TRIVES: Lea trives på Sjøholt folkehøgskole. Her er hun en tur på sjøen sammen med linjelærer på dyreomsorg, Anne Marte Aasebø.  FOTO: PRIVAT 

– Uvurderlig med ekte historier fra Sjøholt

/0 Kommentarer/i , /av

Nyttårsaften og 1. nyttårsdag sendte TV2 et intervju med en elev på Sjøholt folkehøgskole. Selv om skolens navn ikke ble nevnt i intervjuet, tror assisterende rektor at det har betydning.

I fjor vår var Lea (21) som kommer fra ei bygd ikke så langt i fra Sjøholt, på besøk på Sjøholt folkehøgskole. Hun bestemte seg for å søke på skolen og begynte på linja dyreomsorg høsten 2023. 

– Lea er en jente med Downs syndrom som ikke alltid har hatt det så kjekt på skolen. Hun har opplevd utestenging. Så håpet hun at et år på Sjøholt skulle være en ny start, forteller assisterende rektor Ruben Lie Monsen. Les mer om bakgrunnen her.

TV Bra
På eget initiativ tok Lea tatt kontakt med TV Bra, en TV-kanal av, med og for mennesker med funksjonsnedsetting. De sendte en journalist/fotograf fra Bergen som var på Sjøholt en hel dag og filmet og intervjuet henne. 

– Vi er veldig stolte av Lea. På eget initiativ får hun sagt noe viktig om det å gå på folkehøgskole, og hun får med det vist frem skolen vår, påpeker Lie Monsen. 

Intervjuet er til et program som heter «Tid for omtanke». I 2022 ble det plukket opp av TV2 og sendt i forkant av kongens tale på nyttårsaften og i forkant av statsministerens tale 1. nyttårsdag. Reportasjen med Lea ble sendt nyttårsaften og første nyttårsdag 2023.

Sosiale medier
– Har dere fått noen reaksjoner på reportasjen? 

– Vi har ikke noen direkte henvendelser til oss per nå, men det har vært voldsom aktivitet på sosiale medier. Det er alltid kjekt å lese når foreldre til elever deler og skriver flotte ting om skolen. 

Klippet vekk

– Hvordan oppfattet dere reportasjen med Lea? 

– Jeg synes det var kjempefint, og jeg synes Lea kom veldig godt ut av det. Så synes jeg det var dumt at det ikke kom tydelig frem at det er Sjøholt folkehøgskole hun går på. Jeg jobbet gjennom manuset med henne, og jeg vet at hun sa skolens navn på skjermen, men de har klippet det vekk. 

DYREOMSORG: Lea går på linja dyreomsorg, og her er hun hun på ridetur. FOTO: PRIVAT

Stolt

Når Sambåndet snakker med assisterende rektor 3. januar, er Lea er ennå ikke kommet tilbake på skolen fra juleferie, men Lie Monsen har fått litt tilbakemelding på hvordan hun har oppfattet reportasjen. 

– Hun er veldig stolt og kry, rapporterer han.

Reklame
– Hva tenker du om reklameeffekten av dette når navnet på skolen ikke kommer frem? 

– Det var dumt at navnet ikke kom frem, men jeg ser at vi har fått mange delinger og innlegg på sosiale medier. Jeg er sikker på at det har en betydning. Vi har fått vist frem skolen på en god måte. Vi får stå for promoteringen selv, sier Lie Monsen og legger til: 

– Det er nå det drar seg til med søknader, og det blir spennende å se om det gir noe utslag. Vi håper jo det vil gjøre at også andre for øynene opp for det gode tilbudet som vi her på skolen. 

Ekte

– Det er uansett ikke dårlig å komme på TV2 som det er mange som ser på. 

– Det er så flott at vi får fram ekte historier der elever selv setter ord på de gode opplevelsene de har her på skolen. Det ser jeg på som uvurderlig, sier Ruben Lie Monsen.   

 

NY STILLING: Vegard Hetlebakke er ansatt som menighetsutvikler i Knarvik Misjonshus. Bildet er fra Lederkonferansen 2022. FOTO: PETTER OLSEN

Forsamling i vekst ansetter menighetsutvikler

/0 Kommentarer/i , /av

Fra nyttår begynner Vegard Hetlebakke i en 40% stilling som menighetsutvikler i Knarvik Misjonshus.

På årsmøtet i 2019 ble Knarvik Misjonshus en forsamling innmeldt i ImF og NLM.

– Vi ser i dag et behov for et helhetlig tilbud, og det er flere som er meldt inn i trossamfunnet for ImF og NLM. Da vil det være en naturlig ramme rundt et mer helhetlig tilbud at vi etablerer en forsamling, sier styreleder Svenning Bjørke til sambåndet.no.

Forsamlingen har de siste årene hatt en økt vekst i gudstjenestedeltakelse og medlemstall, og den økningen skjer i alle generasjoner. Derfor har forsamlingen ansatt Vegard Hetlebakke i en 40% stilling som menighetsutvikler fra 1. januar 2024. Dette sto først å lese i kretsbladet Venehelsing nr. 5/23, som kom ut i Sambåndet i oktober 2023.

Nådegavefellesskap
– Vi ønsker å være et nådegavefellesskap der arbeidet blir bygd rundt de nådegavene vi har til å tjene hverandre. Når forsamlingen vokser og aktiviteten øker, er det et behov for å styrke nettopp den siden der. Nå har vi ansatt Vegard Hetlebakke i en deltidsstilling der det å koordinere og følge opp de ulike tjenestegruppene blir en viktig oppgave, fortsetter Bjørke.

Rett person
– Hvorfor har dere ansatt Hetlebakke?

– Vi er veldig glade for at vi kan ansette Vegard Hetlebakke og at han takket ja til stillingen.  Vi har tro på at han er rett person til de oppgavene som ligger i stillingen. Så er det også positivt at han har god kontakt til Nordhordland Indremisjon, fremholder Bjørke.

NLM vil i en toårsperiode dekke deler av lønnen, mens forsamlingen selv må dekke resten av kostnadene. Det vil bli organisert med fast givertjeneste.

– Da har vi ansettelsesforhold til NLM, og vi får vi en god tilknytning til både ImF og NLM. Det synes vi er positivt. Så jobber vi også aktivt for at vi gir et godt bidrag til begge organisasjonene vi er knyttet til. Vi har som en målsetting at det at vi ansetter noen, ikke går på bekostning av det, snarere tvert imot.

Usikkert
Vegard Hetlebakke er i dag ansatt som kretsleder i Nordhordland Indremisjon, og han vil fortsette i den stillingen i 60%. Når det gjelder stillingen Hetlebakke har som leder på Betania studentfellesskap, er det usikkert hva som skjer, ettersom ImF vurderer å selge Betania.

– Vi blir boende over nyttår, så får vi ta en vurdering når det er tatt en avgjørelse på hva som skjer med bygget i løpet av våren, sier Hetlebakke.

Spennende
– Hvorfor vil du bli menighetsutvikler i Knarvik Misjonshus?

– Jeg synes at stillingen virker veldig spennende, og jeg har stor tro på forsamlingsbygging sentralt i Knarvik. Det er en fin-fin forsamling med masse flotte mennesker, og som jeg tenker ligger veldig gunstig til geografisk. Vi har opplevd at mange har funnet seg til rette i forsamlingen de siste årene, av både unge, familier, voksne og eldre.

Samtidig som Hetlebakke tror forsamlingen kan bli en viktig samlingsplass for unge familier i Nordhordland Indremisjon, understreker han at målet ikke er å tappe andre bedehus for gode ressurspersoner.

– Jeg gleder meg til å være med og arbeide for at forsamlingen kan fortsette den gode utviklingen som allerede er godt i gang.

Bety noe
– Hva vil være viktig for deg som menighetsutvikler?

– For meg vil det være viktig at det er forsamlingen i fellesskap med Gud og hverandre som skal finne en retning og vei å gå fremover. Jeg er opptatt av at medlemmene i forsamlingen er involvert på en god måte, og at vi sammen finner en tjenlig måte å fortsatt drive arbeidet på. Så drømmer jeg om at vi kan få være en forsamling som kan bety noe for både nærmiljø og andre bedehus rundt i kretsen, at vi ikke må bli oss selv nok. Selv om jeg håper at så mange som mulig vil komme inn i Misjonshuset, håper jeg enda mer at vi som går i Misjonshuset, blir utrustet til å leve som kristne i hverdagen der vi er.

Helhetlig tilbud
– Hva tenker du at det betyr for forsamlingen at dere får en ansatt?

– Det betyr veldig mye, for når en skal fungere som en forsamling som nå er i god vekst med et helhetlig tilbud for alle generasjoner, er det veldig viktig at noen kan koordinere og utvikle dette arbeidet. Ellers er jeg redd for at den leder- og koordineringsoppgaven hadde blitt for krevende og stor for styret, svarer styreleder Svenning Bjørke.

Barn og unge
Ifølge Bjørke nærmer forsamlingen seg 100 voksne medlemmer i tillegg til barna. Nå jobber de med å utvikle et tilbud til en ny ungdomsgenerasjon, og de vurderer også å opprette en 20% stilling som barne- og ungdomsarbeider.

– Den håper vi kan være på plass til høsten 2024, sier Bjørke.

– Hvorfor tror du at det kommer stadig flere på gudstjenestene og andre tilbud dere har?

– Jeg tror det henger sammen med at når vi har etablert oss som forsamling, så er det flere som har vært på let etter et slikt tilbud, og da særlig blant yngre familier. Men vi ser også at økningen i medlemstall skjer i alle generasjoner, sier Svenning Bjørke.

TIL HAWAII: Isabella (til venstre), Christina, Jonah, Lukas og Magnar Helland reiser snart på en tremånederstur til UIOs senter på Hawaii. Den eldste sønnen Kaleb var ikke til stede da bildet ble tatt. FOTO: Petter Olsen

Andre pastorfamilie som reiser til Hawaii

/0 Kommentarer/i , /av

Ungdom i oppdrag er en viktig del av Magnar og Christina Hellands bakgrunn. Snart reiser de til organisasjonens senter på Hawaii.

Den 30. desember reiser pastor i Bedehuskirken, Magnar Helland, og familien til University of the Nations, som eies av Ungdom i oppdrag (UIO), på Kona i Hawaii. Der skal de være tre måneder. Det er ikke nytt for dem.

– Både jeg og kona mi har vokst opp med UIO. Det har preget oss og vært en stor del av oss. Vi har tatt DTS (Disippeltreningsskole) tidligere, jeg i Trondheim og Christina i Los Angeles. Første opphold på Hawaii var i 2005. Da var jeg student og tok School of Worship, Lovsangskole. I en treårsperiode, fra 2011 til 2014, var vi stab på School of Worship og var med og ledet den skolen, opplyser Helland til sambåndet.no.

En opplevelse
– Hvorfor reiser dere dit nå?

– For oss har det litt med familien å gjøre. Vi har fire unger, og de tre eldste hadde tre av sine barneår på Hawaii og har gått på skole og barnehage der og har venner der borte. Det er en mulighet for dem å treffe igjen folk de kjenner. Jonah, som er yngst, skjønner at vi har en opplevelse fra Hawaii som han nå også blir en del av.

Christina skal undervise på en skole som heter Foundation School, som er en DTS for barn.

– Noen venner av oss skal overta den skolen og skal lede den fra januar til mars, og da skal vi hjelpe dem i gang med dette. De yngste ungene våre skal også være elever på den skolen, forteller Helland.

Sabbat
Selv skal han gjøre bruk av sabbatsordningen fra ImF. Han skal hvile og studere.

– Jeg skal fokusere på bønn. Jeg skal lese en del om bønn og ønsker å bruke mye tid i bønn. Det er planen. Den andre tingen er å skrive litt om huskirker. Etter flere år med huskirker har vi mange erfaringer og historier, og jeg ønsker å skrive ned noe av dette.

Forventninger
– Hva slags mål og forventinger har dere til oppholdet?

– For familien så er det å treffe igjen venner og få et avbrekk fra den vanlige tilværelsen. Det tror jeg er sunt, og at vi blir mer sammensveiset som familie. Men mest er det for oss voksne og ungene en åndelig fornyelse og påfyll, og hvile fra dagligdagse gjøremål.

I vår reiste Kjersti Landro og Hilde Birkeland fra staben i Bedehuskirken med familier til samme sted og var studenter på DTS. Ifølge Helland ligger det ikke noe strategisk fra Bedehuskirken sin side i at flere fra staben reiser til samme sted.

– Vi skal ikke være studenter på DTS. Vi reiser tilbake for å hjelpe til, være stab og være med på å lede noe der. Noen fra Kona kontaktet oss i januar om vi ville komme.

FORBØNN: Pastor Kjersti Landro, som sammen med sin familie var på Hawaii i vår, ledet gudstjenesten der familien til medpastor Magnar Helland ble sendt ut med forbønn. Isabella (til venstre), Christina, Jonah, Lukas og Magnar Helland. FOTO: PETTER OLSEN

Reise
– Er dette en del av Bedehuskirkens visjon om å være en menighet som sender ut mennesker?

– Både ja og nei. Der er ingen strategi eller plan, for Bedehuskirken har ikke bedt oss om å reise. Men ved å reise ønsker vi å være eksempel på at det går an å ta et avbrekk og gjøre noe i misjonen. Vi viser at det går an å bryte opp fra den vante hverdagen, og at vi i den sammenhengen har en lav terskel for å gjøre det, sier Helland.

Pastoren fremholder at hvis folk reiser ut, ønsker Bedehuskiren å heie på dem, sende dem ut og be for dem.

– Jeg tror at sånne reiser på tre eller seks måneder eller et år, er med på å forandre folk, og at Gud får gjort noe ekstra i folks liv som gjør at når de kommer tilbake, er der en endring i livet deres som kan brukes til å bygge Guds rike lokalt. Vi ønsker også at folk skal reise på langtidsmisjon. All bevegelse er vi interessert i. Det er bare positivt, sier Magnar Helland.

TRENDAR: Stadig fleire hjelpeorganisasjonar oppmodar givarane sine til å gi symbolgåver i staden for materielle ting til jul. Pengar til geiter til fattige menneske er eit typisk døme. Foto: Sergiu Vălenaș / Unsplash.

Meiner geit til jul har røter i umedvitne kristne verdiar

/0 Kommentarer/i , /av

Kanskje får du ikkje ny stavmiksar eller mobil til jul i år, men eit kort der det står at pengane i staden gjekk til ein fattig afrikanar som har fått ei geit. Då er du del av ein aukande trend med symbolgåver.

Sosialantropolog Runar Døving ved Høyskolen Kristiania meiner symbolgåvene sin popularitet har røter i umedvitne kristne verdiar i det norske overflodssamfunnet. For nordmenn har eit lite reflektert tilhøve til verdibakgrunnen sin, hevdar professoren.

– Dette er relatert til den absurde rikdomen nordmenn har opplevd dei siste førti åra, seier Døving. – Når ein ser på all plastskiten ungane får berre på julekvelden, vert det noko ubehageleg når ein tenkjer på bombinga i Gaza, legg han til.

«Idiotisk»

Døving spør ofte studentane sine om dei er kristne.

– Svaret er som regel: «Nei». Men barnedøpt? Konfirmert? Medlem i Den norske kyrkja? Ja, det er dei. Uavhengig av det idiotiske omgrepet å vere «personleg kristen», så er jula ein kristen tradisjon der ein skal tenkje på fellesskapen og andre menneske, seier Døving.

Sjølv har han i år nytta seg av Frelsesarmeen sitt Others-konsept der gåva bidreg til arbeidsopplæring for folk under vanskelege tilhøve, som offer for menneskehandel.

Frå England

Siv E. Bonde er seksjonsleiar for nettverk i Kirkens Nødhjelp med lang og grundig røynsle frå innsamlingsarbeid. Ho fortel at geitekonseptet dukka opp i England i 2004. Derifrå breidde fenomenet seg nokså raskt. I Norge var Kirkens Nødhjelp (KN) raskast med å plukke opp ballen. Dei marknadsførte geiter som alternative julegåver i 2006.

– Først kom vi, og så kom Flyktninghjelpen, minnest Bonde som jobba i KN alt då. Ho ser óg at mange andre aktørar i bistands- og naudhjelpsfeltet har kasta seg på.

Vert sett pris på

Bonde meiner geiter og andre alternativ, gjerne kalt symbolgåver, med åra er blitt sett pris på, både av dei som får julegåva, og av givarar som slit med å finne ut kva dei skal gi til folk som allereie har alt.

Dessutan gir hjelpeorganisasjonane nye vegar å gå:

– Vi har på denne måten fått synleggjort fleire delar av arbeidet vårt. Geiter er eit morosamt døme og særleg relevant når vi skal hjelpe menneske som har mista livsgrunnlaget i tørkekatastrofer. Vi trekkjer óg fram ulike typar naudhjelpspakkar, som hygienepakkar til krigsoffer i Ukraina og i Gaza, seier Bonde til Kristelig Pressekontor.

Stigande trend

– Er det ein stigande trend å gi slike gåver?

– Ja, det er det nok. Stadig fleire opplever at vi har alt vi treng frå før. Elles var det ein klar trend med alternative gåver dei første åra etter 2004 då dette enno hadde nyhetsinteresse. Så har vi måtta utvikle andre idear for å følgje opp, for folk likar å leggje noko nytt under treet neste år, seier Bonde som ikkje tek det for gitt at trenden vil halde fram.

Korona

I koronatida gjekk mange for det enkle ved å vipse gåver til organisasjonar som KN.

– Ein kombinasjon av symbolgåver og Vipps gjekk voldsomt opp under pandemien, fortel ho.

– Er det bra at andre óg nyttar geiteideen som de var først med?

– Ja, det er bra at det trendar. Med klimaendringane oppstår det store behov. Det er óg bra at mange får augene opp for at humanitære aktørar treng støtte og vil gjere noko med lidingane når det er krig, konflikt og katastrofer. Det må vere av det gode, meiner Bonde.

Fleire geiter

Akkurat geita har halde på og styrka posisjonen sin som symbolgåve. Særleg har det vore populært å gi geiter til foreldre i lavinntektsland som slit med å brødfø familiane sine.

Gåvemottakaren får gjerne eit sertifikat frå hjelpeorganisasjonen om at gåva deira er gått til nokon som treng ho meir enn dei. Då sit mottakaren «berre» att med godkjensla over å ha gjort noko godt for andre, medan givaren får knekt den årlege julenøtta: «Kva skal eg gi til den som har alt?»

Mellom dei som stadig marknadsfører geiter, er forutan Flyktninghjelpen og Kirkens Nødhjelp også Misjonsalliansen, Strømmestiftelsen, Håpets Stjerne og Kenyahjelpen – for å nemne nokre aktørar som KPK har oversikt over. Men det kan vere langt fleire.

I misjonssektoren er elles Mission Aviation Fellowship (MAF) kjende for bensinkannene sine, medan Mercy Ships marknadsfører operasjonar på hospitalskipet sitt som alternativ julegåve.

Operasjonar som livbøye

Mercy Ships Norge har i år sendt ut kort forma som ei livbøye til givarane sine. Dagleg leiar Martin Aarflot vonar dette skal få merksemd hjå folk.

– Om alternativet er ei vinflaske eller ei skjerefjøl med spekepølser og slikt – for det er ein del som går i den grøfta – så er det godt å kunne tilby eit rausare alternativ, seier Aarflot.

Han har sansen for kampanjar som tydeliggjer samanhengen mellom gåvene og verksemda det vert samla inn til. Konseptet med symbolske gåver meiner han no er godt innarbeidd i nordmenn si juletenking.

Organisasjonen har femdobla inntektene på tre år og har ambisjonar om å halde fram veksten – gjerne med bidrag frå symbolgåvefeltet.

Geitehald som klimaprosjekt

Misjonsalliansen har ikkje marknadsført geiter som symbolgåve før og legg dermed ut på nye beitemarker i år ved å bidra til geitehald i Vietnam.

– Vi ser alt at dette får fleire til engasjere seg, seier Andreas Haug Løland, kommunikasjonssjef i Misjonsalliansen.

Dette er ein viktig kampanje for ein organisasjon som får inn rundt 30 prosent av einskildgåvene sine like før jul. Ifylgje Løland er satsinga på geiter eit gunstig klimaprosjekt i elvelandet som dei siste åra er blitt meir og meir flomutsett. Det står i motsetnad til land i Afrika og Midtausten der geiter som overbeitar har bidrege til avskoging og forørking.

Løland meiner det er krevjande å konkurrere mot Black Friday og andre marknadskrefter. Han opplever at det er ein balansegang mellom det å skape kampanjar som engasjerer givarar, og det å skulle gi eit heilskapleg bilete av ein kompleks fattigdomsproblematikk.

– Kritikken mot symbolgåver har vore at dei forenklar røynda. Samtidig har vi tru på at givarane óg forstår at verda er komplisert, seier kommunikasjonssjef Andreas Haug Løland i Misjonsalliansen. KPK

Artikkelen er skriven av Kjersti McElwee og Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

BERGEN: Bedehuset Betania i Laksevåg, som ImF fikk som gave i 2012, planlegges solgt. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

ImF vil satse i økonomisk motgang

/0 Kommentarer/i , /av

ImF-ledelsen peker ut en vei for å få orden på økonomien og dermed også kunne styrke misjonsvirksomheten på flere områder.

Publisert torsdag 21. desember 2023 kl. 07.04.

Sakspapirene til den ekstraordinære generalforsamlingen (GF) som skal holdes i Bergen 24. februar neste år, er nå sendt ut. Den formelle innkallingen ble sendt på e-post til om lag 300 lokallagsledere tirsdag ettermiddag. Ytterligere om lag 120 får papirene i posten.

Som tidligere meldt på sambåndet.no vedtok ImF-styret 25. november å kalle inn til ekstraordinær GF på nyåret. Bakgrunnen var «den økonomiske situasjonen», slik det generelt ble formulert i det enstemmige vedtaket.

På GF vil foreløpig regnskap for 2023 bli presentert. I Sambåndet som kommer ut denne uka, kan du lese om utviklingen så langt. På GF vil styret også orienterte om budsjettet for 2024 og legge fram en plan der målet er å skape en bærekraftig økonomi for forbundet.

Salg

Sambåndet meldte i nr. 7/23 (18. oktober) at ImF-ledelsen så det som nødvendig å selge eiendom for å komme ned på et forsvarlig utgiftsnivå, og at det er innhentet oppdaterte verditakster. Av sakspapirene til GF framgår det at administrasjon og styre konkret ønsker å selge bedehuset Betania i Laksevåg i Bergen og to boliger på Bildøy. Ifølge taksten vil det kunne gi inntekter på totalt 19,5 millioner kroner som i all hovedsak er tenkt brukt til å redusere gjeldsbelastningen.

Betania Laksevåg ble gitt i gave til ImF 1. januar 2012 og er blitt brukt til studentkollektiv og utleie til annen kristen virksomhet. Slik ImF-ledelsen ser det, «faller det utenfor ImF sin kjernevirksomhet å drive lokalt misjonsarbeid» og å «drifte eiendommer for utleie». Eiendommen har hittil heller ikke styrket ImF sin økonomi. Administrasjonen har fått «flere henvendelser fra kristne aktører som ønsker å kjøpe eiendommen med tanke på fortsatt misjonsdrift».

Boligene på Bildøy selges i samråd med ledelsen ved Bildøy bibelskole. Tre tilsvarende boliger ble solgt i 2016.

ImF-ledelsen understreker at det også tidligere er solgt eiendommer som ImF har eid alene eller sammen med andre. «Dette har skjedd uten vedtak i generalforsamling med bakgrunn i det ansvar styret til enhver tid har for ansvarlig økonomisk drift og forvaltning», heter det i sakspapirene.

Satsing

ImF-styret har også vedtatt at en mindre del av eventuelle salgsinntektene kan gå til å styrke prioriterte deler av driften. Styreleder Gabriel Pollestad og ImF-leder Runar Landro peker i sakspapirene på fire konkreter områder:

  • Opptrapping av forkynnervirksomheten. Her er det allerede konkrete planer.
  • Veiledning og tilsyn. Utviklingen i retning av «alt-under-ett-tak»-forsamlinger gjør dette enda mer aktuelt, og ImF ønsker å utvide kompetansen på dette.
  • Digitale medier. Dette handler ikke minst om å nå den yngre del av befolkningen. ImF ser etter muligheter til å knytte til seg ekspertise på digitale medieplattformer.
  • ImF tror det lokale diakonale arbeidet kunne vært styrket om også sentralleddet hadde hatt ressurser her.

For både å kunne videreføre dagens arbeid og satse ytterligere, ber ImF-styret om at den ekstraordinære generalforsamlingen «gjev si tilslutning til at ImF set i verk dei førelagte tiltaka».

Tomt

Sambåndet skrev allerede høsten 2021 at det var aktuelt å videreutvikle resteiendommen på Bildøy. ImF-ledelsen presiserer i sakspapirene at dette skal gjøres i samarbeid med ledelsen på Bibelskolen. Planen er å sette ned et utvalg som skal se på framtidig bruk. Det vil omfatte både utvikling til eget bruk så vel som salg. Ekstern kompetanse vil bli brukt i arbeidet.

Administrasjonslokalene i 4. etasje i Straume Forum er det foreløpig ikke aktuelt å selge. Styret viser til at utleieavtaler gir et positivt økonomisk bidrag, og at organisasjonsprosessen kan komme til å tilføre ImF oppgaver som krever plass.

IMF-STYRET: Her er styret som ledet ImF i perioden 2019 til 2022, da avgjørelsene om Sjøholt folkehøgskole ble tatt. Ytterst til høyre styreleder Gabriel Pollestad, som sammen med flere av de andre ble gjenvalgt for en ny treårsperiode. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Beklagelse

I sakspapirene redegjør ImF-ledelsen også om bakgrunnen for de økonomiske utfordringene forbundet opplever. Første punkt er da etableringen av Sjøholt folkehøgskole (FHS).

ImF-styret ønsker å beklage behandlingen av Sjøholt-saken under henvisning til paragraf 9d i lov for ImF: «ImF-styret uttrykker en tydelig beklagelse for at saken om Sjøholt folkehøgskole ikke har vært forankret i tydelige vedtak på tidligere generalforsamlinger. En sak med så store økonomiske konsekvenser skulle først ha vært forelagt våre kretser for uttalelse. Og det skulle heller ikke ha vært gjort bindende avtaler med store økonomiske konsekvenser uten forankring i misjonsfolket gjennom vedtak fattet i generalforsamlinger for ImF.»

Det er først i regnskapsåret 2023 at satsingen har hatt stor betydning for likviditeten til forbundet, da i form av økte renteutgifter. Fra og med 2024 skal det også betales avdrag på det om lag 40 millioner kroner store lånet. For øvrig arbeides det nå med å omdanne lånet til aksjekapital i Sjøholt folkehøgskole eiendom AS. Det vil gjøre det lettere for andre å gå inn som eiere (se også sambåndet.no 28.06.23).

Awana

Selv om altså Sjøholt FHS på den ene siden har kostet forbundet dyrt, påpeker ImF-styret på den andre siden at «skolen på en enestående måte er med på å virkeliggjøre vårt kall til å møte en ny generasjon både med evangeliet og et diakonalt arbeid som åpenbart er med på å gi ungdom nytt livsmot».

Den andre satsingen som har skapt økonomiske problemer, er trosopplæringsopplegget Awana. ImF-styret skriver at forbundet «med vitende og vilje i flere år har dekket et underskudd» i forbindelse med utvikling og drift av dette arbeidet. Styret påpeker at man innen 2025 vil ha mindre behov for investeringer i Awana, og at avdelingen Awana Norge påregnes å gå i økonomisk balanse fra 2025.

– Dagens styre vil uttrykke stor takknemlighet for det arbeidet som er gjort i forbindelse med igangsettingen av Awana og har stor tro på at dette er et arbeid som vil bære varig frukt for Guds rike i årene som kommer, heter det i sakspapirene.

Veien videre

ImF-ledelsen viser til at forbundet gjennom 125 år har vært i stand til å «bidra med viktige misjonsstrategiske tiltak». Her nevnes spesielt Bildøy bibelskole og trosopplæringsopplegget Awana.

– Det er vår overbevisning at vi ved på stå sammen, skal klare å videreutvikle ImF sentralt til i enda større grad å være en kjærkommen ressurs for det store og viktige misjonsarbeidet som skjer gjennom våre lokale og regionale ledd, framhever styreleder Gabriel Pollestad og ImF-leder Runar Landro i sakspapirene til den ekstraordinære generalforsamlingen.

Fakta

Sjøholt og økonomi

Sambåndet har, særlig fra og med 2020, skrevet en rekke artikler om økonomien i Sjøholt-prosjektet Her er to som også ble publisert på nett:

 

I STUDIO: Aud Karin Ringvoll intervjuer ImF-leder Runar Landro (t.v.) og styreleder Gabriel Pollestad. Vilhelm Viksøy (øverst) og Knut Vegard Fosse styrer kameraene. FOTO: PETTER OLSEN   

ImF med program på Bedehuskanalen

/0 Kommentarer/i , /av

Tirsdager fra 19. desember vil det bli sendt egenproduserte informasjonsprogrammer om ImF på Bedehuskanalen.

SANDNES: Sendingene vil gå tirsdager fra kl. 21 til 21.30 med start 19. desember. Det blir reprise torsdager kl. 19 og lørdager kl. 23. De seks programmene får hvert sitt tema: Hva er ImF?, forkynnerbevegelse, en forsamling for alle, Bildøy bibelskole, Lyngdal bibelcamp og leirliv. 

Det er dialog med Kanal 10 med tanke på å sende programmene også der.

Innspilling

Sambåndet var til stede da studiodelen til det første programmet ble spilt inn onsdag ettermiddag 9. august. I det nye bønnekapellet i Fredheim Arena har Knut Vegard Fosse allerede jobbet en stund med rigging av kamerautstyr. De neste til å ankomme er Vilhelm Viksøy og Aud Karin Ringvoll fra ImF, som sammen med ImF-leder Runar Landro skal veksle på å være programledere. Det er blant annet her studioinnspillingene foregår. 

Sambåndet har tidligere skrevet at TV-programmene er ett av flere tiltak for å samle inn halvannen millioner ekstra kroner i 2023 til den anstrengte ImF-økonomien. Sendingene vil presentere arbeidet til ImF og har som mål å skape engasjement. Det vil bli mulighet for seerne til å gi kollekt til ImF. 

Produksjon

I bønnekapellet dukker nå også Runar Landro og ImF-styreleder Gabriel Pollestad opp. De to skal være gjester i det første programmet og følger oppmerksomt med når Viksøy og Ringvoll øver på «studiostikkene», altså det som skal leses opp i studio under sendingene. 

For å gjøre produksjonen så billig som mulig, gjør ImF arbeidet «selv», det vil si med store bidrag fra Fredheim Arena og frivillig innsats. Ett eksempel på det siste er kameramann Fosse, som til daglig jobber i Altibox. Til sammen er det planlagt seks halvtimelange programmer, hvert av dem med et eget tema og relevante gjester. Hvert program skal også ha et historisk innslag under vignetten «ImF på 1-2-5». Runar Landro får ansvar for dette. Det blir også intervjuer som tas opp utenfor studio, i tillegg til sang og andre innslag. 

I bønnekapellet er en times tid med tekniske justeringer og terping og flikking på manus over, og Knut Vegard Fosse gir beskjeden om at «kamera går». Etter flere tagninger sitter den innledende samtalen mellom programlederne Aud Karin Ringvoll og Vilhelms Viksøy godt. Her får vi blant annet høre Ringvolls refleksjon over hvorfor det har vært så mange ulike organisasjoner på bedehuset. 

INNSPILLING: ImF-leder Runar Landro leser inn teksten til en utgave av «ImF på 1-2-5» ved hjelp av teleprompter. Bak kamera er Knut Vegard Fosse. FOTO: PETTER OLSEN

Gjester

Tema for første program er «ImF i dag», og ImF-leder Runar Landro og styreleder Gabriel Pollestad tar plass i gjestestolene. Her er det Ringvoll som intervjuer, mens Viksøy gjør tjeneste som ekstra kameramann. Landro får blant annet spørsmål om hva som vil være hans drømmescenario for ImF, mens Pollestad forteller om eget engasjement i lokalforsamling og hva som likheter og ulikheter mellom styrearbeidet og hans mangslungne yrkesbakgrunn.  

Det siste som spilles inn i studioet denne onsdagskvelden, er Landros «ImF på 1-2-5 om Lyngdal bibelcamp, som skal sys inn i et senere program. Her byttes manuskortene ut med teleprompter, en maskin som viser teksten i et speil som er montert foran kameralinsen. Med stødig stemme og fast blikk holder det med én tagning for Runar Landro.  

Etter et omfattende arbeid som har pågått store deler av året, er det nå altså klart for sending.

En versjon av denne reportasjen ble først publisert i Sambåndet nr. 06/23, som kom ut 23. august.

BYGGING: Det nye Vågen bedehus skal være innflyttingsklart i august 2024. FOTO: Leif Thorsen

Nytt bedehus får gave på to millioner

/0 Kommentarer/i , /av

Vågen bedehusforsamling i Ølensvåg bygger nytt bedehus for 23 millioner kroner, og en lokal person har gitt en gave på to millioner til prosjektet.

Det gamle bedehuset i Ølensvåg i Vindafjord er bygd i 1911. I 1963 ble det påbygd,  og i 1984 og 1994 ble det også gjort en jobb med huset. Men ifølge styremedlem i Vågen bedehusforsamling, Leon Dyngeland, er bygget utgått på dato med tanke på universell utforming, og det er vanskelig å bruke det til forsamlingens barne- og ungdomsaktiviteter.

Derfor er de i gang med å bygge nytt bedehus sentralt i Ølensvåg, rett ved skolen, barnehagen og Vågen bygdasenter. Det gamle bedehuset er også blitt for lite for Vågen bedehusforsamling som holder til på huset, og forsamlingen har hatt sine storsamlinger i gymsalen på skolen og har også brukt Bygdasenteret for sine møter.

– Vi har en vekst i antall personer. Det er mange familier som søker til storsamlingene og vårt ganske store barne- og ungdomsarbeid.

Gave
Kostnadene for det nye bedehuset er beregnet til 23 millioner kroner. Forsamlingen har tatt opp et lån på 15 millioner kroner og har så langt samlet inn cirka 9,5 millioner kroner. Medlemmene har forpliktet seg til å gi 76 000 kroner pr. måned. I tillegg vil forsamlingen ha inntekter fra utleie og julemesse.

– Det gjør at vi klarer å finansiere et lån på 15 millioner kroner, forklarer Dyngeland.

En lokal giver har nylig gitt 2 millioner kroner til prosjektet.

– Det betyr veldig mye. Vi får bedre kontroll på prosjektet. Det gjør oss trygge på at vi gjør noe som er rett, sier Dyngeland.

Rives
– Hva skjer med det gamle bedehuset?

– Nå har vi akkurat signert en kontrakt med Statens vegvesen. De vil kjøpe det og rive det. Huset ligget tett på en trafikkfarlig vei.

Dyngeland påpeker at skulle de brukt huset videre, måtte de skifte tak, gulv og sanitæranlegg. Med tanke på at forsamlingen opplever vekst, var det rimeligere å bygge nytt.

Fremdrift
– Hvordan er det med fremdriftsplanene?

– Vi ferdig med støypearbeidet og grunnarbeid, og huset er klart utvendig. Vi tenker at vi skal flytte inn i august 2024, sier Dyngeland.

Styreleder Leif Thorsen i Vågen bedehus opplyser til sambåndet.no at det blir et bygg på 600 m² med en stor sal, en mindre sal og et ungdomsrom.

– Så har vi et godt kjøkken, noe som er viktig for oss så vi kan legge til rette for andre typer arrangementer og utleie. Vi håper å bygge et hus som gjør at mange vil få et forhold til det. Vi er i ei lita bygd og ønsker at mange skal bruke bygget i forskjellige anledninger, sier Thorsen.

Forsamlingen
Ifølge Wikipedia hadde Ølensvåg 466 innbyggere pr 1. januar 2022. Til sammenligning kan det komme rundt 150 stykker på forsamlingens storsamlinger. Thorsen nevner at det som er litt spesielt, er at den kristne internatskolen Lundeneset videregående skole ligger i bygda.

– Det er mange unge familier som kommer. Veldig mange, også familier knyttet til internatskolen, er engasjert i arbeidet. Det er det som gjør at vi kan bygge, forteller Thorsen.

Forsamlingen har faste søndagsmøter annen hver søndag, som de kaller storsamling der det er Awana-samlinger for barn. Ellers har de har et barnelag, Kreaktiv fra 1.-4. klasse og Tweens fra 4.-7. klasse, og de arrangerer møter, temasamlinger, møteuker og faste bønnemøter.

ØLENSVÅG: Om lag 35 personer var til stede på markeringen 27. september. Det var bibellesning, andaktsord og grunnsteinsnedleggelse. FOTO: PRIVAT

Symbolhandling
I slutten av september hadde forsamlingen en markering der de støpte ned en bibel, vedtektene og tegninger.

– Det er en symbolsk handling som uttrykker at vi ønsker at bedehuset bygger på Bibelen som Guds ord, at det er i Bibelen vi finner Jesus, og at Guds ord er vår kraft, fremholder Leon Dyngeland.

Mulig
Han ønsker å få frem at det ikke er dagligdags at det blir bygd nytt bedehus.

– I dagens Norge blir det bygd et nytt bedehus der den viktigste aktiviteten er å samles for å møte Gud, samles til bønn og lovsang, og det er noen få ildsjeler som betaler 23 millioner for dette. Det er mulig å få til. Vi trenger ikke å være så mange sjeler for å bygge nytt. Vi kan få til store ting med få personer, sier Leon Dyngeland.

En versjon av denne artikkelen ble først publisert i Sambåndet nr. 7/23, som kom ut 18. oktober.

TRIVES: Lea trives på Sjøholt folkehøgskole. Her er hun en tur på sjøen sammen med linjelærer på dyreomsorg, Anne Marte Aasebø. FOTO: Privat

Sjøholt folkehøgskole på TV 2

/0 Kommentarer/i , /av

I forkant av kongens tale nyttårsaften og statsministerens tale 1. nyttårsdag vil TV 2 sende et intervju med en jente som er elev ved Sjøholt folkehøgskole. – Enorm reklame for oss, sier assisterende rektor.

I vår var Lea, en jente på 21 år som kommer fra ei bygd ikke så langt i fra Sjøholt, på besøk på den ImF-eide folkehøgskolen. Hun bestemte seg for å søke på skolen og begynte som elev nå i høst, på linja dyreomsorg.

– Lea er en jente med Downs syndrom som ikke alltid har hatt det så kjekt på skolen. Hun har opplevd utestenging og hatt det vanskelig sosialt. Hun håpet at et år ved Sjøholt folkehøgskole skulle være en ny start, forteller assisterende rektor Ruben Lie Monsen til sambåndet.no.

Stortrives
Monsen forteller at Lea har hatt det helt supert og stortrives og er en som bidrar positivt i miljøet på skolen.

DYREOMSORG: Lea går på linja dyreomsorg, og her er hun hun på ridetur. FOTO: Privat

– Hvordan har det vært å tilpasse opplegget på skolen til Lea?

– Det har gått kjempebra. Hun glir rett inn i miljøet. Det har ikke vært noen sak. Det har gått kjempeflott med henne, og hun er en solstråle som sprer godt humør og god stemning i elevflokken, svarer Monsen.

Initiativ
På eget initiativ har Lea tatt kontakt med TV Bra, en TV-kanal av, med og for mennesker med utviklingshemming i Norge. De sendte en journalist/fotograf fra Bergen som var på Sjøholt en hel dag og filmet og intervjuet henne.

Intervjuet er til et program som heter «Tid for omtanke». I fjor ble det plukket opp av TV 2 og sendt i forkant av kongens tale på nyttårsaften og i forkant av statsministerens tale 1. nyttårsdag. Det skal det også i år.

Kontrast

– Lea tok kontakt med dem fordi hun ville fortelle hvordan det er for henne å gå på skolen og hvordan skolen er, men også om kontrasten mellom hvordan hun hadde det på videregående og sånn som hun har det nå, som er ganske stor, sier Monsen og føyer til:

– Vi er veldig stolte av Lea. På eget initiativ får hun sagt noe viktig om det å gå på folkehøgskole, og hun får med det vist frem skolen vår.

Reklame
– Hva tror du dette vil bety for Sjøholt folkehøgskole?

– Jeg vet egentlig ikke hva det vil bety, men vi opplever at det er en stor greie, at vi får vist frem skolen som vi er så stolte av, på riksdekkende TV i en god sendetid i jula. Det er vi veldig kry av. Vi håper jo at det vil gjøre at også andre for øynene opp for det gode tilbudet som vi har her på skolen.

– Ja, det er ikke dårlig å komme på TV 2, som så mange som ser på.

– Det er en enorm reklame for oss. Så er det så flott at vi får fram ekte historier der elever selv setter ord på de gode opplevelsene de har her på skolen. Det ser jeg på som uvurderlig, sier assisterende rektor Ruben Lie Monsen.

KALLER INN: Det blir ekstraordinær generalforsamling (GF) i ImF 24. februar neste år. Bildet er fra ordinær GF i 2022. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Innkaller til ekstraordinær generalforsamling

/0 Kommentarer/i , /av

ImF-styret har vedtatt å innkalle til ekstraordinær generalforsamling. Bakgrunnen er den økonomiske situasjonen i forbundet.

Publisert 05.12.23 kl. 14.26.

Vedtaket ble gjort på styremøtet 25. november. Datoen for den ekstraordinære generalforsamlingen (GF) blir lørdag 24. februar 2024. Krets- og forsamlingsledere ble varslet tirsdag ettermiddag.

– Som de fleste av dere kjenner til, har ImF en tid hatt økonomiske utfordringer, og styret ønsker å få på plass et bredt eierskap til nødvendige tiltak for å rette opp i den økonomiske situasjonen, skriver ImF-leder Runar Landro i e-posten som ble sendt ut.

Samlingen vil være fysisk og finne sted i Bergensregionen. Det er antydet en varighet på seks–sju timer.

Sakspapirer

– Formell innkalling med sakspapirer vil bli sendt ut senest 23.12, slik at vi overholder den lovpålagte fristen på åtte uker, heter det videre i e-posten.

Denne innkallingen vil gå direkte til alle kretser, lag, foreninger og forsamlinger som har rett til å møte på en generalforsamling i ImF.

Omsorg

– Vi som har vår daglige tjeneste i ImF sentralt, vil takke for omsorg og forbønn. Det har vært en stor glede å møte mange misjonsvenner i forbindelse med de jubileumsmøtene vi har fått anledning til å arrangere i samarbeid med kretser og forsamlinger, understreker Landro.

I møtet 25. november ba ImF-styret samtidig administrasjonen jobbe videre, fram mot ekstraordinær GF, med å utrede salg av aktuelle eiendommer og eiendeler, slik Sambåndet skrev om i nummeret som kom ut 18. oktober.

JULEMARKED: Julefortellingen "Forviklinger og forventinger på vei til stallen" er dugnadsarbeid. FOTO: Privat

Julehistorien med glimt i øyet

/0 Kommentarer/i , /av

Komiteen for ImF Rogalands julemarked har i flere år hatt en plan om å sette opp en juleforestilling. Nå er forestillingen premiereklar.

På årets julemarked for ImF Rogaland står blant annet juleforestillingen «Forviklinger og forventinger på vei til stallen» på programmet.

– I år prøver vi oss på noe nytt. Vi er en komité for julemarkedet på tre menn som kaller oss de «tre vise menn» for spøk, sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland til sambåndet.no.

Han refererer til at de tre kledde seg ut som vise menn da kretsen under korona hadde julemesse på hjul.

Manus
– I flere år har vi hatt en plan om å sette opp en forestilling. Nå turte vi å gjøre det, og vi har fått med oss to andre på laget, forteller Lauvås videre.

Komiteen har sammen jobbet med manuset, men Lauvås innrømmer at det er han som har gjort det meste av skrivearbeidet. De har også laget kulisser og bruker en stor skjerm under forestillingen. Klipp fra noen ukjente julesanger som har vært med og inspirert arbeidet med manuset, vil bli spilt via Spotify og brukt i forestillingen.

Glimt i øyet
– Hva vil dere med forestillingen?

– Det er et ønske om å se med et glimt i øyet på det som har skjedd i forbindelse med Jesu fødsel og hvor livsforvandlende og viktig Jesu komme til verden var. Det er forkynnelse og Jesusfokusert.

På plakaten står det «En julefortelling i fem akter med mye humor, allsang & forkynnelse, framført av glade amatører og basert på en særdeles sann og vakker historie.» Om 1. akt står det: «Stjernekamp: Konger som krangler i øst og vest om kikkert og kamel.»

BRYNE: Torgeir Lauvås forkledd som vismann under Hjulemessa 2020. Her i samtale med Leiv Roald Thu. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Humor
– Det er mye humor i forestillingen?

– Ja, vi spiller på humor. Akkurat som i vår hverdag kan det den gang ha vært komiske hendelser. Vi tror ikke at vi gir noen riktig fremstilling av det som skjedde, men gjennom å bruke kreativiteten håper vi å få frem dybden, storheten og betydningen av Jesu redningsaksjon, det aller viktigste som har skjedd.

Det blir premiere på julemarkedet tirsdag 28. november. Forestillingen er gratis, men det blir kollekt, og en må bestille plass. I desember blir forestillingen vist i Riska bedehus, Bore bedehus og Ræge bedehus.

Ressurser
– Et annet mål med forestillingen er å samle inn penger til ImF Rogaland, forteller Lauvås og legger til:

– Vi har lagt ned en del ressurser, det vil si tid, på dette prosjektet. Det er dugnad og frivillig innsats, vi har ikke brukt penger. Vi har lånt utstyr gratis, fått gratis maling til å male kulisser, og rekvisittene er lånt.

– Det virker som du har hatt det morsomt i arbeidet med dette prosjektet?

– Ja, jeg må ha litt sånne prosjekter innimellom, litt krydder i hverdagen, kommer det kjapt fra Torgeir Lauvås.

HAMAS: Osama Hamdan fotografert i Libanon i 2009. FOTO: Sebastian Baryli/WIKIMEDIA COMMONS

To stater er ingen løsning

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Hvem er det egentlig som vil ha en tostatsløsning mellom Israel og palestinaaraberne? I alle fall ikke Hamas.

75 år etter at staten Israel ble gjenopprettet snakker Norge og mange andre land fortsatt om to stater som løsning på konflikten i Midtøsten. Palestinaarabernes stat er i hovedsak tenkt å bestå av området som kalles Vestbredden – vest for Jordaneleven – og Gazastripen.

Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, anklages for å ødelegge for dette på grunn av de jødiske bosettingene i det som historisk er de jødiske kjerneområdene Judea og Samaria. Dette til tross for at bosettingene ligger i det området (C) som etter Oslo-avtalen skulle være under israelsk kontroll.

Intervju

På Dagsrevyen på NRK1 torsdag 16. november kunne vi lytte til et intervju med terrorbevegelsen Hamas’ internasjonale talsmann, Osama Hamdan, som også er medlem av politbyrået til den islamistiske bevegelsen. Intervjuer var NRKs Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal. Jeg vil gi Wolasmal ros for at han uredd stilte kritiske spørsmål og flere ganger avslørte Hamas-toppen som en løgner.

Jeg vil gi Wolasmal ros for at han stilte kritiske spørsmål og flere ganger avslørte Hamas-toppen som en løgner.

Mye kunne vært sagt om det som kom fram, men den kanskje mest interessante delen kommer på slutten. Her er de transkriberte utgavene (se lenken over) som NRK har publisert av intervjuet, ufullstendige.

Charter

– Ifølge Israel vil Hamas fjerne Israel fra verdenskartet. Mener dere fremdeles det, spør Yama Wolasmal.

Osama Hamdan innleder svaret med å si at israelere prøver å fjerne palestinaaraberne, og at Israel sier at palestinaaraberne ønsker å fjerne dem.

Wolasmal viser så til Hamas’ charter eller program. Hamdan slutter seg til NRK-journalistens ordbruk om at Hamas i det reviderte programmet fra 2017 tar til orde for å «dismantle» – plukke fra hverandre – den israelske staten. Hamdan mener dette er noe annet enn å utslette Israel.

Det som ikke blir nevnt, er at også det reviderte Hamas-charteret definerer Palestina geografisk på en måte som gjør at det ikke er plass til Israel (fra Jordanelven i øst til Middelhavet i vest).

Én stat

Hamdan gjør det i NRK-intervjuet klart at det kun er én stat, en palestinsk, Hamas er villig til å anerkjenne: «Én palestinsk stat for palestinere. Alle kan bo der, enten som utledninger eller som innbyggere. Men de må vite at det er Palestina, en palestinsk uavhengig, suveren stat, sier Hamdan.

NRK-journalisten blir enda mer konkret:

– Så dere er ikke villig til å dele landet med jødene, i en tostatsløsning?

– Vi er villige til å ha vårt eget land og bygge vår egen stat. Alle som vil respektere og leve under kontroll av palestinsk lov … hvorfor ikke, svarer Hamdan i en setning han ikke fullfører.

– Så ikke noe Israel?

– Det har aldri vært og vil aldri være noe Israel, lyder det avslørende svaret fra Osama Hamdan.

Avvist tilbud

Hamas vil altså ikke akseptere en tostatsløsning i det området bevegelsen beskriver som Palestina. Den andre delen av det splittede palestinaarabiske lederskapet, PLO/Fatah-partiet med president på overtid Mahmoud Abbas i spissen, har flere ganger avvist tilbud fra Israel om tilnærmet full tilbaketrekking fra «Vestbredden».

Det tyder på at Fatah og Hamas i alle fall er enige om dette – det finnes bare plass til én stat «mellom elven og havet», og den skal være palestinaarabisk.

Fortsatt arbeid for to stater i det historiske Israel er etter mitt syn nytteløst.

Jordan

Ingenting tyder på at Israel kan akseptere en slik løsning. Fortsatt arbeid for to stater i det historiske Israel er etter mitt syn nytteløst. Som jeg har skrevet før, fikk palestinaaraberne i praksis en stat da Jordan ble opprettet fra 1923 av. Palestinaarabere som flyktet eller frivillig dro fra Israel, «Vestbredden» inkludert, mellom 1947 og -49, fikk jordansk statsborgerskap og utgjør sammen med sine etterkommere allerede en betydelig del av befolkningen.

Når Hamas’ mulighet til å utgjøre en fortsatt militær trussel mot Israel er eliminert, er det på tide at det internasjonale samfunnet innser realitetene som 75 år med status quo har vist. Milliardene som årlig har strømmet inn til de selvstyrte palestinaarabiske områdene på Vestbredden og Gazastripen, bør heller brukes til å skape en framtid for palestinaaraberne i det arabiske landet Jordan. Som det gjeldende programmet til Hamas slår fast, er palestinaaraberne nettopp det – arabiske.