo mye positivt som har skjedd med skolen de senere årene. Vi har hatt mange søkere og et stigende elevtall. Vi har ofte hatt venteliste om høsten, men det er helt nytt at vi hadde nesten 150 på venteliste dette skoleåret. Det har ikke vært så massivt før, sier Andersen til Kristelig Pressekontor.

Han ser det også som positivt at andelen elever som bor på internat, har gått opp.

– Det gjør at vi får et aktivt kristent miljø på skolen, sier han.

I det hele tatt er han godt fornøyd med utviklingen for skolen som han har jobbet ved siden 1986, først som lærer, senere som inspektør og studierektor før han i 2005 ble rektor. Da han startet ved skolen, hadde den 100 elever og var en jordbruksskole. Siden er mye endret.

Prisen betyr mye for skolen: – Dette er en anerkjennelse i friskolesammenheng hvor det er så mange gode skoler, så det er en stor ære for oss å få Friskoleprisen, sier Andersen.

Det vanker for øvrig mer enn bare ære. Prisen – som er til minne om den kristne skolemannen Hans Bovim – består av 25.000 kroner og et trykk av kunstneren Veslemøy Nystedt Stoltenberg.

Mange kandidater

KFF-juryen mener de har hatt mange gode priskandidater.

– Det er mange skoler å velge mellom, og komiteen vil understreke at det er en rekke skoler som kunne fortjene å bli sett på en slik måte som en vinner av friskoleprisen blir. Det drives mye fremragende arbeid ved kristne friskoler. Komiteens mandat er da heller ikke å utrope «den beste friskolen», ble det understreket under utdelingen.

Internatskole

I begrunnelsen er det trukket fram at de kristne videregående skolene utgjør om lag 3,6 prosent av alle landets videregående skoler.

– Men om vi lager lister ut fra enkelte spesielle kriterier, har kristne friskoler en meget stor markedsandel. Årets prisvinner er med på to av disse listene. Det er i praksis nesten bare kristne videregående skoler som tilbyr internat, og årets pris er derfor en aldri så liten hyldest til internatskoler, spesielt til dem som leverer mat, seng og omsorg til elever 24/7 gjennom hele skoleåret, sier juryen.

På KVS Lyngdal er over 80 prosent av skolens 400 elever borteboere med behov for internat. Priskomiteen vektlegger at internatdriften er krevende for skolene, som ikke får direkte offentlig støtte for denne delen av virksomheten.

– For ansatte medfører driften ofte tilleggsoppgaver både kveld og natt. Dette arbeidet har prisvinneren organisert på en forbilledlig måte, sier komiteen som mener KVS Lyngdal og andre internatskoler bidrar ekstra mye til disse friskolenes omdømmebygging.

Vekkelse

Innsatsen for å skape et godt kristent miljø på internatene blir trukket fram, og her mener komiteen at både de ansattes og elevenes egne bidrag er viktig.

– Komiteen mener prisvinneren har klart å skape et elevmiljø knyttet til internatdriften som realiserer formuleringen om å «vekke og nære det kristelige livet». Vi er på ingen måte ute etter å lansere en vekkelsesindeks, for veksten kan komme til ulike tider og på ulike måter, og den lar seg vanskelig måle. Men vi kan ta del i gleden over at det i den senere tid har vært vekkelse ved denne skolen, og at mange har funnet fram til kristen tro der, sa jurymedlem Margunn Serigstad Dahle.

Var landbruksskole

KVS Lyngdal, som eies av Indremisjonsforbundet, startet som jordbruksskole i 1947. Med årene er den kraftig utbygd og eier i dag et stort skoleanlegg. Skolen, som har omkring 100 ansatte, ble omgjort til videregående skole i 1992 og fikk navnet KVS Lyngdal i 2001.

– Prisvinneren har hatt en fornuftig økonomisk drift som har gjort det mulig med større investeringer, som det ikke gis offentlig støtte til, bemerker KFFs priskomité. KPK

Reportasjen er skrevet av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor.

HARDANGER: - Det er vanskelig å si hvor mye det skyldes vårt arbeid på Framnes alene, og hvor mye det skyldes en trend blant unge. Jeg tror det er en kombinasjon, sier rektor Harald Voster ved delvis ImF-eide Framnes kristne vidaregåande skule. FOTO: MAGNUS HISDAL/FRAMNES KVGS

Noe skjer blant elevene på Framnes

/0 Kommentarer/i , /av

Rektor Harald Voster på Framnes kristne vidaregåande skule melder om økt elevdeltakelse på skolens kristne møter, og at flere elever blir kristne.

De siste fem–seks årene har de på Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) opplevd at elevdeltakelsen på skolens kristne møter har tatt seg veldig opp. Rektor Harald Voster regner med at den har gått fra å være 40–50 elever til 100–150 elever. Skolen, som ligger i Norheimsund i Kvam kommune i Hardanger, har 272 elever.

– Det er vanskelig å bekrefte endringer, men vi opplever at veldig mange vil være med i bibelgrupper. Elevene er veldig opptatt av det kristne livet, og de søker samlinger der det er bibelopplæring og forkynnelse, sier Voster til sambåndet.no.

I tillegg til vanlige møter har de dette skoleåret et nytt opplegg, «Krigerne», som er utviklet på KVS Lyngdal. Det er primært tenkt for guttene, for å styrke deres tro, men også jentene er med på det. Skolen samarbeider også med Tro & Medier og kjører opplegget «En bedre historie», som Alexis Lundh har utviklet, for hele skolen flere ganger i året.

Oppfølging
– Hvorfor tror du elevdeltakelsen på kristne møter har økt?

– Vi har regelmessige møter og god oppfølging av møtene. Regelmessighet og kontinuitet gjennom året er viktig slik at elevene vet at der er noe. Så skjer det noe blant elevene, for eksempel samles mange ukentlig til frivillige bønnemøter.

– Hva vil du si om det som har skjedd de siste fem–seks årene?

– Enkelte har snakket om vekkelsen blant elevene. Jeg tenker at det skjer noe som ikke er så lett å sette fingeren på hvorfor skjer. For det kan jo ha sammenheng med ting som skjer utenfor Framnes. Det er vanskelig å si hvor mye det skyldes vårt arbeid på Framnes alene, og hvor mye det skyldes en trend blant unge. Jeg tror det er en kombinasjon.

Trend
– Hva slags trend?

– Jeg tror det er mange unge som ønsker god forkynnelse og solid og godt forankret bibelundervisning. I en tid hvor mye flyter rundt, kan det å få en regelmessighet i både bønneliv og de kristne møtene, gi et svar i et samfunn som er veldig rotløst og skiftende. Vi er jo veldig glad for det.

Sannhet
– I en urolig verden så har unge behov for rutiner, rytme og trygghet?

– Ja, og Bibelen forkynner noen faste sannheter som svar inn i en tid hvor sannhet er noe subjektivt og personlig. Jeg tror at mange opplever at Bibelen forkynner det som er objektivt sant og objektivt rett og det som er viktigere og større enn oss. Vår tid skaper et behov for hos mange, analyserer Voster og føyer til:

– Det som er spennende, er jo hvor sterkt dette er i møte med verden når de er ferdig på Framnes. Holder dette som de har funnet, videre?

Bønn og nåde
Framnes KVGS er eid av Indremisjonssamskipnaden og ImF. ImF har også to heleide videregående skoler. For to år siden meldte rektor Ståle Andersen ved KVS Lyngdal til sambåndet.no om en spesiell skolestart med flere elever enn tidligere som er med på skolens kristne møter og bønnemøter, og flere som har sagt ja til å følge Jesus.

Skoleåret 2023/24 er det ifølge Andersen 300 elever som kommer på de kristne møtene. Skolen har 400 elever.

– Det er et veldig stort engasjement for alt det kristne arbeidet. Det er enda større oppslutning enn for to år siden om skolens kristne møter og bønnemøter.

– Hvorfor tror du det er så stor oppslutning om det kristne arbeidet blant eleven?

– Det er bønn som har gjort det, og det er Guds nåde at det er sånn, sier Ståle Andersen.

Setesdal

På KVS Bygland har ikke rektor Steffen Røykenes registrert noen større endringer i elevflokken når det gjelder deltakelse på kristne møter

– Cirka en tredjedel av elevene deltar på kristne møter, som er ganske på det jevne. Det må vi si er bra.

PÅMELDT: Linda Blom, til venstre, Kjell Hauan og Linda Aase er tre av dem som har meldt seg på ImFs lederkonferanse i november.

Tre om Lederkonferansen

/0 Kommentarer/i , /av

Tirsdag 24. oktober er siste frist for påmelding til ImFs lederkonferanse. Sambåndet.no har stilt noen spørsmål til tre som har meldt seg på.

Lederkonferansen 2023 er den sjette i rekken (fra før 2017-19 og 2021-2022) og går av stabelen på Sotra vest for Bergen 3.-5. november. Fram til 19. oktober har 262 meldt seg på, og fristen for påmelding går ut tirsdag 24. oktober.

Dette er spørsmålene som er stilt til tre deltakere:

  1. Hvorfor reiser du på lederkonferansen?
  2. Har du vært med før?
  3. Hvilke nettverk og seminar har du meldt deg på? Hvorfor akkurat disse?
  4. Hvor er du engasjert lokalt?
  5. Hva slags utbytte håper du å sitte igjen med etter konferansen?

Linda Blom (59)

  1. Det er fordi jeg synes det er veldig inspirerende både å høre på talerne og på nettverkene og det å treffe alle misjonsvennene, at det er så mange folk som jobber for samme sak i vår sammenheng.
  2. Jeg har vært med på alle lederkonferansen unntatt i fjor.
  3. Nettverk: «Gud velsigne deg, dere, dine barn, deres barn…». Seminar på fredag: «Vi er alle underveis. Om å ta vare på parene i forsamlingen.» Seminar på lørdag: «Senk skuldrene tjen Gud».
    Det er fordi det er veldig aktuelt i vår sammenheng, i vår menighet. Vi er en gjeng som reiser fra vår menighet, og vi deler oss på litt forskjellige nettverk og seminarer slik at vi får forskjellige ting med oss. Så kan vi samles i etterkant og snakke om det den enkelte har opplevd og fått med seg.
  4. Jeg er engasjert i INRI-Kyrkja på Rong
  5. Jeg synes overskriften på konferansen, radikal og rotfestet, er god. Det er noe av det jeg ønsker å sitte igjen med, at jeg skal være styrket i troen min og radikal og rotfestet, og det at vi kan være enda mer utrustet til vår visjon i INRI-Kyrkja som er å vise godhet og vinne mennesker for Jesus. Det tenker jeg er viktig.

Kjell Hauan (63)

  1. Det er flere grunner til det. Jeg ble spurt om å ha seminar på lørdag om styrearbeid. En annen grunn er at det viktig å være der. Jeg er jo nestformann i ImF-styret, og det er en viktig arena å være med på, for å ha kontakt med folk.
  2. Jeg har vært med 4-5 ganger.
  3. Nettverk: «Gud velsigne deg, dere, dine barn, deres barn…». Seminar fredag: «Uten Gud er alt tillatt»
    Det er fordi det er interessant å ha litt forskjellig nettverk og seminarer fra år til år.
  4. Jeg er med i Kvinesdal bedehusforsamling.
  5. Det er å få litt mer innsikt i enkelte spørsmål og inspirasjon til å arbeide videre i Indremisjonsforbundet.

Linda Aase (32)

  1. Jeg tenker at det er en ressursplass å få påfyll på og bli inspirert og få ny kunnskap. Vi reiser en gjeng fra kontoret på Indremisjonssamskipnaden. Det blir veldig kjekt.
  2. Nei, det er første gang.
  3. Nettverk: «Uenigheter, konflikter og konflikthåndtering.». Seminar fredag: «Hvilke spørsmål skaper engasjement og debatt i Kristen-Norge i dag?». Seminar lørdag: «Kristen i møte med dagens konspirasjonsteorier».
    Jeg meldte meg på det nettverket fordi det er utrolig viktig å ha kunnskap om dette når man er leder, og det er viktig å få verktøy til å håndtere ulike situasjoner. I tillegg så synes jeg det er veldig kjekt å høre på Aud Karin K. Ringvoll som skal ha nettverket. Seminarene har jeg valgt fordi det er utrolig viktige og aktuelle tema i møte med ungdom i dag, spesielt det med kristne i møte med konspirasjonsteorier. Det er så mye feilinformasjon som blir gitt på nettet og andre steder som ungdommer sjekker og som de blir påvirket av.
  4. Jensvoll bedehus på Tysnes
  5. Jeg håper det blir nyttig med tanke på jobben min som Ung-leder, spesielt det som går på samtale med ungdom. Det er så mye i verden og mediene i dag som påvirker oss og vil ta oppmerksomheten vår vekk fra Bibelen og Jesus. Det å samles og komme sammen som kristne er viktig, og det er viktig at vi kan stå sammen og hjelpe hverandre til å ha oppmerksomheten på Jesus, og at vi får verktøy og tips til hvordan vi kan dele det videre.

VIGELAND: Letingen foregår i et skogsområde på Vigeland i Lindesnes kommune. FOTO: Rolfsteinar/Wikimedia Commons

Savnet gutt bekreftet omkommet

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERES Politiet bekrefter nå at personen som ble funnet tirsdag, var den sju år gamle gutten som ble borte fra familiemedlemmer på en tur i Lindesnes søndag. Lærere og elever ved KVS Lyngdal deltok i leteaksjonen og har hatt flere bønnesamlinger.

Publisert tirsdag 17. oktober kl. 15.54. Oppdatert 17. oktober kl. 18.16. Oppdatert onsdag 18. oktober kl. 14.00.

Mandag 16. oktober deltok fire lærere og 30 elever på KVS Lyngdal i leteaksjonen etter sjuåringen i stedet for å ha vanlig skoledag, opplyser rektor Ståle Andersen til sambåndet.no tidlig tirsdag ettermiddag.

Den sju år gamle gutten ble meldt savnet etter at han ble borte fra familiemedlemmer på en jakttur ved Heddan i Lindesnes klokken 13.45 søndag ettermiddag.

Funnet omkommet

Kl. 17.02 tirsdag meldte nrk.no at en person var funnet død i et skogsområde i Lindesnes, og at funnet ble sett i sammenheng med den savnede sjuåringen. Personen ble funnet av letemannskaper kl. 16 ved Langemyr i Lindesnes kommune.

De pårørende til sjuåringen ble orientert om at det var gjort et funn,. Personen var da ikke identifisert, men leteaksjonen ble avsluttet.

Kl. 10.44 onsdag meldte nrk.no at personen som var funnet, er identifisert som den savnede. Navnet hans, Torjus Seland, ble også frigitt.

Mange var med på leting
Til nrk.no tirsdag formiddag melder innsatsleder politiet, Geir Ljungqvist, at de har rundt 300 profesjonelle letemannskaper i frivillige organisasjoner ute og 400 uorganiserte i tillegg som er ute og leter. Foruten søkemannskaper, er redningshunder, droner og helikopter tatt i bruk i leteaksjonen som foregår i et krevende terreng å søke i, med mye myr, vann, bekker og elver.

Totalt deltok over tusen personer i letingen, og politiet formidlet onsdag en takk fra familien.

Fra morgenen av tirsdag vurderte elevene og lærerne ved KVS Lyngdal om de skulle gå ut igjen og lete etter skoletid.

– Elevene som var med mandag, er godt vant med friluftsliv og med å bruke kart og kompass, sier Andersen.

Fra Lyngdal

– Hvorfor har lærere og elever hos dere vært på leteaksjonen?

– Det er noen lærere og elever som kjenner guttens familie, som er fra Lyngdal, og det har vært et enormt engasjement i saken, forteller rektor Ståle Andersen.

Blant annet hadde elevene bønn på tunet mandag for gutten og hans familie.

Onsdag ettermiddag opplyser Andersen til sambåndet.no at det var bønnesamling og åpent rom på skolen for ansatte og elever tirsdag kveld, hvor det var åpent for samtale. Onsdag har de vanlig skoledag.

– Det er en trist sak, som vi etter hvert ble forberedt på når det gikk såpass lang tid, sier Andersen.

SOTRA: Selv om Danielsen barne- og ungdomsskole er en stor kombinert skole, rammes den hardt av regjeringens forslag til ny tilskuddsmodell. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Friskoler kan måtte legge ned trinn

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Friskoler med både barne- og ungdomstrinn vil få redusert statstilskuddet med opptil 30 prosent som følge av Støre-regjeringens forslag til ny tilskuddsmodell. Misjonseide skoler oppfatter det som dramatisk for videre drift dersom forslaget blir vedtatt.

– Vi reagerer på modellen og mener den er veldig urettferdig. Og utslagene er dramatiske, sier fungerende generalsekretær Sidsel Høland Olausson i Kristne friskolers forbund (KFF) til sambåndet.no.

Friskoleorganisasjonene ble presentert for den nye modellen på et møte med embetsverket i Kunnskapsdepartementet (KD) 6. oktober, samme dag som forslaget til statsbudsjett ble lagt fram.

KFF har 57 1–10-skoler som medlemmer, flere av dem eid helt eller delvis av indremisjonsfamilien.

Seks millioner

Den eksisterende modellen gir høy sats for de første 42 elevene både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. I forslaget til ny modell gis det kun høy sats for 45 elever ved en friskole, uavhengig om det er en ren barneskole eller ren ungdomsskole eller en kombinert (1–10) skole.

De kombinerte skolene vil ifølge KFF få inntil seks millioner kroner mindre hver i årlig tilskudd når en foreslått overgangsperiode er over. For skoleåret 2024/25 får skolene kompensert fire femdeler av differensen mellom gammel og ny modell. Kompensasjonen reduseres gradvis til full innfasing fra skoleåret 2028/29.

Kompensasjon

– Regjeringen tar ikke høyde for at det er mer administrativt krevende å drive en kombinert skole enn en ren barne- eller ungdomsskole, sier Olausson.

Dagens tilskudd for de 42 første elevene både på barnetrinn og ungdomstrinn er for å kompensere for høyere faste kostnader og smådriftsulemper knyttet til klassestørrelse og flere klassetrinn.

Ifølge KFF baserer modellen seg på gjennomsnittstall fra kommunene som sammenlignes med tall fra det som ofte er små friskoler. På oppdrag fra KFF har Agenda Kaupang undersøkt kostnadene i kommunale grunnskoler. Rapporten viser at kostnadene i små kommunale skoler er mellom 1 og 2,5 millioner kroner høyere enn satsene for driftstilskudd til friskoler med like mange elever. Det er med andre ord ikke slik at friskolene koster samfunnet penger.

Fare for nedleggelser

– Er det mulig for kombinerte friskoler å tilpasse seg dette ved å dele skolen i to?

– Nei, for regjeringen varsler også at de vil foreslå endringer i regelverket. Friskoler med både barne- og ungdomstrinn, må være organisert i samme rettssubjekt, svarer Olausson.

Dette kan føre til at kombinerte skoler må legge ned enten barnetrinnet eller ungdomstrinnet fordi det blir for dyrt.

– For foreldregrupper eller organisasjoner som ønsker å starte ny friskole, vil det nå være mest aktuelt å velge ren barne- eller ungdomsskole.

REAGERER: Sidsel Høland Olausson er fungerende generalsekretær i Kristne friskolers forbund (KFF). FOTO: KFF

Utsette

Det var Solberg-regjeringen som begynte arbeidet med en ny tilskuddsmodell, men da var forutsetningen at den ikke skulle føre til endringer i totalt utbetalt tilskudd. Støre-regjeringen gikk bort fra dette.

– Nå ser vi resultatet, som er 515 millioner kroner i reduksjon for friskolesektoren sett under ett, inkludert Montessori- og Steiner-skolene. Fra 2028/29 vil tilskuddet for KFFs grunnskoler være redusert med 14 prosent, tilsvarende 180 millioner kroner, går det fram av forbundets nettsted.

Fungerende generalsekretær Sidsel Høland Olausson mener at regjeringen i det minste må utsette innføringen av den nye modellen.

– Det er ikke gjort konsekvensutredning eller undersøkelser på forhånd, og det har ikke vært noen dialog i forkant, påpeker Olausson.

Sotra

Egill Danielsen Stiftelse (EDS) har én kombinert skole, Danielsen barne- og ungdomsskule Sotra. Økonomileder Elisabeth Næverlid Sævik opplyser at den har 439 elever i dag.

– Når den nye tilskuddsmodellen får full effekt høsten 2028, vil det bety vel fem millioner kroner mindre i statstilskudd i året enn i dag, sier Sævik til Sambåndet.

KD mener altså at det først og fremst er små kombinerte barne- og ungdomsskoler som har fått for mye i tilskudd etter dagens modell, fordi de har fått høy sats for de første elevene på begge trinn.

– Men det viser seg altså at en stor kombinert skole som Danielsen Sotra rammes så hardt den også at den får en reduksjon på 12,3 prosent i statstilskuddet, sier Sævik.

Møtte politikere

Representanter for EDS og KFF møtte tirsdag 10. oktober stortingspolitikerne fra en rekke partier på Hordalandsbenken for å orientere dem om konsekvensene av forslaget.

Økonomilederen i EDS opplyser at gjennomsnittlig elevtilskudd til friskoler etter dagens modell er på 95.600 kroner. Med ny modell vil det være 89.951. Det sammenlignbare tallet for elever i offentlig skole er på 151.200 kroner.

Steinerskoleforbundet, Montessori Norge, Abelia, Kristne Friskolers Forbund og Steinerskolenes Foreldreforbund står bak et digitalt opprop i forbindelse med denne saken der folk kan markere sin støtte til friskolene. Per 17. oktober har over 17.000 signert oppropet.

DRAMATISK: Rektor Øystein Engås ved misjonseide Møre barne- og ungdomsskole Ålesund sier at de ikke ville ha gått i gang med utvidelsen hvis de hadde visst om forslaget til endring i statstilskuddet. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Herøy

Rektor Asbjørg Muren Ulvund ved Møre barne- og ungdomsskule Herøy, som eies av ImF Sunnmøre, er mest opptatt av å jobbe inn mot politikerne.

– Dagens regjering hopper på en måte bukk over prosessen som var i gang for å jobbe med tilskuddsmodeller til friskoler. Det blir presenterer en modell ingen kjenner, med en argumentasjon og et grunnlagsmateriale som oppfattes som for svakt. Måten det er gjort på, virker ikke som en demokratisk prosess. Jeg håper at de politiske partiene innser at dette ble veldig feil, sier Ulvund.

Hun påpeker at hvis forslaget blir vedtatt, får skolen en inntektsreduksjon på 23% fra 2028, noe som kan bety at kollegiet på 40 personer kan bli halvert.

– Vi kan ikke drive videre som 1-10-skole med en sånn endring. Da må vi velge enten barneskole eller ungdomsskole. Det blir et kjempetap for oss, sier Ulvund.

Ålesund

Møre Barne- og Ungdomsskule Ålesund, som begynte som ungdomsskole, startet i 2020 med barnetrinn. Den 21.09.2023 skrev sambåndet.no om at andreetasjen i skolens nybygg snart er klar til å tas i bruk. I tillegg jobber skolen også med å utvikle uteområdet.

Rektor Øystein Engås sier til sambåndet.no at de ikke ville ha gått i gang med utvidelsen hvis de hadde visst om forslaget til endring i statstilskuddet.

– Det hadde nok vært uansvarlig å gjøre hvis vi visste om de rammevilkårene der. Så vi håper fremdeles at det ikke skal gå igjennom. Det er en krevende sak, fastslår Engås.

– Hva vil det bety for dere hvis det blir vedtatt?

– Det betyr for oss en reduksjon i statsstøtte på fem millioner kroner. Konsekvensen vil være at forsvarlig drift av skolen vil være vanskelig.

– Hva tenker du at dere må gjøre da?

– Det må vi ha mange runder på. For det her er såpass dramatisk at det handler ikke bare om oss, men 150 slike 1-10-friskoler som fins i Norge, som vil ha store problem med fortsatt drift. I ytterste konsekvens vil det bety nedlegging av opptil 100 enheter i 1-10 friskolene. De blir presset til å være enten barne- eller ungdomsskole. Du vil da få nedlagte barne- eller ungdomsskoler.

Brit Rønningen har bidratt til denne artikkelen.

TRAVELT: Daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser har hatt travle dager etter terrorangrepet i Israel. FOTO: Sambåndet arkiv

– Det mest krevende er ansvaret

/0 Kommentarer/i , /av

Daglig leder Aud Kindervåg i Plussreiser har hatt travle dager etter terrorangrepet i Israel, men turoperatøren er godt forberedt på krisesituasjoner.

– Det har vært krevende og veldig intenst, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne til sambåndet.no.

Hun har hatt ekstra mye å gjøre etter terrorangrepet i Israel 7. oktober, med å få hjem de tre gruppene som Plussreiser hadde i Israel da det skjedde. Det misjonseide reiseselskapet har også hjulpet folk som ikke reiste med dem, med å komme seg hjem til Norge.

– Det mest krevende er ansvaret, det at du vet at du har ansvaret for å få folk i sikkerhet, utdyper Kindervåg Halsne.

Erfaring
– Hvordan har du opplevd at dere har håndtert denne situasjonen?

– Vi har klart å håndtere det bra. Vi har hatt øvelser på kriser, og vi har vært oppe i lignende ting før som gjør at vi har erfaring. Men det er klart at ingen kriser er like, og du må kunne ta ting på strak arm og jobbe iherdig til du har løst problemet. Vi har veldig mange flinke folk som er flinke på systemer og rolige og fattet og klarer å gå inn og gjøre en kjempegod jobb i denne situasjonen.

Håper
– Hva tenker du om fremtiden for Plussreiser sine Israelsturer?

– Det er ikke så godt for meg å si, men erfaring er at det pleier å gå ganske kjapt over i Israel, og at mange kunder, når det har gått litt tid, er klar til å reise igjen og føler seg trygge når de er i Israel, sier Kindervåg Halsne.

Hun tror at hvis det blir sånn som det har vært tidligere, så er folk klar for turer til Israel igjen til neste år. Det håper hun at de får til.

– Det er et land som jeg personlig er veldig glad i, og jeg håper vi får opp igjen volumet på turer til Israel. Som det ser ut i dag, så ser det utrolig trist og skremmende ut. Men vi håper at ting roer seg etter hvert, mest for deres del, men også for vår del.

Honnør
Den daglige lederen fremholder at noe av det viktigste de gjør i krisesituasjoner, er å holde kontakten med de som leder gruppene som er der det er krise.

– Vi har tett kontakt med lederne i gruppene hele veien. Det er veldig viktig for oss, sånn at de gjør en kjempegod jobb inn mot de reisende, understreker Kindervåg Halsne og legger til:

– Jeg vil gi all honnør til de som vi hadde som reiseledere som sto oppe i denne situasjonen for gjestene våre i Israel, og våre gode samarbeidspartnere i Israel som har hjulpet oss. Vi har hatt et godt samarbeid der vi sammen har klart å løse dette.

– Hvor mye betyr disse Israelsturene for Plussreiser?

– De betyr mye. Bortimot halvparten av vår inntekt ligger der og i salg. Vi har gjennomført mange gode turer før, men hovedvolumet som vi hadde nå i høst, det ryker for oss, sier Aud Kindervåg Halsne.

JERUSALEM: Også i Jerusalem kunne flyalarm høres lørdag morgen 7. oktober. FOTO: Sambåndet arkiv

Plussreiser har fått alle sine hjem – fortsetter å hjelpe andre reisende

/0 Kommentarer/i , /av

Etter Hamas’ terrorangrep mot Israel har Plussreiser jobbet med å få hjem 113 egne gjester, i tillegg til å hjelpe andre. Torsdag morgen landet de siste 50 av de 113 i Norge.

Publisert mandag 09. oktober 2023 kl. 19.03. Oppdatert tirsdag 10. oktober kl. 10.38. Oppdatert onsdag 11. oktober kl. 11.00. Oppdatert torsdag 12. oktober kl.09.46.

Daglig leder Aud Kindervåg Halsne opplyser til sambåndet.no at de hadde tre grupper på til sammen 113 gjester på tur til Israel da Hamas lørdag morgen 7. oktober gikk til angrep på Israel.

Søndag kveld reiste 21 gjester hjem med Turkish Airlines. Mandag reiste 42 andre hjem. De 50 siste fikk nye billetter, men måtte vente med å reise. Det har vært kaos på Ben Gurion flyplass. På et tidspunkt var det 2000 mennesker der som ville ut, men som ikke hadde flybillett.

De siste 50

Mandag ettermiddag sa Kindervåg Halsne dette om de 50: – De er på hotellet og merker ingen ting. De blir fulgt opp og er trygge og har det fint. Vi jobber med å rute dem om.

Onsdag formiddag var oppdateringen fra Plussreiser at gruppen på 50 var på vei til flyplassen.

Torsdag morgen 12. oktober kan Aud Kindervåg Halsne opplyse til sambåndet.no at de 50 gjestene reiste med et fly onsdag kveld og landet i Norge tidligere torsdag morgen.

Hjulpet andre

I tillegg til sine egne gjester jobber Plussreiser også med å hjelpe andre nordmenn som ikke har billett hjem til Norge.

– Nå er det mange folk som ikke har kommet seg hjem, og vi har hjulpet individuelle som reiser på egen hånd, med nye billetter, men det begynner å bli fullt på flyene, sier Kindervåg Halsne tirsdag.

Onsdag formiddag sier hun dette: – Vi har hatt stor pågang fra gjester som ikke var på våre turer, og som vi har hjulpet med å få plass på fly.

Blant annet har Plussreiser hjulpet folk med å få plass på et fly fra Pegaus Airlines som gikk klokken 05.10 onsdag morgen fra Ben Gurion flyplassen, en flyavgang der det ifølge et innlegg på reiseselskapets hjemmeside i går var åtte ledige plasser. Kindervåg Halsne forteller at alle plassene ble fylt.

De fleste flyselskaper har kansellert sine avganger, og nå venter en på å fylle fly satt opp av Utenriksdepartementet.

Fortsetter å hjelpe

Etter at flyet med de siste 50 gjestene gikk onsdag kveld, har Plussreiser, ifølge Kindervåg Halsne, fått forespørsler fra folk som ikke kom med det flyet.

– Så lenge vi har mulighet, så vil vi hjelpe, sier Aud Kindervåg Halsne.

VAR PÅ FERIE: Lærer på Bildøy bibelskole, Anne-Marthe Lillebø, var på ferie i Israel og har tirsdag formiddag ennå ikke kommet seg hjem. FOTO: Bildøy Bibelskole

Ansvar
– Hvordan er det å være reiseselskap i en situasjon som dette?

– Vi har opplevd lignende før. Det er viktig at våre gjester opplever at vi som turoperatør tar ansvar.

På grunn av reiseråd fra Utenriksdepartementet ser Plussreiser seg nødt til å kansellere fire turer til Israel som er planlagt de neste to ukene.

Bildøy avlyser
Studentene på Bildøy Bibelskole skulle etter planen reise på tur til Israel den 15. oktober. Den turen er nå avlyst.

– Vi er skuffet, men vi forstår jo hvorfor. Det er ikke noe annet å gjøre, slik situasjonen er, sier rektor Andreas Evensen.

Lærer på lovsangslinjen, Anne-Marthe Lillebø, var i Israel på ferie og skulle også være med på turen med studentene. Sambåndet.no får kontakt med henne onsdag formiddag, og da bekrefter hun at hun kom hjem til Norge tirsdag kveld.

Landet like før angrepet
Pastor Kjersti Landro i Bedehuskirken og mannen Vegard og deres tre barn landet i Israel et par timer før terrorangrepet. De skulle på ferie med storfamilien som skulle komme senere.

– Vi kom oss til hotellet og hadde kommet i orden da det begynte. Vi så røyken av missilene og hørte flyalarm, forteller Vegard Landro.

Når sambåndet.no får kontakt onsdag morgen, er familien på flyplassen i Istanbul og venter på fly videre til Norge. De landet trygt natt til torsdag.

– Vi kom til Ben Gurion flyplassen mandag morgen og håpet å få plass på et charterfly. Gode venner i Norge hjalp oss med å få billett til Istanbul. Vi ventet over 30 timer på flyplassen før vi fikk reise med et fly som gikk klokken 14 i går tirsdag, fortsetter Landro og legger til:

– Vi er veldig glade for at norske myndigheter har respondert og setter opp fly for å hente hjem folk.

I ISRAEL: Arnhild Westman (fra venstre), Åshild Gard, Tor Arne Gard og Curt Westman spiser ute på tur i Israel. Turen gikk som normalt helt frem til lørdag morgen 7. oktober. FOTO: Privat

Kontroll
Mangeårig deltaker på Lyngdal Bibelcamp, Tor Arne Gard, var sammen med kona og Curt og Arnhild Westman på en åttedagers tur til Israel.

– Alt var helt normalt helt til lørdag morgen da jeg og kona var på joggetur ned til Getsemane. Da gikk flyalarmen og det smalt. Da tenkte vi ikke så mye på det, men da vi nærmet oss hotellet smalt det igjen, og vi så raketter bli skutt ned, forteller Gard til sambåndet.no.

Da de kom til hotellet, fikk de ikke gå ut og de måtte gå til bombesikkert rom.

– Vi opplevde at de hadde ro på hotellet og vi følte oss veldig trygge hele veien, sier Gard.

De skulle egentlig reise fra Israel tidlig søndagsmorgen, men fikk booket om til et fly som gikk lørdag kveld.

– Da vi var i sikkerhetskontrollen på flyplassen, gikk flyalarmen, og vi ble vi beordret til bombesikkert rom. Vi hørte at det smalt, men vi følte at det var kontroll på situasjonen, sier Tor Arne Gard.

Les også: Nå må israelerne samle seg (kommentar 07.10.) Hamas’ dager er talte (kommentar 10.10.)

REAGERER: Demonstrasjon til støtte for Israel i Berlin 8. oktober. FOTO: Leonhard Lenz/Wikimedia Commons

Hamas’ dager er talte

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Da bevæpnede terrorister fra Hamas tok seg inn i det sørlige Israel lørdag, underskrev de terrororganisasjonens dødsdom.

Publisert tirsdag 10. oktober 2023 kl. 10.12.

Det som skjedde langs grensen mellom Israel og Gazastripen lørdag morgen, bærer alle tegn på terror og folkerettsbrudd. Bevæpnede Hamas-terrorister slaktet vilkårlig ned forsvarsløse sivile og tok et hundretall israelere med seg tilbake som gisler.

Det som kunne se ut som en «seier» for Hamas, markerte imidlertid samtidig starten på slutten for organisasjonens eget styre på Gazastripen. Førstelektor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo, Dag Henrik Tuastad, er klar på at det vil bli en konsekvens av angrepet.

– Dette er langt på vei slutten på Hamas-styret i Gaza. Jeg trodde at Hamas var interessert i å styre i Gaza i lengre tid, så jeg er overrasket, sa Tuastad til TV2-nyhetene søndag kveld.

Holocaust

Gislene i Gaza slår inn i et traume som går tilbake til holocaust, da det jødiske folket opplevede å bli ofre for et utryddelsesforsøk som et stykke på vei lyktes. Gjenopprettelsen av staten Israel i 1948 skulle blant annet være en garanti for at dette aldri kunne skje igjen. Det er dette traumet Hamas nå har utfordret, om enn i langt mindre skala. Staten Israel kan simpelthen ikke tillate at noe slikt skjer med israelske innbyggere.

Hamas må fjernes fra Gaza, om nødvendig mann for mann.

Mandag kunne vi da også høre en talsperson fra det israelske Forsvaret love at de vil eliminere Hamas’ mulighet til å utføre terror- og krigshandlinger og også sette organisasjonen ut av stand til å styre. Hamas må fjernes fra Gaza, om nødvendig mann for mann.

Bakkestyrker

Dag Henrik Tuastad  tror det vil bli vanskelig å få frigitt gislene i Gaza uten at israelske bakkestyrker går inn på Gazastripen. En slik operasjon vil ta ukesvis.

Selv om forskeren er overrasket, tror han at Hamas har satt seg i en slik situasjon med åpne øyne. Til NTB sier Tuastad at Hamas trolig forsøker å tvinge fram et svar fra Israel som består av mer enn å bombe bygninger.

– For hva oppnår Israel egentlig ved å bombe Gaza fra lufta og ramme skrekkslagne sivile? De rammer ikke Hamas sine bunkre på det viset, uttaler Tuastad.

Sivilbefolkningen

Det har han rett i. Sivilbefolkningen i Gaza holdes i realiteten også som gisler, da av sine egne ledere i Hamas. Debattleder i Vårt Land, Dana Wanounou, skriver i en kommentarartikkel at israelske analyser de senere årene har konkludert med at større aksjoner fra Gaza og Hamas ikke er sannsynlig, nettopp fordi det vil ha for store omkostninger for befolkningen på Gazastripen. Derfor har det israelske forsvaret over tid trappet ned kontrollen ved Gaza og flyttet oppmerksomhet over til Vestbredden, skriver Wanounou mandag.

Sivilbefolkningen i Gaza holdes i realiteten også som gisler, da av sine egne ledere i Hamas.

Dersom dette er riktig, framstår det i mine øyne underlig. For Hamas har gang på gang vist at de ikke bryr seg det minste om sin egen sivilbefolkning, annet enn å bruke den som menneskelige skjold for sitt krigsmaskineri. En slik unnfallenhet vil den israelske regjeringen måtte svare for i ettertid.

Med mindre Hamas løslater gislene betingelsesløst, er en israelsk bakkeinvasjon i Gaza uunngåelig. Det vil føre til tap av israelske soldater og ytterligere lidelser for sivilbefolkningen i Gaza. Hamas og deres sammensvorne både i og utenfor Gaza, bærer det fulle ansvaret for dette.

Guds ord til hans jordiske folk, jødene, her formidlet via profeten Amos (9,15), står fast: «Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.»

Hør intervju med Sambåndet-redaktøren på P7 Kristen riksradio tirsdag 10. oktober.

ANGREP: Kjøretøy skadet av rakettangrep i Rishon LeZion, ca. 30 kilometer fra Tel Aviv. . Bildet er tatt 7. oktober. FOTO: היידן/WIKIMEDIA COMMONS

Nå må israelerne samle seg

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Demonstrasjonene mot regjeringen har splittet og svekket Israel. Det har Hamas kunnet dra nytte av.

Publisert lørdag 7. oktober 2023 kl. 20.31.

Lørdag morgen startet terroristgruppen Hamas og andre militante grupper i Gaza et rakettangrep mot Israel. Det har Hamas gjort før, men omfanget – ifølge dem selv flere enn 5000 raketter – var uvanlig stort.

Nytt var det imidlertid at palestinaarabiske militante i betydelig antall trengte seg inn i det sørlige Israel og tok gisler med seg tilbake til Gaza.

Statsminister Benjamin Netanyahu sier at Israel i er i krig og gjennomfører motangrep. Et tresifret antall mennesker på begge sider er lørdag kveld drept, og enda flere er skadet.

Svekket seg selv

Observatører har uttrykt overraskelse over at israelsk etterretningstjeneste ikke ble oppmerksom på hva som var i gjære. Militære styrker var heller ikke i tilstrekkelig grad på plass i grenseområdene.

Venstresiden i Israel har helt siden i januar fått titusener av innbyggere med seg på omfattende demonstrasjoner mot den israelske regjeringens forsøk på å innføre et normalt maktfordelingsprinsipp i Israel. En selvsupplerende Høyesterett har kunnet overstyre flertallsbeslutninger i nasjonalforsamlingen Knesset ut fra hva dommerne mente var «rimelig» eller ikke.

Disse demonstrasjonene har åpenbart splittet den israelske befolkningen. Spørsmålet er om de også har svekket årvåkenheten og forsvarsviljen. Blant annet har reservister i den israelske hæren uttalt at de ikke ville møte til tjeneste. Den israelske forsvarssjefen har advart om at dette utgjør en fare for Israels sikkerhet.

Forsoning

Lørdagens angrep viser at Israel ikke kan tillate seg å ta blikket bort fra sine fiender. Det er høytidsdager i Israel nå, og fredag var det 50 år siden forrige gang Israel ble overrasket av arabiske styrker, da fra Egypt og Syria. Angrepet er blitt kalt Jom Kippur-krigen fordi det startet på Den store forsoningsdagen, som i 1973 var den 6. oktober.

Reuters melder lørdag kveld at statsministeren har bedt opposisjonen være med i en nasjonal kriseregjering. Nå må innbyggerne legge interne stridigheter til side og igjen samle seg mot den ytre fienden.