PANDEMI: "Vi vil oppfordre til å vaksinere seg mot pandemien som herjer både lokalt og globalt", skriver kristenledere i dette oppropet. ILLUSTRASJONSFOTO: SANDRA RUGIO/WIKIMEDIA COMMONS

– Problematisk å bruke religion mot vaksinen

/0 Kommentarer/i , /av

Generalsekretær Erik Furnes og kretsleder Ragnar Ringvoll i ImF er to av kristenlederne som har signert et opprop der de oppfordrer til å ta koronavaksinen.

Oppropet ble offentliggjort torsdag formiddag og lyder slik (de uthevde mellomtitlene er satt inn av Sambåndet-redaksjonen):

HVORFOR VAKSINERE SEG?

Vi opplever dystre og alvorlige tider. Ingen av oss har sett noe som ligner den pandemien som har snudd opp ned på verden i snart to år. Alle land vi kjenner til, er blitt berørt, og vi er alle blitt preget av dette. Kirker er i perioder blitt nedstengt, noe som vi i Norge må tilbake til krigsårene 1940–1945 for å finne noe lignende. Nå er det andre året på rad at julearrangement og gudstjenestene kun sendes digitalt de fleste steder. Det er i sannhet ekstraordinære tider.

Mange land har ikke økonomi til å vaksinere sine innbyggere. Vi i vesten har god økonomi og er privilegerte med gode vaksineringsprogrammer. Vi er først i køen med å vaksinere våre innbyggere. Det skal vi være glade for. Men pandemien kjenner ingen landegrenser og er et internasjonalt ansvar.

… det er ikke alltid frivillig å bli vaksinert

I Norge er det frivillig å ta vaksiner. Det er best at det er slik. Men det er ikke alltid frivillig å bli vaksinert. De som reiser til land i den tredje verden, vet at man ved kontroll ikke slipper inn uten å ha tatt de foreskrevne vaksiner og kan framvise vaksinasjonskort. Skal man komme inn, må man vaksineres. Man kan selvfølgelig velge å bli værende i Norge eller reise til land som ikke har vaksinasjonsplikt.

I tidligere pandemier fantes det liten hjelp å få, og dødstallene var store. Nå ser det heldigvis ut som covid-19 kan begrenses og kanskje bekjempes med vaksiner betalt av staten. Til fellesskapets beste. Noen ønsker i frihetens navn og av flere grunner å ikke ta vaksinen. Andre kan, av medisinske grunner, ikke bli vaksinert.

Vi syns det er problematisk at noen predikanter advarer mot vaksinen av religiøse årsaker

Men vi syns det er problematisk at noen predikanter advarer mot vaksinen av religiøse årsaker. Samtidig som det blir forkynt mot vaksinen, blir mennesker smittet og mange er blir alvorlig syke fordi de ikke er vaksinert. Det har også beklageligvis skjedd flere koronadødsfall. Dette er svært trist og bør mane til ettertanke.

Vi vil oppfordre til solidaritet og til å vise samfunnsansvar. La oss gi vårt bidrag til at samfunnet fortest mulig kan åpnes opp igjen – til glede for både barn, ungdom og voksne.

Vi vil oppfordre til å vaksinere seg mot pandemien som herjer både lokalt og globalt. Bli med i denne viktige dugnadsinnsatsen til alles beste!

Sammen skal vi ta samfunnet tilbake til normalen!

Leif S. Jacobsen

Ingunn Folkestad Breistein

Solveig Tufte Johansen

Arnfinn Clementsen

Bjørn Olav Hansen

Arne Pedersen

Bjørn Bjørnø

Kjell Arvid Nielsen

Gunnar Jeppestøl

Siri Iversen

Espen Ottosen

Erhard Hermansen

Hans Rogstad

Erik Furnes

Dag Martin Østevold

Knut Idland

Ingunn E. Ulfsten

Birger Wroldsen

Ragnar Ringvoll

Sten Sørensen

KLEPP: - Ryggmargsrefleksen vår er å holde fred, og derfor er denne saken et dilemma, sier pastor i Fokus hverdagsmenighet, Aslak Tveita. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Klepp-saken kan få etterspill

/0 Kommentarer/i , /av

Lovlighetskontroll av vedtaket i Klepp kommunestyre og klage til Diskrimineringsnemnda er to mulige veier videre for konservative kristne i kulturstøtte-saken i jærkommunen.

Publisert kl. 11.31, 21.12.21

– Foreløpig er det ikke aktuelt med rettssak fra vår side. Vi har ikke noe ønske om det, og det er kanskje heller ikke nødvendig, sier pastor i Fokus hverdagsmenighet i Kleppe bedehus, Aslak Tveita, til sambåndet.no. Han legger til at han «ikke kan snakke for andre».

13. desember vedtok Klepp kommunestyre, med et flertall på 20 mot 11, et omstridt kriterium for kommunal kulturstøtte.  Kriteriet sier at alle medlemmer i lag og foreningen må være valgbare til tillitsverv i disse, uavhengig av blant annet samlivsform og seksuell orientering. Eksempelvis homofilt samlevende eller heterofile samboere skal dermed være valgbare til et bedehusstyre. Dette vil gjøre det umulig for bedehuskristne å søke om slik støtte, og mange har ment at det er et angrep på trosfriheten.

Jussen

Likestillings- og diskrimineringsombudet uttalte 3. desember til Vårt Land at et slik vedtak kunne være problematisk «sett opp mot både nasjonal lovgivning og internasjonale menneskerettsforpliktelser». 15. desember sa Aslak Tveita til lokalavisa Jærbladet at det kristne miljøet i Klepp kommune ønsket hjelp til å gjennomgå de juridiske sidene ved saken. Norges kristne råd (NKR), som også hadde engasjert seg i saken før kommunestyret fattet sitt flertallsvedtak, tilbød et samarbeid.

– Mandag denne uka hadde vi et møte som NKR inviterte til. Det var bred representasjon fra kristenlivet i hele kommunen, sier Tveita.

Det var på dette møtet man ble enig om å forfølge de to sporene med lovlighetskontroll og Diskrimineringsnemnda.

Dilemma

– Som kristne har vi hatt tradisjon for å unngå konflikter med det offentlige. Dilemmaet i denne saken er hva det egentlig er som skjer. Om det handlet om kulturstøtte isolert sett, kunne vi latt saken gå, men spørsmålet er hva som blir neste skritt i denne samfunnsutviklingen, påpeker Tveita og fortsetter:

– Ungdommene på bedehusene er blitt brukt i andres verdikrasj, og det er viktig at ikke barn og unge skal bli berørt av dette.

Når det gjelder lovlighetskontroll av vedtaket, kan det bli aktuelt at mindretallet i kommunestyret stiller seg bak et slik krav. Det er ikke avklart hvem som eventuelt bringer saken inn for Diskrimineringsnemnda. Det er gratis å få saker behandlet i denne nemnda.

INN: ImF Rogaland måtte flytte sitt julemarked innendørs i den nye gapahuken. FOTO: Privat

Været jaget utendørs julemarked innomhus

/0 Kommentarer/i , /av

Været og korona var ikke på ImF Rogalands julemarked sin side. Inntekter og antall gjester ble lavere enn forventet, men de som kom, koste seg.

Fredag 3. og lørdag 4. desember arrangerte ImF Rogaland for første gang julemarked på kretsens leirsted Ognatun. Planen var å ha det utendørs, men kaldt vær med snø og vind, gjorde at arrangementet ble flyttet innendørs i en ny gapahuk og på loftet i aktivitetsbygget.

‒ Likevel kom det en god gjeng med gjester, forteller kretsleder Torgeir Lauvås til sambåndet.no.

Koste seg
På loftet i aktivitetshuset var det to lynlotteri og lykkehjul, og ute ble det solgt juletrær. Gapahuken var oppvarmet, og der var det kakesalg, salg av julepynt og kransekakelotteri.

‒ Folk koste seg med grøt og kakao i gapahuken. Den vakte stor begeistring, sier Lauvås.

‒ Så var det uheldig med ungdommene som skulle spille julemusikk. Flere av dem måtte i karantene så de kunne ikke komme. Det ble spilt julemusikk i gapahuken, men ikke levende musikk, dessverre.

Nedgang
Når Lauvås skal oppsummere, anslår han at det kom cirka 50 gjester fredag og lørdag, og at de har solgt for cirka 183.000 kr på hovedlotteri, lynlotteri, kakesalg og kafeen. Det vil si 90 000 kr mindre enn det de fikk inn på fjorårets hjulemesse, som var en koronatilpasset messe som ble arrangert på uteområdene til Saron og fem andre bedehus. En bil i tillegg til tre store tilhengere fullstappet med varer for salg, og en egen, rullende julestall, kjørte rundt fra bedehus til bedehus.

‒ Vi har annonsert at folk kan komme og kjøpe det som ble igjen av kaker og godteri fra årets julemarked.

Drastisk
‒ Hva slags erfaringer vil du si at dere har gjort dere etter deres første julemarked?

‒ Det var drastisk å ha det ute. Vi ser at vi ikke klarte å få så mange gjester som vi hadde håpet på, og vi fikk inn betydelig mindre i år. Både været og korona var imot oss. Så er det også flere julemarkeder i nærområdet, så det er kanskje en metthet der.

‒ Vil dere gjenta det?

‒ Vi har ikke hatt en skikkelig evaluering ennå. Hvis vi skal gjenta det, må vi gjøre noen endringer, men noen elementer kan vi ta med videre, sier Torgeir Lauvås.

AVGJORT: NLA Høgskolen bryter ikke med plikten til å fremme og verne akademisk frihet, konkluderer Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Derfor tok NLA Høgskolen en viktig del-seier

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Nokut bekrefter at det er uvanlig at de overprøver vurderingene fra sakkyndig komité. Flere bemerkelsesverdig forhold kan kaste lys over hvorfor de gjorde det i NLA-saken.

Dette er en kommentarartikkel som står for forfatterens regning. Sambåndet utgis av Indremisjonsforbundet, men er forpliktet på Redaktørplakaten og redaksjonelt uavhengig.

16. desember vedtok styret for Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) å sette til sider vesentlige deler av innstillingen til sakkyndig komité i saken om NLA Høgskolens akkreditering eller fullmakt.

Revidering

Det var i desember 2019 Nokut besluttet å sette i gang en revidering av NLA Høgskolens akkreditering. At NLA er akkreditert betyr at høgskolen har fullmakt til selv å opprette nye studietilbud på bachelorgradsnivå. Bakgrunnen for revideringen var blant annet at Nokut «over lengre tid hadde registrert ulike bekymringsmeldinger om NLAs praktisering av prinsippet om akademisk frihet».

25. mars 2020 oppnevnte Nokut en sakkyndig komité til å gjennomføre vurderingen. I komiteens mandat står det slik: «… skal vurdere om institusjonen fortsatt tilfredsstiller alle krav for å være akkreditert som høyskole (…) i henhold til (…)» – her blir aktuelle lover og forskrifter listet opp i mandatet.

Innstilling

Komiteen daterte sin endelige innstilling 20. august i år. Komiteen konkluderte med at NLA Høgskolen ikke oppfylte kravene til akkreditering på følgende punkter:

  1. Om å fremme og verne akademisk frihet
  2. Om at høgskolens faglige og verdimessige grunnlag må være utformet innenfor rammen av aktuelt lovverk
  3. Kravene til fagmiljø
  4. Kravene til faglig nivå og forskningsvirksomhet
  5. Kravene til systematisk kvalitetsarbeid.

Nokut-styret

La oss i første omgang hoppe fram til Nokut-styrets vedtak av 16. desember og se hvordan styret vurderte disse punktene.

På punkt 1, som er det klart viktigste, går styret imot sin egen komité. «Nokut finner ikke grunn til å konkludere med at NLA Høgskolens plikt til å fremme og verne akademisk frihet er brutt», heter det i pressemeldingen fra styremøtet. Komiteens punkt 2 er ikke direkte nevnt, men må antas å være inkludert i «frifinnelsen» fra Nokut-styret. Disse punktene kommer vi tilbake til.

Fagmiljø

Så sier Nokut-styret at «NLA Høgskolen «må styrke fagmiljøet innen fagområdet økonomi og administrasjon» og generelt «øke førstestillings- og øke førstestillings- og toppkompetansen». Det er i tråd med komiteens innstilling (punkt 3).

Men mens Nokut-styret kun nevner økonomi og administrasjon, mente komiteen at heller ikke kompetansenivået innenfor lærerutdanning og journalistikk var «tilstrekkelig til at komiteen vurderer at NLA Høgskolen har ‘en relevant kompetanseprofil’. Den mente også at fagmiljøet innenfor interkulturelle studier var «sårbart». Komiteen får med andre ord ikke fullt medhold av styret på dette punktet.

Forskning

På punkt 4 krever altså Nokut-styret at NLA Høgskolen «må dokumentere økt og stabil forskningsvirksomhet innen fagområdene økonomi og administrasjon og lærerutdanning». På dette punktet har komiteen fått fullt gjennomslag for sin vurdering.

Punkt 5 nevnes ikke av Nokut-styret etter det som går fram av pressemeldingen.

Dette er det ingen grunn til å ta lett på, men det bør være håndterbart

NLA Høgskolen har nå to år på seg til å dokumentere at de mangelfulle forholdene er utbedret. Dette er det ingen grunn til å ta lett på, men det bør være håndterbart. Det handler i stor grad om rekruttering av fagfolk og å legge enda bedre til rette for at disse kan forske. Her er det for øvrig interessant å merke seg at komiteen antyder at de ansatte må redusere kontakten med studentene for å få tid til dette.

40 prosent avvist

Det som imidlertid ville ha vært langt mer problematisk sett fra høgskolens side, var om komiteen hadde fått medhold på de to første punktene. Det er da også på dette punktet, om akademisk frihet og verdigrunnlaget, at den sakkyndige komiteen har brukt mest plass. I den endelige innstillingen teller selve vurderingen 50 sider (s. 11 til s. 61). 20 av disse sidene (s. 13 til s. 32) – 40 prosent – handler om det komiteen ikke har fått gjennomslag for.

At komiteen ble nedstemt her, bør egentlig ikke komme overraskende. I Vårt Land blir komiteens innstilling beskrevet som «knusende» for NLA. I en kommentar i Sambåndets septembernummer, før tilsvaret fra NLA var klart, anførte jeg at komiteen ikke kunne vise til målbare funn når det gjaldt påstanden om brudd på akademisk frihet. I stedet mente jeg at den bygde sin konklusjon på hypotetiske spørsmål og følelser.

– Argumenter som «noen mener at …» eller «Komiteen oppfatter at …» anses ikke som rettslig holdbare argument, samstemmer advokatfirmaet.

Uvanlig

Jeg har spurt Nokut-direktør Kristin Vinje om hvor vanlig det er at Nokut overprøver sin egen komité. Vinje svarer at Nokut har et selvstendig ansvar for å gjøre vurderinger av all dokumentasjonen de blir forelagt, blant annet komiteens rapport og uttalelsene fra institusjonen. Basert på disse vurderingene legger administrasjonen frem saken for styret.

– Vanligvis er våre vurderinger i tråd med komiteens anbefalinger, men i denne saken har Nokut en annen oppfatning enn komiteen i deler av deres innstilling, sier Vinje.

NLAs tilsvar

La oss så gå et skritt tilbake. 21. september omtalte sambåndet.no NLA Høgskolens tilsvar til komiteens innstilling. Et vedlegg til dette tilsvaret kaster et til dels oppsiktsvekkende lys over den sakkyndige komiteens arbeid. Dokumentet er ført i pennen av advokatene Helga Aune og Møyfrid Hveding i firmaet EY (Ernst & Young). Førstnevnte ledet utvalget som kom med forslag om ny universitets- og høyskolelov i 2020.

Jeg presiserer at jeg verken har spurt etter eller har mottatt et eneste av de dokumentene jeg viser til, fra NLA eller noen av høgskolens eiere. Jeg anser at det nærmest ville være uprofesjonelt og også helt unødvendig. Nokut er underlagt Offentlighetsloven, og all deres korrespondanse er i utgangspunktet offentlig tilgjengelig.

– Ikke juridisk grunnlag

I et dokument på 33 sider påpeker firmaet at spørsmålet om hvorvidt NLA fortsatt tilfredsstiller kravene til akkreditering, er «et rettslig spørsmål som må avgjøres etter en juridisk tolkning av de aktuelle reglene». Når det gjelder akademisk frihet, konkluderer EY med at det «ikke finnes juridisk grunnlag for å frata NLA akkrediteringen».

EY påpeker at den sakkyndige komiteen var uten juridisk kompetanse, og at innstillingen bærer preg av det. På punktet om akademisk frihet mener EY at komiteen «ser ut til å mene at deres tolkning av den akademiske frihet er en størrelse som ligger over den juridiske definisjonen, og at denne ‘riktige’ forståelsen fortrenger den juridiske».

– Interessant, men ikke avgjørende

Eksempelvis beklager  komiteen seg (s. 32) over at NLA-ledelsen «er mer opptatt av de juridiske sidene ved akademisk frihet enn av de faglige diskursene». Hva komiteens medlemmer måtte mene om høgskolens praktisering av den akademiske friheten, «er ikke avgjørende … men kan naturligvis være interessant i en generell akademisk debatt», lyder den bitende karakteristikken fra Aune og Hveding.

Advokatene skriver også at det «kan synes som komiteen har vurdert sin rolle til å være forskningspolitisk snarere enn juridisk, en rolle de ikke har hjemmel for å påta seg».

Forutinntatt?

Komiteen gjennomførte et digitalt besøk på NLA Høgskolen i februar i år. Ifølge EY plukket NLA ut ansatte etter føringer fra komiteen «og valgte bevisst også å ta med kritikere». Advokatfirmaet er kritisk til måten besøket ble gjennomført på:

«Det ser ut som at komiteen først har bestemt seg for konklusjonen før de søker å få bekreftet sin egen teori, i stedet for det de skulle ha gjort, nemlig å vurdere om høyskolen faktisk tilfredsstiller lovkravene», skriver advokatene.

«Kan en homofil være et forbilde?»

 

Aune og Hveding mener dette blant annet bekreftes av måten komiteen valgte å stille sine spørsmål i intervjuene. Det første spørsmålet rektor fikk, var: «Kan en homofil være et forbilde?», avslører advokatfirmaet. Mange andre skal ha blitt spurt om det samme.

Det er ikke vanskelig å være enig i EYs vurdering av at «en slik tilnærming er ikke i tråd med anerkjente prinsipper om vitenskapelig arbeid».

Betenkning ikke nevnt

EY har altså sett nærmere på punkt 1 og 2 i komiteens innstilling – om å fremme og verne akademisk frihet og utformingen av det faglige og verdimessige grunnlaget. Når det gjelder det siste, kommer det fram at EY hadde skrevet en egen juridisk betenkning om dette som ble oversendt Nokut før komiteen la fram sin foreløpige innstilling i juni i år. EY konstaterer at betenkningen likevel ikke er nevnt som grunnlagsdokumentasjon for innstillingen.

Ekteskap

Advokatfirmaet trekker fram setningen i NLAs verdigrunnlag som viser til at eierne anser ekteskapet å være mellom mann og kvinne. Dette har vært vanskelig å akseptere for enkelte ansatte og noen studenter. «Vi antar dette skyldes at disse ansatte ser på likekjønnede partner-/ekteskap som likeverdig (…) og ønsker at deres egen oppfatning skal legges til grunn også for NLA», skriver advokatene.

EY viser til at NLA «som sådan anerkjenner også likekjønnede ekteskap som en del av norsk lov og samfunnsliv. Komiteen har verken sannsynliggjort eller framlagt noen form for dokumentasjon som tilsier at NLA har hatt en praksis på dette området som er i strid med norsk lov», konstaterer Aune og Hveding.

– Justere verdigrunnlaget

EY går gjennom innstillingen og registrerer totalt 27 «anførsler og eventuelle bevis» som komiteen kommer med til støtte for sin konklusjon. Her kommer det oppsiktsvekkende nok fram at komiteen, i sitt første utkast, skrev at det «påligger ledelsen et ansvar for å fange opp de innspillene ansatte har kommet med, for å justere høgskolens verdigrunnlag og bidra til akademisk frihet».

De sakkyndige mente også at styret for NLA hadde et selvstendig ansvar for å «fastsette et verdidokument og innføre en praksis ved tilsettinger som er i tråd med prinsippene om akademisk frihet, selv om dette måtte utfordre eiernes interesser og verdisyn».

– Komiteen dokumenterer imidlertid ikke på noen måte hvordan verdigrunnlaget eventuelt kommer i strid med universitets- og høyskoleloven, konstaterer Aune og Hveding.

Det er kanskje ikke så rart at komiteen ikke tok disse setningene med i den endelige innstillingen.

Krenket?

Komiteen skriver, muligens i stedet (side 26), at det «påligger ledelsen en positiv plikt til å fange opp de innspillene ansatte har kommet med». Advokatfirmaet finner grunn til å presisere at selv om noen ansatte ikke er enig i ordlyden i verdigrunnlaget, kan de ikke kreve det endret ved å hevde at det er brudd på den akademiske friheten.

– Her holder det ikke å si at man føler seg krenket. Det må føres konkrete bevis for hvordan en krenkelse har funnet sted, framholder advokatene.

Toleranse?

At noen føler seg krenket av verdigrunnlaget i den grad at de mener det begrenser deres akademiske frihet, «er å tøye krav om toleranse langt», anfører Aune og Hveding og utdyper: «I praksis vil det innebære at det stilles krav om å fornekte kjerneverdier innen en religion. Det vil være det motsatte av toleranse.»

EY viser også til at departementet, i et forarbeid til universitets- og høyskoleloven, påpeker at det verdimessige grunnlaget «innebærer noen begrensinger i den enkelte ansattes akademiske frihet».

Religionsfrihet

Advokatene framholder at NLA i tråd med religionsfriheten har «fri adgang til å ha et religiøst forankret verdigrunnlag, så lenge de verdiene som anføres, må anses for å være i kjernen av religionen». At «noen», det være seg ansatte, studenter eller andre, ikke er enig med verdigrunnlaget, er ikke nok til å konstatere brudd, påpeker advokatene Helga Aune og Møyfrid Hveding.

Nokuts administrasjon og styre skal ha ros for at de, blant annet på bakgrunn av advokatfirmaets kommentarer, har sett at komiteen ikke var så sakkyndig likevel på punktet om akademisk frihet.

To år

NLA Høgskolen har altså nå to år på seg til å rette opp de manglene som komiteen fikk gjennomslag for at er til stede. Deretter vil det bli gjort en ny sakkyndig vurdering. Jeg har spurt Nokut-direktør Kristin Vinje om akademisk frihet vil være et tema for den vurderingen.

– Ut fra den juridiske tolkningen vi har lagt til grunn, og dokumentasjonen fra NLA Høgskolen, har vi konkludert med at det ikke er påvist brudd på NLA Høgskolens plikt til å fremme og verne akademisk frihet. Det blir dermed ikke stilt krav til oppretting når det gjelder dette, avklarer Vinje – og fortsetter:

– Så mener vi den sakkyndige komiteen kommer med mange gode råd og anbefalinger som høyskolen bør lytte til og ta med seg videre i arbeidet med å fremme og verne akademisk frihet. Når det gjelder innretningen på tilsynet om to år, må vi komme tilbake til det.

Et lite bein til komiteen, der altså.

NLA oppfyller krav til akademisk frihet

/0 Kommentarer/i , /av

Styret for Nokut besluttet torsdag at NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav til å være en akkreditert høgskole.

Publisert kl. 13.08 16.12.21

NLA har nå to år på seg til å dokumentere at manglene er utbedret.

Styret mener at NLA oppfyller kravene til akademisk frihet, noe som var det viktigste punktet, men at høgskolen må rette opp følgende punkter, ifølge en pressemelding fra Nokut:

  • NLA Høgskolen må styrke fagmiljøet innen fagområdet økonomi og administrasjon.
  • NLA Høgskolen må øke førstestillings- og toppkompetansen slik at den samlede kompetansen er på nivå med akkrediterte høyskoler.
  • NLA Høgskolen må dokumentere økt og stabil forskningsvirksomhet innen fagområdene økonomi og administrasjon og lærerutdanning.

Rapport

Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har det siste året behandlet sak om revidering av den delvis ImF-eide NLA Høgskolens akkreditering. Akkreditering handler om i hvilken grad høgskolen har rett til å opprette nye studium.

20. august ble det klart at den sakkyndige komiteen som ble satt ned av Nokut for å vurdere saken, mener at NLA ikke oppfyller alle krav til å være en akkreditert høgskole. Blant annet mente komiteen at høgskolen ikke gir de ansatte tilstrekkelig akademisk frihet.

Tilsvar

NLA Høgskolen hadde frist til 17. september med å svare, og 21. september skrev sambåndet.no at høgskolen gikk kraftig i rette med den sakkyndige komiteen og avviste anklagen som gjaldt manglende akademisk frihet.

Saken gikk så til styret for Nokut, som altså behandlet saken torsdag 16. desember. Etter at de to årene som NLA nå har på seg, er gått, blir det gjennomført en ny sakkyndig vurdering.

Uenig med de sakkyndige

I sin endelige innstilling konkluderte den sakkyndige komiteen med at NLA Høgskolen i praktiseringen av sitt verdigrunnlag, ikke tar tilstrekkelig hensyn til plikten til å fremme og verne akademisk frihet, og at høyskolens praksis dermed ikke er i tråd med universitets- og høyskolelovens bestemmelser. Nokut har vurdert dette punktet annerledes enn den sakkyndige komiteen og konkluderer med at det ikke kan påvises brudd på kravet om å fremme og verne akademisk frihet.

– Ut fra den juridiske tolkningen vi har lagt til grunn, og dokumentasjonen fra NLA Høgskolen, har vi konkludert med at det ikke er påvist brudd på NLA Høgskolens plikt til å fremme og verne akademisk frihet. Nokut mener imidlertid at den sakkyndige komiteen kommer med mange gode råd og anbefalinger som høyskolen bør lytte til og ta med seg videre i arbeidet med å fremme og verne akademisk frihet, sier Nokut-direktør Kristin Vinje i pressemeldingen.

Tilfreds

Rektor Sigbjørn Sødal er tilfreds med at Nokuts styre konkluderer med at det ikke er påvist brudd på NLA Høgskolens plikt til å fremme og verne akademisk frihet. 

— Dette er ekstra gledelig fordi tilsynssaken kom i stand etter at Nokut hadde mottatt bekymringsmeldinger om NLAs praktisering av prinsippet om akademisk frihet. Med den omfattende dokumentasjonen som vedtaket bygger på, representerer det en svært viktig avklaring ikke bare for NLA Høgskolen, men jeg vil tro også for andre kristne høgskoler. Vi kommer uansett til å arbeide videre med spørsmål knyttet til akademisk frihet, som jo også er et høyaktuelt tema i resten av universitets- og høyskolesektoren, sier Sødal til NLA Høgskolens eget nettsted.

Når det gjelder de manglene Nokut-styret peker på, har rektoren denne kommentaren:

– Styrking av forskningen og den vitenskapelige kompetansen er hovedsatsingsområder i NLAs strategi. Her betrakter vi påleggene som en stimulans til videre arbeid, sier Sigbjørn Sødal.  

Les også: Granskernes friheter (kommentar)

NY JOBB: Johnny Iversen går fra KVS Lyngdal til kretslederstillingen i ImF Midthordland. FOTO: PRIVAT

Johnny Iversen blir ny kretsleder i ImF Midthordland

/0 Kommentarer/i , /av

I 2006 jobbet Johnny Iversen (41) som barne- og ungdomssekretær i Midthordland Indremisjon. I januar neste år vender han tilbake for å bli kretsens leder.

‒ Da jeg hørte at jobben som kretsleder i ImF Midthordland ble ledig, ble jeg interessert. Det var en kombinasjon av å flytte vestover og arbeidsoppgavene – at jeg hadde lyst til å gå inn i en slik tjeneste, sier Iversen til sambåndet.no.

Styreleder i ImF Midthordland, Kurt Urhaug, bekrefter at de har ansatt Iversen som ny kretsleder. Tiltredelse er i januar 2022.

Kall
‒ Vi har kalt Iversen og er takknemlig for at han svarte ja til kallet. Det la seg til rette. Jeg tror det var Herrens ledelse, sier Urhaug.

Iversen er fra Sotra, er gift og har tre barn. Han kjenner kretsen godt. I 2006 arbeidet han der i et år som barne- og ungdomssekretær. I dag er han idrettslærer og religions- og kristendomslærer ved KVS Lyngdal.

Klar
‒ Jeg har vært 15 år på KVS Lyngdal og var klar for nye utfordringer, fortsetter Iversen.

Han forklarer nærmere hva han liker med arbeidsoppgavene som ligger til kretslederstillingen:

‒ Det er en god blanding av forkynnelse og administrasjon og ledelse. Jeg liker å administrere og planlegge ting.

Spennende og utfordrende
‒ Hva vil være viktig for deg som kretsleder i ImF Midthordland?

‒ Som kretsleder ønsker jeg å ha kontakt med foreningene og samtidig inspirere bedehusforsamlingene. Det er en spennende og utfordrende tid hvor det vokser frem stadig nye forsamlinger og flere av de tradisjonelle foreningene dør ut. Jeg har fått være med i ledelsen av Lyngdal bedehusforsamling og har sett at forsamlinger er veien å gå for å få med barnefamilier i bedehusarbeidet. Vi står i en rik arv, samtidig som det er viktig å fornye seg.

Ny kurs
Frem til sommeren vil Iversen jobbe 50% ved KVS Lyngdal og i første omgang 50% i ImF Midthordland. I august 2022 vil han gå inn i full stilling som kretsleder.

‒ Hvordan blir det å reise fra Lyngdal og KVS Lyngdal til Sotra?

‒ Det blir en stor overgang, og det blir spennende med ny kurs. Vi måtte ha familieråd om den nye tjenesten. Det har mye å si at jeg er derifra og at jeg har familie tett på der, sier Johnny Iversen.

KOMMUNESTYRE: Torbjørn Hovland var en av KrFs våpendragere i saken. FOTO: SKJERMBILDE

Klepp stemte imot konservative kristne

/0 Kommentarer/i , /av

Flertallet i Klepp kommunestyre vedtok mandag kveld kriterier for støtte til kulturarbeid som vil gjøre det umulig for bedehuskristne å søke.

Det omstridte kriteriet sier at alle medlemmer i lag og foreningen må være valgbare til tillitsverv i disse, uavhengig av blant annet samlivsform og seksuell orientering. Eksempelvis homofilt samlevende eller heterofile samboere skal dermed være valgbare til et bedehusstyre.

I avstemningen stemte 20 for dette og 11 imot.

Foreslo å utsette

Innledningsvis fremmet KrF forslag om å utsette saken for å innhente en juridisk vurdering på om vedtaket om å stille et slikt krav til valgbarhet, var holdbart. 13 stemte for å utsette, og 18 stemte imot.

KrF varslet like før den endelige avstemningen at de vil be om lovlighetskontroll av vedtaket.

Skarp ordbruk

Ordfører Sigmund Rolfsen (Ap) viste til det store engasjementet som har vært i saken. Han beklaget det han mente var skarp ordbruk i diskusjonen som ingen er tjent med.

– Selv jeg blitt tillagt meninger og holdninger jeg verken har gitt uttrykk for eller har, sa Rolfsen.

Ordføreren mente saken handlet om inkludering mot ekskludering og savnet et medmenneskelig aspekt i diskusjonen.

– Jeg er skeptisk til at offentlige penger skal gis til organisasjoner som ikke driver etter normale menneskerettighetsverdier, sa Rolfsen.

Diskriminering

Ordføreren mente saken ikke handler om religions- eller ytringsfrihet, og at det ikke er noen i Klepp som ønsker å begrense disse frihetene. Derimot mente han at diskriminering er relevant.

– Mange lag og foreninger er flinke til å bekjempe diskriminering og har tatt det inn i vedtektene sine. «Med blikk for alle» er visjonen til Klepp kommune, og da bør det være naturlig at vi forventer at alle viderefører denne visjonen. Generelt tror jeg at det er personer i Klepp som føler seg diskriminert, og slik vil vi ikke ha det. Jeg ønsker at alle skal se på mangfold som en positiv styrke, og at det ikke settes begrensninger for enkeltmennesker, sa Rolfsen.

Ordføreren vedgikk at et vedtak som inkluderte det omstridte kriteriet, kunne utfordre lovverket. Som kjent er det tillatt med det som kalles lovlig forskjellsbehandling i den hensikt å oppfylle formålet for en organisasjon.

– Kanskje Klepp blir den kommunen som får dette vurdert rettslig, sa Sigbjørn Rolfsen.

Kolbjørn Sandve (SV) fortalte om en farfar i DVI. FOTO: SKJERMBILDE

Vederstyggelighet

Kolbjørn Sandve (SV) refererte til sin farfar, som døde for 45 år siden og som ifølge Sandve var emissær i daværende DVI.

– Han var imot kvinnelige prester og mente at homofili var en vederstyggelighet. Jeg vil ikke påstå at de som vil ha bort kriteriet om valgbarhet, mener det samme, men denne saken viser at verden går framover. For 60–70 år siden ekskluderte en, i dag er det erstattet med inkludering, sa Sandve.

SV-politikeren viste til kong Haralds tale fra 2016 der majesteten viste til at i Norge tror folk på så mangt.

– Tenk om kong Olav hadde sagt det samme for 60 år siden, fremholdt Kolbjørn Sandve – uten å utdype.

Endre vedtekter

Også SV-politikeren avviste at saken var et angrep på trosfriheten og menneskerettigheter. Han ville heller ikke gå med på at det kunne gå utover aktivitetstilbudet som bedehusmiljøet tilbyr barn og unge: – Det er de voksne som kan endre vedtektene som så kan gi grunnlag for kommunal støtte, resonnerte Sandve.

Og skulle noen ta saken til retten, trodde SV-politikeren domstolen ville falle ned på likebehandling som det viktigste.

– Klepp kommune bør bli foregangskommune for toleranse. For at verden skal gå framover, må noen går foran, erklærte Kolbjørn Sandve.

Uønsket

Tore Bore (KrF) beklaget at kommunen, etter hans syn, hadde rotet seg inn i et verdidebatthjørne i denne saken, der det også var blitt brukt sterke ord og uttrykk fra politikere.

– Som politikere har vi et ekstra ansvar for å være saklige, sa Bore.

KrF-politikeren viste til at mens idretten fikk 83 prosent av kulturstøtten, mottok kristne lag og foreningen åtte prosent.

– Vi kan prøve å skjære bort noen lag og organisasjoner, men det vil neppe endre eller knekke disse. I stedet sender vi et signal om at de ikke er ønsket i fellesskapet i Klepp.

Skjemmes

Bore viste til at mange av de som er engasjert i kristne lag og foreninger, også er aktive i andre deler av frivilligheten i Klepp.

– Så her er det mulighet for mer luke-arbeid, sa KrF-politikeren og la til:

– Alle trenger ikke å mene det samme. Toleranse må prøves på vår vilje og evne til å tåle hverandre. Jeg skjemmes av å være medlem i Klepp kommunestyre i denne saken, avsluttet Tore Bore.

Likestilling

Kjetil Friestad (H) erkjente at trossamfunn har en lovfestet rett til lovlig forskjellsbehandling, men at lovverket ikke sier noe om kommunalt tilskudd.

– Vi har en rett og en plikt som kommune å være for likestilling og for de homofiles rettigheter. Kommunale kroner skal gavne alle, sa Friestad.

Else Hauge (Ap) mente det «ikke er inkluderende å ekskludere noen fra å bidra i arbeidet med ungene våre».

– Kristne lag og foreninger kan velge sin egen retning, men støtte til kultur er noe annet. Regler om likebehandling får foran trosfriheten og retten til å drive forskjellsbehandling, mente Hauge.

Feilvare

Thorbjørg Isafold Kristjansdottir (MDG) sa at hennes parti jobber for et samfunn der alle skal kunne være seg selv.

– Dersom en stenger noen ute fra ledende verv på bakgrunn av legning, sier vi at noen er «feilvare» og ikke likeverdige, mente Kristjansdottir.

Å støtte konservative kristne organisasjoner der ikke alle er valgbare, ville ifølge MDG-politikeren gi helt feil signaler til skeive barn og unge, som er en utsatt gruppe med tanke på mental helse.

Stolt

Geir Morten Øvestad (Ap) mente essensen i saken er at «noen hevder seg diskriminert fordi de ikke kan stenge folk ute».

– Jeg er stolt av å være medlem av dette kommunestyret, og av at vi bor i et land med uavhengige domstoler, sa Øvestad og la til:

– Religiøse organisasjoner i dette landet mottar over fem milliarder kroner i støtte, men dette er snakk om kulturarbeid på kommunalt nivå.

Selvmotsigelse

Torbjørn Hovland (KrF) gikk i rette med påstandene om at konservative kristne diskriminerer og påpekte at man har hjemmel for å velge dem man selv ønsker, til tillitsverv.

– Hva er kulturstøtte? Det er et håndslag fra kommunen for det arbeidet som blir gjort og de møteplassene som skapes, sa Hovland.

KrF-politikeren mente å kunne avsløre en selvmotsigelse fra flertallet i kommunestyresalen. – Dere mener at kirker og bedehus ikke er verdig kulturstøtte uten å endre syn, og så påstår dere at saken ikke handler om religionsfrihet, framholdt Hovland.

Juss

Han påpekte at kommunedirektøren, i sin innstilling, uttrykker tvil om hvorvidt det omstridte kriteriet vil stå seg rettslig.

– Kommunedirektøren har lyttet til de prinsipielle innvendingene, men flertallet i salen bryr seg verken om høringsuttalelser eller kommunedirektør eller de som sier at forslaget er på siden av norsk lov, sa Hovland.

KrF-politikeren mente at det var flertallet som diskriminerer. Han eksemplifiserte med at to helt like kor kunne få ulik behandling av kommunen avhengig av hvilket teologisk syn deres hjemmemenighet her.

– Man kan spørre om det skal være lov å være konservativ kristen i Klepp, mente Hovland.

Formål

Han understreket at kristendommen legger vekt på at vi er likeverdige, men at det ikke nødvendigvis betyr at alle skal inn i det samme styret.

– Formålet med organisasjonen danner grunnlag for hvem som kommer inn i styret. Det er et angrep på religionsfriheten å ikke akseptere et konservativt syn på ekteskapet, og det er også problematisk utfra en likhetstanke. Kommune og stat snevrer inn handlingsrommet til frivillige organisasjoner, særlig venstresiden er opptatt av det. Kommer det andre saker der stat og kommune vil snevre inn? Det må særlig høyresiden tenke på, sa Hovland og stilte flertallet et spørsmål til:

– Dere er opptatt av endring. Tror dere at endring skjer ved pisk, at det neste år kommer en bråte med søknader fra foreninger og lag som sier at de vil bøye seg? Jeg håper ikke det, sa Torbjørn Hovland.

Høyre delt

Morten Erga (H) gjorde oppmerksom på at han representerte et mindretall i Høyres gruppe. Han var imot å skulle ha strengere regler i Klepp enn på fylkeskommunalt og statlig nivå.

– De kristne miljøene fortjener respekt for å ha et tilbud som ikke bare handler om idrett. De er bærebjelker i samfunnet, sa Erga, som også viste til at flertallet av høringssvarene var imot det omstridte kriteriet.

Erkekonservativ

Marianne Øvregaard (Sp) fremstilte det som et paradoks at tidligere helseminister Bent Høie ikke vil være valgbar til bedehusstyret fordi han er homofilt samlevende.

– En slik erkekonservativ tolkning av kristendommen strider mot Norges lover, og vi kan ikke ha det slik i Klepp. I 2022 må bedehusmiljøet ta den samme verdidebatten som Den norske kirken har gjort. Her trengs det en skikkelig julevask i holdninger, hevdet Øvregaard.

Mye synd

Yvoinne Marie Gulbrandsen (H) beklaget at kriteriet knyttet til valgbarhet var blitt årsak til at «noen politikere blir uglesett av venner og ikke blir invitert på kaffe lenger».

– Noen mener at vi tar loven i egne hender, men det er helt feil. Alle må selv velge hvilke verdier de vil styre etter, men det vil ikke si at de som ikke ser på alle som likeverdige, har rett til kommunal støtte. Det er det man har under topplokket som bør bety noe i forbindelse med tillitsverv, og der er det mye syndig, anførte Høyre-politikeren.

Ungdomsarbeid

Kjersti O Salte (KrF) fortalte om hvordan ungdomsarbeidet på Kleppe bedehus blir drevet – et gratis og dermed inkluderende arbeid, som er uten drikkepress og med omsorgsfulle voksne til stede. Blant annet arrangeres det, i samarbeid med ungdomsforeningen på Bore, en rusfri nyttårsfest.

– Det kan være 150 ungdommer på Kleppe bedehus en lørdagskveld. Vis at dere støtter dette arbeidet på lik linje med annet arbeid, oppfordret Salte.

Overformynderi

Kjetil Maudal (Frp) påpekte at hans gruppe var stilt fritt i denne saken.

– Flertallet i Frps gruppe heier på friheten og retten til å bestemme over seg selv, sa Maudal.

Frp-politikeren mente kristne organisasjoner driver et «særdeles godt lavterskeltilbud», og han fant det underlig at dette nå ikke skulle kvalifisere til kommunal støtte.

– Hvor er vi på vei? Vi må kunne leve side om side selv om vi ikke er enig om alt, og visjonen om «Med blikk for alle» skal ikke bare gjelde når det passer. Vi ønsker ikke et offentlig overformynderi, da knebler vi og likebehandler ikke, sa Kjetil Maudal, som påpekte at loven åpner for lovlig forskjellsbehandling.

NY KURS: – Som odelsgut var eg programmert frå eg var barn til at eg var den som skulle ta over heimgarden, seier Lars Stian Tveit, her på tunet på garden han kunne vore eigar av. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Lars Stian skulle drive gard. Så kom Gud

/0 Kommentarer/i , /av

Då Gud kalla på han, bestemde gardbrukar Lars Stian Tveit seg for å seie frå seg odelsretten og gå «all in». Han har aldri angra.

Vi møter 71 år gamle Tveit på tunet på heimgarden med same namnet. Garden ligg snøkledd og blenkjer i solskinet ei halv mil nord om Drangedal sentrum. Våningshuset han vaks opp i, står sør for gardsplassen, villaen han bygde til seg sjølv og familien, på ein knaus midt imot. Fjøset er rett ved, og rundt ligg jorda og all skogen. Det var denne herligdomen han skulle overta og drive. Det hadde han vore innstilt på frå han var liten gut. Alt peikte i den leia.

Så kom Gud.

Programmert

Året er 1987. Lars Stian er 37 år og godt inne i alle rutiner på bruket han skal ta på odel. Som førebuing har han jobba attmed faren heile oppveksten og teke agronomutdanning i Lyngdal.

I 1971 giftar han seg med Marit, og dei får tre barn. Livet blomstrar. Det moderne huset på den flotte tomta med utsikt over garden, er eit bevis på kva dei planlegg. Dei har slått rot i den jorda slekta har dyrka i over 300 år. Lars Stian er berre den siste i rekkja.

– Som odelsgutt var eg programmert heilt frå eg var barn til at eg var den som skulle ta over. Det var det eg vart opplært til av far min. Det var dette eg skulle, seier Tveit.

ANGRAR IKKJE: Lars Stian Tveit, alltid med Marit ved sida si, vart utfordra til å arbeide for Ungdom i Oppdrag. – Det verka som ein heilt vill idé, seier han. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

35 år seinare er han pastor i Frikyrkja i heimbygda. Frå Drangedal har han med undring fylgd debatten rundt The Send, som vert arrangert i Telenor Arena til sommaren. Det har han gjort i ljos av si eiga kallshistorie og misjonslivet han har levd sidan han la familiegarden bak seg.

– Ein vill idé

Tidleg på 80-talet kjem familien i kontakt med misjonsorganisasjonen Ungdom i Oppdrag (UIO) og familiearbeidet deira. Mot slutten av tiåret skal Lars Stian etter planen ta over stadig meir av faren sitt ansvar på garden. Samstundes er dei dregne mot familiearbeidet.

I 1987 er familien på fem på familieleir i UIO-regi. På Geilo treff dei Judith og Ingvar Torvik som er nestorar i dette arbeidet. Dei blir mentorar for paret, og ei tid med endring tek til.

– Tanken om å ta over garden var der framleis, men så vart Marit og eg spurde om vi ikkje kunne vere med å ta ansvar i denne delen av UIO sitt arbeid, fortel Lars Stian.

Samme hausten møter dei Inger Johanne og Kjell Magnus, foreldra til Alv Magnus som då var leiar for Ungdom i Oppdrag. Lars Stian fortel historia med eit smil:

– Dei utfordra oss til å kome og jobbe for UIO. Det verka som ein heilt vill idé å skulle bryte opp frå alt og ikkje ha fast løn. Det var liksom inga enkel avgjersle.

Utfordringa sette i gang ein tankeprosess hjå han. Etter mange år med slit i skogen var odelsguten ikkje så sikker lenger på at det var kallet hans i livet å drive garden han var fødd til å ta over. Kanskje skulle dei heller dra til UIO sin hovudbase på Grimerud gard i Stange?

Krig i tankane

Ei helg på Grimerud tok vekk all skepsisen. Møtet med staden og UIO-staben blei avgjerande.

VANSKELEG VAL: – Skulle eg skrive frå meg heimgarden? Det vart litt krig inni meg, seier Lars Stian Tveit om valet han måtte ta då Gud kalte han. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– Det vart ei stadfesting på at vi skulle flytte på oss. Samstundes låg det med heimgarden framme i tankene mine. Skulle eg skrive han frå meg? Det blei litt krig inni meg. Eg hadde gjennomgått programmet som var lagt opp for meg, og det var liksom opplagt at eg skulle drive Tveit-garden. Men så kom denne utfordringa, og eg vart møtt av Gud. Det var dette kallet som endra alt, kallet til å vere med i misjonsteneste, seier Lars Stian.

Det var ikkje det dei kalla det den gongen, men dette var odelsgutten si personlege «all in»-oppleving. Skulle han satse alt på noko anna enn det planlagde, og gå ut av det opptrakka sporet?

Familien bestemde seg for å dra, og i heimbygda var det ikkje berre forståing å få. Ein kunne då ikkje berre reise frå gard og grunn og odelsrett!

– Det kom ein del verbal motstand. Heile odelsgreia handlar om at son fylgjer far, så oppbrotet herifrå var så som så. Eg braut med ein tung tradisjon og ein regel, seier Lars Stian, som let lillebroren sin, Tyke, ta over garden. Dermed vart han verande i slekta.

Kjenner fallgruvene

– Kva med all in-debatten? Ein del unge har brent seg i ulike kristne samanhengar?

– Eg tenkjer at skepsisen er øydelegjande. Det er kanskje godt meint, men den vert eit hinder, og The Send blir dratt ned. Vi treng i staden å støtte ungdomen. Eg trur The Send vil skape noko nytt. Eg har vore med på misjonsarbeid så lenge, og eg kunne ikkje ha gjort det om eg ikkje hadde gått heilt inn for det. Og det er betre å gjere ein feil enn ikkje å gjere noko i det heile. Så eg sender gjerne ungdom frå kyrkjelyden til Fornebu til sommaren.

Lars Stian tykkjer det er trasig at somme har brent seg når dei har satsa alt på å leve for Gud.

– Mange leiarskap burde gått i seg sjølv, men vi må ta vare på ungdomsiveren. Einar Lundby sa at dei eldre skulle ha ungdommen sin iver og dei unge dei eldre sin visdom, seier Lars Stian, som saman med Marit har vore eit slag ekstra-foreldre for ungdomar i oppdrag.

Han er klar over fallgruvene og har sjølv ramla i nokre av dei:

– Eg har vore utbrend eit par gonger, fordi eg arbeidde for hardt. Å vere både pastor og å drive med hjelpesendingar til Aust-Europa tok på. Men det er eit ansvar eg må bere sjølv. Alt har vore i teneste for Herren, og Gud er ikkje den som pushar oss, seier pastoren.

I AUSTERLED: Lars Stian Tveit og familien fekk mellom anna ei teneste som har ført dei på over 100 bussturar til Aust-Europa med hjelpesendingar. Foto: Privat.

Han er lite glad i avisdebattane om The Send og ynskjer ikke å gå i rette med einskildpersonar.

– Men eg vil gjerne oppmuntre ungdom til å satse alt for Jesus. Det gjev mykje velsigning.

Angrar ikkje

– Har odelsguten aldri angra på livsvalet sitt?

 – Nei. Eg har absolutt aldri angra, for eg ser all velsigninga Gud har gjeve oss og andre gjennom arbeidet. Vi har fått ein så mykje større rikdom enn om vi var blitt att på garden.

Etter seks år flytta familien attende til Drangedal der Lars Stian etter nokre år vart pastor i Frikyrkja. Familien blei også sterkt involvert i eit arbeid med hjelpesendingar til Aust-Europa då Jernteppet fall. Som bussjåfør har han køyrd minst 100 turar til Baltikum, særleg Latvia.

Hjelpearbeidet der har gitt mykje. Mange fattige er hjulpne med mat og klede, gudsord og husrom. Etter nær 30 år er det no slutt, men engasjementet i Drangedal kan ikkje gløymast.

– Heile bygda har vore med, og dei som ikkje er kyrkjegjengarar, har gitt mest. Eg har dessutan lært at du sjeldan får noko frå dei rike, men vanlige folk gjev gjerne, seier pastor Tveit.

– Det var flyttinga frå garden som førte oss inn i dette. Vi byrja medan vi var i UIO, og vi heldt fram etterpå. Det har vore ei stor velsigning å få bli med i den tenesta. Det er det som skjer når ein gjev heile livet sitt til Gud, og eg måtte, som det heiter, gå «all in». Vi har vore heldige og fått vere i Guds teneste fordi vi valde å bryte opp frå det vanlege livet vårt og fylgje Gud som den ledestjerna han er for oss. Og han er den beste sjefen, sier odelsguten frå Tveit. KPK

Reportasjen er laga av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor

REISELIV: Sjøholt folkehøgskole starter en reiselivslinje der en blant annet skal utforske lokal opplevelsesturisme. Klatreruten Via Ferrata fra Loen til fjellet Hoven (1011 meter over havet) i Stryn kommune er ett eksempel. FOTO: LE-HJELLE/WIKIMEDIA COMMONS

Sjøholt vil klatre høyere med ny linje

/0 Kommentarer/i , /av

ImFs nye folkehøgskole starter en reiselinje neste skoleår. På timeplanen er togreiser i Norge og Europa, og elevene skal bli kjent med jobbmulighetene i reiselivet.

I et innlegg på Sjøholt folkehøgskoles Facebook-side står det: «Til høsten tilbyr vi en ny linje. Reiseliv: På skinner heter linjen.» (Se også dette innlegget.)

‒ Vi prøver å henvende oss til jenter og få flere jenter til å søke hos oss, og vi tror reising og reiseliv appellerer mer til jenter. Det sier rektor Lars Johan Klokk til sambåndet.no om grunnen til at den ImF-eide skolen starter den nye linjen skoleåret 2022-23.

Kjønnsfordelingen viser at det i oppstartsåret for Sjøholt folkehøgskole er 5 jenter blant skolens 25 elever.

Klima
‒ Vi satser på at selv om det er en reiselinje, så blir det lave kostnader, forteller Klokk videre.

Om den nye linjen står det at en vil utforske ulike jobber innen reiseliv og turistnæringen og da særlig opplevelsesturisme lokalt på Sunnmøre og i nærområdet. Eksempler på det siste er  klatreruten Via Ferrata i Loen, rafting, klatrepark, juving, ski og surfing. I løpet av høsten blir det en Norgestur med tog som fremkomstmiddel, og til våren blir det en lengre togtur gjennom Europa.

‒ Er denne linjen et ledd i at folkehøgskolene i 2019 ble enig om å redusere sine klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030, og at de dermed må redusere sine flyreiser?

‒ Ja, og de unge er mer opptatt av klima.

Viktig næring
‒ Hva er målet med den nye linjen?

‒ Det handler om å gjøre elevene kjent med jobbmulighetene innen reiseliv og turistnæringen. Reiseliv er en viktig næring i Møre og Romsdal, det er mange jobber der, og vi håper å nå elever som er interessert i å reise og å jobbe innen reiseliv. Vi ønsker også at elevene skal få et godt folkehøgskoleår, et fint siste år før de begynner eller fortsetter videregående utdanning, sier Lars Johan Klokk.

BUSS: Kai-Even Bjørdal har sluttet som pastor i Emblem bedehusforsamling. Nå kjører han buss og i tillegg til å jobbe deltid i Ålesund frikrike. FOTO: ImF Media arkiv

Bedehuspastor tar bussen til Frikirken

/0 Kommentarer/i , /av

Etter ti år som pastor i Emblem bedehusforsamling slutter Kai-Even Bjørdal for å kjøre buss og gå inn i en deltidsstilling med pastoralt ansvar i Ålesund frikirke.

Kai-Even Bjørdal har sagt opp stillingen som pastor i Emblem bedehusforsamling.

‒ Jeg valgte å slutte som pastor ut fra en helhetsvurdering. Jeg har vært pastor i Emblem Bedehusforsamling i over ti år. Fordi jeg hadde kjent meg sliten i tiden etter året med permisjon, ble dette konklusjonen, sier Bjørdal til sambåndet.no og legger til:

‒ Om noen lurer på om jeg slutter i lys av de siste tiders turbulens rundt kvinner i eldsteråd, så har det ikke noe med det å gjøre. Oddrun og jeg har fremsnakket eldsteråd, med kvinne og mann, helt siden vi kom til Emblem. Det er en stor glede at det nå er på plass. På Emblem kan vi leve veldig godt slik vi nå har ordnet oss.

Han innrømmer at han hadde ambisjoner om å ta forsamlingen enda noen steg videre.

‒ Men jeg tenker at det er lagt enda et grunnlag som forsamlingen kan bygge videre på. Å bygge menighet er å bygge fellesskap sammen med de som gikk foran oss og de som skal fortsette i nåtid og inn i en fremtid.

Buss
‒ Hva skal du gjøre nå?

‒ Nå kjører jeg buss og trives godt med det. Jeg ble utfordret av Sula frikirke om jeg kunne tenke meg å bli en del av staben der, da med ansvar for Ålesund Frikirke. Så nå har jeg en 20% stilling i Ålesund med pastoralt ansvar. Ingen administrasjon. Forkynnelse og bønn for og med dem som er med der, og sjelesorg ved behov.

Fortsatt er Bjørdal en del av Emblem Bedehusforsamling. Kona Oddrun har nå 100% stilling i Begravelsesbyrået Sunnmøre, eid av ImF Sunnmøre. Han har i dag ikke noe tjeneste i forsamlingen annet enn at han forkynner en eller to søndager i semesteret.

Etterfølger
‒ Med tanke på din etterfølger, hva tenker du er viktig for forsamlingen når de skal finne ny pastor?

‒ Jeg håper at en ny fremtidig hovedpastor i Emblem Bedehusforsamling vil bygge videre på det som Oddrun og jeg, som pastorpar, fikk være med på å bygge inn i menigheten. Vi bygget videre på de visjoner som andre før oss hadde for forsamlingen, svarer Bjørdal.

Nå tror han forsamlingen trenger en inspirert pastor som våger å ta nye steg i lag med fellesskapet.

‒ En pastor som er nøktern og som er villig til å ta på seg den lidelse som følger med en pastors tjeneste. En pastor som er ydmyk og som med visdom kan møte helheten i forsamlingen, med alle de personlighetstypene dette innebærer. Videre en pastor med erfaring fra å lede en menighet og utruste med pastorale gaver, en som er opptatt av å tjene Gud mer enn å tekkes mennesker. En pastor som tror og lever et liv, ikke bare i ord, men i den kraft som Guds rike består av, og som er seg bevisst å fremelske alle nådegaver, også de ekstraordinære.

Karismatikk
Her fremholder Bjørdal at etter hans mening skal en bibelsk menighet være karismatisk.

‒ Ordet «karismatisk» har ofte, kanskje spesielt i ImF-sammenhenger, vært noe negativt og truende. Ordet «karismatisk» er bibelsk motivert. Det handler om å ta i bruk og fremelske de nådegavene Gud utruster menigheten med, fra vanlige omsorgstjenester til ekstraordinære tjenester som ulike slag av tungetale, helbredelse av syke og profetisk gave.

En drøm
‒ Hvordan har det vært å være pastor i Emblem bedehusforsamling?

‒ For meg var det en drøm som gikk i oppfyllelse da Oddrun og jeg ble spurt, og jeg sa ja, til å bli pastor i Emblem Bedehusforsamling. Vi var da iferd med å tenke oss hjemover etter ti år som menighetsplantere for Normisjon i Mali. Jeg opplevde det spennende å komme hjem, bedehuset har alltid levd med meg. De mer enn ti år Oddrun og jeg har fått være pastorpar, har vært en glede. En reise sammen med gode medarbeidere, flotte mennesker i ulike tjenester.

UNDERVISNING: Gunnar Ferstad er vant til å stå foran en forsamling, som her på Lederkonferansen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Varsler avgang som rektor

/0 Kommentarer/i , /av

Gunnar Ferstads ekstraetappe som rektor ved Bildøy bibelskole avsluttes til sommeren.

Det informerte Ferstad selv personalet om i lunsjpausen tirsdag.

– Jeg er forsynt av å ha en rolle der jeg sitter med det øverste lederansvaret, sier Ferstad til sambåndet.no.

5.september 2019 brakte sambåndet.no nyheten om at Gunnar Ferstad ønsket avløsning som rektor seinest fra høsten 2020. Begrunnelsen var da den samme som nå. I februar 2020 innledet bibelskolestyret samtaler med Ferstad som førte til at han likevel fortsatte i stillingen.

Annerledes

– Det var da snakk om tre skoleår. Men de to siste årene har vært veldig annerledes, med tanke på korona. I vårt lille samfunn på Søre Bildøy har det vært ekstra krevende å ha lederansvar disse to skoleårene, sier Ferstad.

Høsten 2019, kort tid etter at Ferstad hadde varslet sin avgang, ble Bibelskolen også rammet av et dødsfall under en skoletur til Israel.

Tilbaketrukket

Før sommerferien i år varslet Gunnar Ferstad bibelskolestyret om at han ønsket å avslutte som rektor sommeren 2022.

– Jeg er klar for å ha en annen og litt mer tilbaketrukket rolle, sier Ferstad.

Rektoren sier han «tror han har bidratt med noe».

– Men etter åtte år i stolen tror jeg at det heller ikke for skolen er usunt med et skifte, sier Ferstad.

Uavklart videre

61-åringen har ikke tenkt å slutte i arbeidslivet.

– Hva som skjer videre, er ikke avklart ennå. Men det som ligger fast, er at jeg ikke skal være ved skolen skoleåret 2022/23, eventuelt med unntak av noen vikartimer om det skulle bli aktuelt, sier Gunnar Ferstad.

Styreleder ved Bildøy bibelskole, Edvard Thormodsæter, sier til sambåndet.no at Ferstads beslutning ikke kom overraskende.

– Gunnar har hatt tidenes lederutfordring de siste årene, påpeker han.

Mulig rolle videre

Styret er i gang med prosessen for å rekruttere ny rektor. Et utvalg er i dialog med aktuelle kandidater, og det legges opp til utlysning på nyåret.

– Han har en kompetanse som er verdifull for skolen, men hvilken rolle og form for tilknytning til bibelskolen er ikke ferdig vurdert ennå, sier Thormodsæter.

Kompetanse

Om den nye rektoren sier styrelederen at de ser etter en kandidat med lederegenskaper og som også kan være en åndelig leder.

– Fordelen siden sist er også at vi har fått på plass tidligere friskolerektor Laila Eidsheim Flaa som studieleder. Vi har med andre ord solid skolelederkompetanse i staben som kan komplettere rektor, påpeker Edvard Thormodsæter.

Målet er at ny rektor skal være ansatt før sommerferien.