MØTE: Her er Ole Lilleheim (t.h.) sammen med Broder Andreas i 2011. FOTO: Privat

Fikset smuglerbiler for Broder Andreas

/0 Kommentarer/i , /av

For Ole Lilleheim ble det første møtet med misjonslederen Broder Andreas avgjørende, og han er kanskje den nordmannen som har hørt misjonslederen tale flest ganger.

– Det var fantastisk å få arbeide sammen med ham. Som leder av Open Doors var han mye ute og reiste. Når han var hjemme, talte han ofte til oss som var i staben i Open Doors. Det var fantastisk å få sitte og høre ham tale til oss, sier Ole Lilleheim om Broder Andreas, misjonslederen som var kjent som «Guds smugler», som døde 27. september, 94 år gammel.

– Jeg er kanskje den nordmannen som har hørt ham flest ganger, legger Lilleheim til.

Hele fem år jobbet han sammen med Broder Andreas ved Open Doors’ hovedkontor i Nederland. Siden har han jobbet som forkynner for Åpne Dører, som er tilsluttet Open Doors International.

Utfordret
Første gang Lilleheim traff Broder Andreas, var i 1974 på Drottningborg videregående skole i Grimstad. Broder Andreas talte på en konferanse for ungdom arrangert av misjonssekretæren i daværende Misjon Bak Jernteppet (nå Stefanusalliansen), Frank Kongstein.

– Broder Andreas utfordret oss og sa: «Hvis dere vil gi livet til Gud, vil Gud ta over i livene deres» Rundt 80% av de 800 som var til stede, reiste seg, og jeg var en av dem. «Er dere sikker», spurte Broder Andreas og la til: «Hvis dere ikke vil at Gud skal ta over i livene deres, må dere sette dere igjen», forteller Lilleheim.

Sju år senere var han utdannet bilmekaniker/bilteknikker og hadde allerede jobbet i tre år på fulltid på en norsk base i Østerrike, hvor norske team smuglet bibler inn i Øst-Europa. Lilleheim fikk være med i gruppen som spurte Broder Andreas om å få starte opp Åpne Dører i Norge. Dette skjedde i 1983, og da Åpne Dører var etablert i Norge, ble han spurt om å komme ned til Nederland for å ha ansvaret for vedlikeholdet av alle bilene i Open Doors Europa.

Late kristne
De fem årene han jobbet ved hovedkontoret, var han med på å bygge smuglerbiler.

– Broder Andreas sa til oss at vi ikke måtte være så opptatt av å smugle Guds ord til de forfulgte kristne bak jernteppe at vi glemte å bringe det inn i våre liv, forteller Lilleheim.

Han husker at  Broder Andreas mente at kristne som ikke leste gjennom hele Bibelen en gang i året, var late.

– Med det mente han at du kan ikke forvente at Gud skal bruke deg, hvis du ikke kjenner Guds ord.

Guds stemme
– Hva har Broder Andreas betydd for deg personlig?

– Han utfordret meg til å gi livet til Gud og til å tørre å ta Gud på ordet. Blant annet sa han at hvis vi kristne hadde vært lydige, ville det ikke vært nødvendig å skrive boken «Med Guds ord gjennom jernteppet». «Da hadde det vært mange som meg», sa han, og vi ville ikke ha sett på ham som spesiell. En annen ting han sa, var at «Gud kaller ikke de kvalifiserte, han kvalifiserer de han kaller.»

Forkynneren vil også trekke frem at Broder Andreas var lydig når Gud talte til ham.

– Vi må trene oss på å høre Guds stemme. Det er en prosess. Han sa «Jeg vil heller gjøre feil syv ganger enn aldri å gjøre noe. Ikke vær redd for å gjøre feil.», minnes Ole Lilleheim.

Først publisert i Sambåndet 11/22, som kom ut 24.11.22.

FLYKTET: Jyubov (t.v.) og Volodymyr Karnaukh og deres eldste sønn Nazar driver kristent arbeid blant ukrainsk ungdom på Karmøy. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Med evangeliet til ukrainsk ungdom

/0 Kommentarer/i , /av

Familien Karnaukh måtte flykte fra krigen i Ukraina og havnet på Karmøy. Der leder de Ukrainasamling for ukrainsk ungdom på Åkrehamn bedehus.

KARMØY: Fredagskvelden Sambåndet er på besøk, nærmere bestemt 21. oktober, skulle det egentlig vært Ukrainasamling, men den er blitt avlyst fordi det skal være konsert (se omtale publisert på sambåndet.no 25. oktober).

Sambåndet møter lederne for Ukrainasamling, Jyubov og Volodymyr Karnaukh og deres eldste sønn Nazar, hjemme hos noen venner i stedet for på bedehuset, for å snakke om denne samlingen for ukrainsk ungdom.

Familien på fem kommer fra byen Khmelnynskyi som ligger i vestlige Ukraina. Der jobbet Jyubov som frisør, Volodymyr i bygg og anlegg og Nazar som billakkerer.

Åpen dør
I Ukraina gikk de i en evangelisk kirke som startet for seks år siden. Forsamlingen besto av tre–fire familier, og de fleste av dem som var med, var i 20-årene. De hadde en åpen dør for de som måtte flykte på grunn av krigen.

– Familier droppet innom huset vårt, de som trengte et sted å sove, fikk det, og folk sov i kirken. Folk spurte: «Hvorfor lar dere oss bo hos dere gratis?» Andre tok betalt for å la flyktninger overnatte, forteller Jyubov.

Young Life
Så måtte de selv flykte på grunn av krigen og kom til Norge i vår. – Da vi kom til Karmøy, møtte vi andre ukrainere, og mange kjente ikke Jesus, sier Jyubov.

Fra Ukraina kjente de til organisasjonen Young Life, og de ble med på en leir i regi av Young Life på Karmøy. Der var cirka 35% av deltakerne fra Ukraina. Ifølge Nazar bor det 180 ukrainere på Karmøy.

– Etter leiren startet vi en liten gruppe for ukrainsk ungdom. Vi samles en gang i uken, fortsetter Jyubov.

De startet med 7 ungdommer. Etter to måneder kom det 15 ungdommer.

– Åkra bedehusforsamling sa at vi kunne ha møtene på bedehuset. I Ukraina gikk ikke ungdommene og deres familier i kirken, men nå går de på vår Ukrainasamling, legger Nazar til.

To grupper
De har to grupper. Den ene, Ukrainasamlingen hver fredag, er for alle, der de synger, danser, spiller spill og leker. Den andre er en bibelgruppe med sju ungdommer som møtes på lørdager.

– Vi bruker barnebibel, og det er helt grunnleggende nivå. Selv om de kommer fra en kristen familie, er det ikke sikkert at de leser i Bibelen. Vi leser en bibeltekst og samtaler om den og åpner for spørsmål. Vi prøver å vise dem en god vei, sier Jyubov.

De har også registrert at noen av ungdommene som ikke kjenner Bibelen, har installert en bibelapp på mobilen.

– Blir det mye snakk om Ukraina og krigen på Ukrainasamlingene?
– Fredagssamlingen er en pause hvor en har det kjekt. De merker at vi ser dem, og at vi er glade for å være sammen med dem. Vi bruker tid på å bygge relasjoner, svarer Jyubov.

De har også en jentegruppe og en guttegruppe.

– Vi ønsker at de skal møte Jesus. Jeg gjør det jeg kan. Om bare én jente eller én gutt møter Jesus, vil jeg bli glad, sier Jyubov.

Karmøy
– Hvordan er det bo på Karmøy?
– Det er stille og fredelig, fint vær, vakker natur og hyggelige folk, reklamerer Jyubov.

Som bevis for at det stemmer, nevner Nazar at kommunen opprettet mottak for ukrainske flyktninger, men at det ikke ble åpnet, fordi alle fikk bo privat.

FARSUND: Brøvigs Minde barnehage er den eldste barnehagen i Farsund og eies av ImF Sør. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Kommunen vil redde misjonseid barnehage

/0 Kommentarer/i , /av

Mot kommunedirektørens innstilling gikk Farsund formannskap torsdag ettermiddag inn for å innlede forhandlinger om kjøp og overtakelse av Brøvigs Minde barnehage, som eies av ImF Sør.

Publisert kl. 15.04 24. november 2022. Oppdatert kl. 16.13. 

Formannskapet var enstemmig og samlet seg om et fellesforslag som opprinnelig ble satt fram av ordfører Arnt Abrahamsen (fellesliste Ap og KrF). Etter at forhandlingene med ImF Sør er gjennomført, skal saken tilbake til formannskapet for endelig avgjørelse.

– Takknemlig

Overfor sambåndet.no er styreleder for Brøvigs Minde barnehage AS, Ragnar Ringvoll, gjenkjennelig i sin reaksjon på vedtaket:

– For å være ærlig så har jeg nettopp grått en skvett. Jeg er så takknemlig på vegne av ansatte, foreldre og ikke minst barna. Det har vært mange som virkelig har stått på den siste tiden. De har hatt det usikkert en stund, så dette fortjener de, understreker Ringvoll og legger til:

– Så er jeg også takknemlig for politikerne som har fattet dette vedtaket.

Kommunedirektøren hadde innstilt på at Farsund kommune skulle takke nei til kjøp og overtakelse av Brøvigs Minde barnehage og i stedet starte planlegging av en ny kommunal barnehage i Vanse på Lista.

Økonomi

sambåndet.no meldte 18. august at styret for barnehagen hadde henvendt seg til kommunen med spørsmål om overtakelse. Bakgrunnen var en vanskelig økonomi blant annet på grunn av reduksjon i antall barn. I formannskapsmøtet 1. september ble det enstemmig vedtatt å bevilge 100.000 kroner til en tilstands- og verdivurdering av barnehagens lokaler og uteområder.

Med oppstart i 1972 og dermed 50-årsjubileum i år, er Brøvigs Minde Farsunds lengst drevne barnehage. I 2014 flyttet barnehagen inn i nytt bygg. Barnehagen er godkjent for 62 barn. Per 1. november har den 33 barn fordelt på tre avdelinger. Foruten styrer i hel stilling og renholder i halv, er det 11 ansatte fordelt på 9,4 årsverk.

Debatt

Da formannskapet startet behandlingen av saken kl. 14.40 torsdag, var det mange tilhørere til stede. Anette Gullestad Solsvik, som er kommunalsjef for oppvekst og kultur, fikk ordet til en kort orientering. Hun konstaterte at det var følelser knyttet til saken, men at kommunedirektøren måtte være tydelig på hva som er kommunens plikt og rolle. Det handlet om at det totalt sett er nok barnehageplasser (mer om kommunedirektørens innstilling lenger nede).

– Kommunen har ikke plikt til  kjøpe barnehagen, men det er mange gode argumenter som tilsier at det vil være lurt, innleder Jostein Alvestad Kydland (fellesliste Ap og KrF) debatten.

Varaordføreren viste til Brøvigs Mindes lange historie, og at et av byggene er relativt nytt.

Billigere

– Alternativet er å bygge nytt i Vanse, noe som vil koste mye. Vi vil da sitte igjen med et tomt bygg i Brøvigs Minde, noe som har et miljøaspekt ved seg. Eierne får trolig ikke solgt barnehagen til andre, og de er ute etter å dekke gjeld, ikke å tjene penger på salget. Vi vil få barnehagen billigere enn vi ville fått på det åpne markedet. Den er i drift, og det er barn i den allerede, påpekte Kydland.

Skulle barnehagen gå konkurs, fortsatte han, må barna flyttes på.

– Jeg tror vi som foreldre hadde synes at det ikke var så greit å flytte barna. Inntil 2003 var Brøvigs Minde også en delkommunal barnehage, og det ligger en forpliktelse i det. Den hjalp oss med plasser da vi trengte det, framholdt Kydland.

Annbjørg Nystøl Knudsen (fellesliste Ap og KrF) var enig med Jostein Alvestad Kydland. Hun la til at det er viktig med en sentrumsnær barnehage for dem som ikke har bil.

BRØVIGS MINDE: En rekke tilskuere hadde møtt fram da formannskapet i Farsund behandlet saken om den misjonseide barnehagen. FOTO: SKJERMBILDE

– Ikke behov i Vanse

– I Ap er vi kommet til at det er veldig viktig at vi har et godt tilbud til alle ungene. Vi ønsker å bygge i Vanse dersom det er behov, men det er det ikke per i dag. Vi har samlet kommet til at vi vil innlede forhandlinger med eierne av barnehagen om kommunal overtakelse og kjøp. Ikke for å pådra kommunen større utgifter, men vi ser det urimelige med tanke på barna som går der i dag og naturlig sokner til barnehagen, sa ordfører Arnt Abrahamsen.

Ingrid Merethe Williamsen (fellesliste H, V og Frp) konstaterte at saken hadde skapt debatt og satt følelser i sving.

– Jeg forstår foreldre og ansatte, men det viktigste er barna. Det har vært så stort engasjement at jeg ikke har fått svart alle foreldre som har tatt kontakt, sa hun.

– Må forhandle

Williamsen erkjente at hennes gruppe var delt, fordi man hadde ønsket at andre private aktører ville tatt over.

– Jeg deler ordførerens betraktning at det må forhandles med eierne om prisen. Jeg kommer til å gå for kjøp, men jeg kan ikke gå for at det samtidig skal iverksette planlegging av barnehage i Vanse. Det er bare ett barn fra Brøvigs Minde som sokner til Vanse.  Vi trenger denne sentrumsnære barnehagen i Farsund. Det er en flott barnehage med et veldig flott uteområde, sa Ingrid Merethe Williamsen.

Hilde Rullestad (varamedlem, fellesliste H, V og Frp) hadde helst ønsket at private hadde vist interesse for å overta.

– Men når det ikke er skjedd, mener jeg at det er stort behov for en barnehage i sentrum, og at det er rimeligere å kjøpe denne enn å bygge ny, sa Rullestad.

– Fraværende

Jens Viken (Sp) kunne melde om en delt gruppe, der en så at det er tunge argumenter både for ja og nei til kjøp.

– Jeg vil ta hensyn til at det er mange søskenpar blant barna i Brøvigs Minde, sa Viken.

Ernst Arild Mathiassen (fellesliste H, V og Frp) påpekte at det ikke var nytt i kommunen at man må kjøre til barnehagen.

– Men når ordføreren sier at han ikke vil bygge ny barnehage i Vanse nå, vil jeg være med på kjøp av Brøvigs Minde, sa Mathiassen.

Ingrid Merethe Williamsen (fellesliste H, V, Frp) kom med et lite stikk til eierne, som altså er ImF Sør: – For oss politikere har eierne vært helt fraværende. Jeg savnet engasjement derfra særlig i den siste tiden, sa hun.

Styreleder for barnehagen, Ragnar Ringvoll, sier til sambåndet.no at eierne har forholdt seg til administrasjonen i kommunen.

– Vi har hatt en åpen dialog i tre og et halvt år, og vi har fått tilbakemelding på at den har vært ryddig, sier Ringvoll.

Gjeld på ni millioner

Ifølge tilstandsrapporten som kommunen har fått laget, er vedlikeholdsbehovet i det gamle bygget til Brøvigs Minde beregnet til ca. 2,6 millioner, videre ca. 1,1 million for nybygget og nødvendig standardheving generelt beregnet til ca. 1,3 millioner kroner. Totalt er renoveringsbehovet dermed beregnet til litt over fem millioner kroner.

Ifølge sakspapirene har Farsund kommune ikke vært i forhandlinger med barnehagestyret om en kjøpesum, men barnehagen har en gjeld på om lag 9 millioner kroner som styret ønsker å få dekket ved et salg. Saksbehandleren viser til at beregnet teknisk verdi og markedsverdi ligger betydelig høyere enn dette, men anslår en kjøpesum på 9,5 millioner kroner.

Tre alternativer

Kommunedirektøren har regnet på tre ulike utfall av saken. Dersom kommunen sier nei til kjøp, slik innstillingen lyder på, og barnehagen blir lagt ned, vil 15 av 33 barn kunne få tilbud om kommunal barnehageplass (Sunde barnehage), mens de resterende 18 vil få tilbud om plass i andre private barnehager, deriblant i Vanse. Ifølge saksframlegget vil kommunen spare 244.000 kroner på dette, i form av redusert driftstilskudd.

Den andre muligheten er at kommunen takker ja til å kjøpe barnehagen og overta driften av den. Ifølge kommunedirektøren vil det gi en merkostnad på 1,7 millioner kroner sammenlignet med dagens utbetaling av driftstilskudd til Brøvigs Minde barnehage.

Truet av konkurs

Det tredje utfallet kommunedirektøren ser for seg, er at Farsund kommune kjøper barnehagens konkursbo. Det vil i så fall ikke være en virksomhetsoverdragelse med de forpliktelser det medfører, og kommunen kan selv bestemme hvor lenge de vil drive barnehage i bygget.

Barnehagen er fortsatt i drift, men ifølge referat fra et møte mellom barnehagen og kommunen 14. november, frykter barnehagen konkurs innen relativt kort tid dersom kommunen ikke overtar. Styret har de siste tre årene jobbet aktivt for å snu utviklingen og å få andre aktører til å overta, men uten at dette har lykkes.

Flere må kjøre

Da formannskapet sist behandlet saken, ble det påpekt at Brøvig Mindes beliggenhet i sentrum betyr at barn i familier som ikke har bil, har mulighet til å spasere til barnehagen. Dersom det i stedet skal bygges ny kommunal barnehage i Vanse, vil totalt sett flere barnehagebarn måtte kjøres. «Det vil bli utfordrende for flere familier å få til å hente og levere barna i andre barnehager som ikke er sentrumsnære, påpeker saksbehandler Anette Gullestad Solsvik, som er kommunalsjef for oppvekst og kultur i Farsund.

I det som kalles barnehagebehovsplanen fram mot 2031 har kommunen lagt en føring om at samlokalisering med allerede eksisterende kommunale barnehager, eller flytting til en eventuell ny kommunal barnehage i Vanse, skal vurderes dersom kommunen får tilbud om å overta drift av private barnehageplasser.

KRAFT: I framtida vil ikkje sola berre spegla seg i Straume Forum, men òg gi straum til fleirbrukshuset der ImF sentralt og ImF Straume held til. FOTO: PETTER OLSEN

Legg solcellepanel på Straume Forum

/0 Kommentarer/i , /av

Til våren vil det etter planen vera solcellepanel på heile taket til fleirbrukshuset Straume Forum på Sotra.

Det er styreleiar for Straume Forum AS, Atle Våge, som opplyser dette til sambåndet.no.

– Investeringa kjem på 1,6 millionar kroner, seier Våge.

Avtalar er signerte og anlegget sett i bestilling. Etter planen vil det vera levert og montert til våren ein gong.

Frå før i ImF-samanheng har Bildøy bibelskole solcellepanel på delar av taket.

90.000 kWh

Straume Forum har fire etasjar og eit årleg straumforbruk på 200.000 kilowattimar (kWh). Solcellene skal kunne levera 90.000 kWh i året. Eit moment som kan gjera det vanskeleg å vita nøyaktig på førehand kor stor effekten blir, er det faktum at Straume Forum ligg inntil fjell i nord og aust.

– Om straumprisen til dømes er 1,50 kroner i gjennomsnitt i månaden, vil anlegget vera tent inn på seks år. Om snittprisen er 2,0 kroner, vil det ta tre-fire år, seier Våge.

Han legg til at straumkostnaden for i år kan bli på bortimot 600.000 kroner – om ein tek utgangspunkt i utgiftene til og med august månad.

STRAUM: Slik vil det sjå ut med solcellepanel på taket av Straume Forum.

Uvisst om støtte

– Næringslivet satsar no i stor grad på solceller på næringsbygg, konstaterer Våge.

Styret i Straume Forum AS veit førebels ikkje om bygget der mellom andre ImF sentralt og ImF Straume held til, vil kunne få støtte frå regjeringa sin hjelpepakke til næringslivet. 16. september vart det kjent at regjeringa mellom anna innfører ei ordning med energitilskot. Ifølgje pressemelding frå Nærings- og fiskeridepartementet kan bedrifter med minimum «3 prosent strømintensitet» søkja om tilskot til å betala straumrekninga og til å investera i energitiltak. Ordninga skal administrerast av Enova og kan gi enøk-støtte på inntil 50 prosent av investeringskostnaden. Solcellepanel er eit av energitiltaka som er nemnd i pressemeldinga.

– Detaljane i ordninga mangler enno. Men det er ei kjensgjerning at Straume Forum AS er ei litt utypisk bedrift, seier styreleiar Atle Våge.

VIL UTVIDE: – Vi er godt nøgde med at vi totalt har 16 arrangørar og medinnbydarar, men det er klart at vi gjerne skulle hatt med endå fleire, seier Øivind Benestad i Stiftelsen Mor Far Barn om Disippel 2023. Foto: Boe Johannes Hermansen.

Lagar møteplass for klassisk samlivssyn

/0 Kommentarer/i , /av

Indremisjonsforbundet er med når ei rad konservative kristne aktørar i januar går saman om konferansen Disippel 2023 med «Disippelskap i en kjønnsnøytal tid» som tema.

– Presset mot bibelsk skapingsteologi og samlivsetikk er formidabelt, og mange kjenner eit sterkt behov for å møtast. Bakgrunnen for at vi arrangerer konferansen, er det store behovet for kunnskap, bevisstgjering, frimot og reiskapar relatert til konferansetematikken. Dessutan ynskjer vi å leggje til rette for nettverksbygging og nye alliansar mellom deltakarane, seier dagleg leiar Øivind Benestad i stiftinga Mor Far Barn til Kristelig Pressekontor.

Han har vore primus motor i arbeidet med å få til samlinga saman med Boe Johannes Hermansen, som er dagleg leiar i foreininga For bibel og bekjennelse (FBB).

16 innbydarar

Stiftinga er hovudarrangør for konferansen saman med FBB og Verdialliansen, og dei har med seg ei lang rekkje medinnbydarar, mellom dei Misjonssambandet, Indremisjonsforbundet, Ungdom i Oppdrag og Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn. I alt står 16 aktørar bak.

Konferansen er lagt til i Oslo den siste helga i januar og har fleire kjende namn på lista over foredrags- og seminarhaldarar. Der står teologen og forfattaren Olof Edsinger, som er generalsekretær i Svenska Evangeliska Alliansen; førstelektor i gresk, Bjørn Helge Sandvei frå MF vitenskapelig høyskole; Jan Bygstad, prest i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn; Marianne Brattgjerd som er førsteamanuensis ved Fakultetet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet og Kjell Skartveit, lektor, kommentator på nettstaden Document.no og politikar for partiet Konservativt. Dessutan kjem sosiologen Gabriele Kuby frå Tyskland og biskop Juhana Pohjola frå Finland.

Skartveit har skrive boka Samlivsrevolusjonen og er den første foredragshaldaren på konferansen med temaet Hvordan radikal kjønnsteori erobret Norge – et overblikk.

Edsinger skal den første dagen snakke om Identitet, seksualitet og postmoderne tenkning. Hva er vår respons? og neste dag om Å være kristen menighet i en regnbuefarget kultur.

Brattgjerd skal ha innlegget «Født i feil kropp»? Medisin og myter i trans-debatten.

Open mikrofon

I invitasjonen som vert sendt ut i desse dagar, vert det opplyst at det etter dei fleste foredraga vert mogeleg å stilla spørsmål og kommentera innlegga for «Åpen mikrofon».

– Opnar de for debatt i vid forstand slik at det kan bli livlige ordskifte av det?

– Dette er ein konferanse for folk som ynskjer å bekjenna og forsvara den felleskristne og bibelske teologien om ekteskap og familie, seksualitet og kjønn. Det finst svært få arenaar med denne vektlegginga, og vi har ikkje noko ynskje om at konferansen skal ha ein nøytral eller upartisk profil. Hensikta med open mikrofon etter foredraga er å gjera det mogeleg med samtale og fordjuping, ikkje diskusjon og konfrontasjon, sieer Benestad.

Han seier det er mogeleg det kjem ein ny konferanse i 2024, dersom Disippel 2023 vert vellukka.

Vil ha med fleire

– Frikyrkjer som Baptistsamfunnet, Pinserørsla, Misjonskyrkja og Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja er ikkje med, og heller ikkje Normisjon. Er det nokre de gjerne skulle hatt med på arrangørsida, som har takka nei?

– Vi er godt nøgde med at vi totalt har 16 arrangørar og medinnbydarar. Men det er klart at vi gjerne skulle hatt med endå fleire, og det vil vi freista å få til neste år, om det vert ein ny konferanse i 2024, seier Øivind Benestad. KPK

Artikkelen er skriven av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor.

Disippel 2023

 

  • Disippel 2023 er ein felleskristen konferanse som vert arrangert for første gong i januar.
  • Temaet er Disippelskap i en kjønnsnøytral tid.
  • Stiftelsen Mor Far Barn er saman med foreininga For bibel og bekjennelse (FBB) og Verdialliansen hovudarrangørar for konferansen.
  • Fylgjande aktørar er medinnbydarar: Norsk Luthersk Misjonssamband, Indremisjonsforbundet, Ungdom i Oppdrag, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Frimodig kirke, Kvinner i nettverk, Kristent Ressurssenter, Nettverk for menn, Mannsnettverket G300, Kristent Nettverk, Den nordisk-katolske kirke, Den lutherske kirke i Norge og Det evangelisk-lutherske stift i Norge.
  • Konferansen vert halden i Salemkirken i Oslo 27. og 28. januar neste år.

EVANGELIST: Tekie Habte Goitom har et kall som evangelist. Det hender han taler på gudstjenestene i pinsemenigheten Berea. FOTO: Brit Rønningen

Fra tradisjonell til levende kristen

/0 Kommentarer/i , /av

Tekie Habte Goitom er vokst opp i den eritreisk-ortodokse kirke, men nå er han aktiv i den eritreiske pinsemenigheten Berea som han synes har mye til felles med ImF.

BERGEN: Han skiller seg litt ut, som den eneste fra Eritrea, på ImFs lederkonferanse, Tekie Habte Goitom. En venn fra IM-kirken i Åsane har invitert ham.

– Jeg har vært på seminarene «Bruk og misbruk av tilgivelse» og «Fri og modig kristen» og nettverket «Samtale og veiledning», sier han til sambåndet.no.
Det er tredje gang han er på Lederkonferansen.

Medmenneske
– Hva synes du om lederkonferansen?

– Seminarene og nettverket har vært veldig lærerike. Det samme har også morgensamlingene vært.

– Hva er det viktigste du vil ta med fra lederkonferansen?

– Seminarene og nettverket handlet mye om det samme, hvordan være et medmenneske.

Til vanlig går Tekie i den eritreiske pinsemenigheten Berea. Menigheten holder til i Godvik bedehus i Laksevåg, Bergen som den kjøpte for to år siden. Siste søndag i oktober hadde menigheten innvielsesgudstjeneste i de nye lokalene.

– Vi tror på tjenestegavene som det står om i Ef 4, som er gitt av Herren. Og vi tror på nådegavene i 1 Kor 12, gitt av Den hellige ånd, og at disse er fordelt i menigheten for at de skal anvendes, sier Tekie når han skal forklare hva som kjennetegner pinsemenigheten Berea.

Evangelist
I Eritrea var familien hans aktive i den eritreisk-ortodokse kirke, men det var mer tradisjon, som han uttrykker det. Men i 2003 var det noen venner og slektninger som forkynte om Jesus og det Jesus har gjort, og det førte til at Tekie tok imot Jesus som frelser.

VELKOMMEN: Tekie Habte Goitom tar imot sambåndet.no i pinsemenigheten Bereas lokaler i Godvik bedehus. FOTO: Brit Rønningen

– Jeg har sterk tro på Jesus, og jeg opplever at jeg har et kall som evangelist, sier han.

Hver fredag går han i Bergen sentrum for å evangelisere.

– Hvordan er det å evangelisere i Bergen?

– Noen folk vil ikke høre, noen vil ikke ta imot løpesedlene vi deler ut, men noen er positive og vil høre og snakke. Av og til får vi vanskelige spørsmål, og det hender vi ikke klarer å forklare ting på norsk.

Norsk
Han kom til Norge i 2008 og har bodd flere steder i landet. I dag er han norsk statsborger, jobber som helsefagarbeider i et bofellesskap i Bergen kommune, er gift og har to døtre på 9 og 6 år. På fritiden følger han opp barna på håndball og turn.

– Så liker jeg å sykle og gå på tur, forteller han.

ImF
– Hva er forskjellig, og hva er likt mellom ImF og den eritreiske pinsemenigheten Bera Church som du er med i?

– Begge er evangelisk kristne og ønsker å forkynne evangeliet. Vi vil forkynne for hele verden, mens ImF konsentrerer seg om å forkynne i Norge. Vi velsigner barna våre og døper dem når de er kommet til bekjennende tro, mens ImF har barnedåp, sier Tekie Habte Goitom.

 

ÅPNE DØRER: Helge Åkernes introduserer Wybo Nicolai på Lederkonferansen. FOTO: Brit Rønningen

Mannen bak World Watch List besøkte Lederkonferansen

/0 Kommentarer/i , /av

Nederlenderen Wybo Nicolai fra Åpne Dører utfordrer kristne i europeiske land til å lære av den forfulgte kirke for å være forberedt på forfølgelse når den kommer.

I over 30 år har han han reist i lukkede land, og han er også skaperen av World Watch List, en rapport som rangerer de 50 farligste landene å være kristen i, og som Open Doors står bak. Nå er Wybo Nicolai på ImFs lederkonferanse for å ha seminar om «Fri og modig kristen».

Deltakerne på seminaret får klar beskjed om å ikke ta bilde av ham, siden det vil kunne sette en stopper for hans reisevirksomhet.

Indre stemme
– Hvordan er vår opplevelse av å være kristen, spør Helge Åkernes når han skal introdusere Wybo Nicolai og temaet for seminaret.

– Vi kan bli karakterisert, misforstått, ikke lyttet til, satt på sidelinjen. Vi føler oss som kristne ikke helt trygge, ikke helt på plass. Det er utfordrende å være en motstrømsstemme. Vår utfordring er ikke ytre omstendigheter, men vår indre stemme i møte med omstendighetene, fremholder han.

Vladimir Poresh
Fra alle sine reiser har Wybo Nicolai møtt mange forfulgte kristne som likevel er det han vil kalle «frie og modige kristne». Han forteller om russeren Vladimir Poresh som var aktiv og evangeliserte på universitetet. Det var i Sovjetunionens tid etter 2. verdenskrig da russiske myndigheter ikke stengte kirkene, men infiltrerte dem ved at biskoper og prester var ansatt av KGB.

Poresh ble arrestert, og politiet spurte ham: «Hva er det du vil? Hva er det du ønsker?» «Vi ønsker å vinne hele verden for Jesus», svarte han frimodig. «Stopp», sa de.

– Jeg fikk møte ham senere og ventet å møte klage og bitterhet, men han var full av glede og brydde seg ikke om tiden i fengsel. Folk kom til tro, og han hadde forberedt seg på forfølgelse, forteller Wybo Nicolai.

Iran
I 2004 var han i en fjellandsby i Iran og skulle videre, men det var sent. Derfor spurte følget han reiste med, noen i landsbyen om det var trygt å passere fjellpassasjen. De fikk beskjed om at det var farlig og derfor best å vente til neste dag.

– Vi spurte landsbybeboerne hva slags mennesker som bodde der på andre siden av fjellpassasjen, og vi fikk til svar at det var muslimer og underforstått farlig å være konvertitt. Så lurte de på hvem vi var. Vi sa at «Vi er evangelister». «Hva er en evangelist?», spurte de. «Det er en som forteller om Jesus», svarte vi. «Interessant», sa de. Vi satt hele kvelden og natten og fortalte om Jesus. Det ble krangel om hvem som skulle gi oss overnatting. Senere fikk vi en liste på 117 mennesker som ventet på å bli døpt, beretter Wybo Nicolai.

Konvertering
På sine reiser i muslimske land har han spurt om hvordan kristne forholder seg til «dhimmi»-statusen (islamsk juridisk term i sharia-retten, betegner ikke-muslimer, først og fremst jøder og kristne, i et samfunn som styres etter sharia-rettens prinsipper, red.anm.). Nærmere bestemt om de aksepterer den, eller om de aksepterer konsekvensene av å utfordre den, inkludert forfølgelse. Svaret har ofte vært: «Nei, det er ingen konvertitter i våre kirker».

Tallene tyder imidlertid på noe annet. Wybo Nicolai viser til at de siste tiårene har flere muslimer blitt kristne enn de siste 1300 årene.

GUDSTJENESTE: Fra en gudstjeneste i Colombia. FOTO: Åpne Dører

Colombia
I 2017 var han på reise i Colombia og tok en taxi. Plutselig snur den.

– «Hvorfor snur du», spør jeg. Svaret lød: «Vi har ikke møtt noe motgående trafikk på en stund. Det betyr at det er veisperringer lenger fremme. Da vil de i beste fall stjele bilen, eller i verste fall stjele bilen og så drepe oss.»

På samme turen var han på en gudstjeneste i en kirke. Det var varmt, og vinduene var åpne, men folk utenfor og innenfor snakket så lavt og merkelig. Så var det noen som sa: «Det er trygt!» De hadde passet på.

– Når det er tydelig at det er noe som foregår i kirken, kan narkobander komme og presse folk til å bli med i deres bande eller drepe hvis de sier nei, forklarer Wybo Nicolai.

Europa: «antikristent»
Som kontrast til den forfulgte kirke beskriver han også situasjonen i europeiske land. Han peker på at aktive bibeltro kristne som gruppe har gått ned, og at bibelsk basert kristentro ikke har noen stor stemme.

– Det har gått fra prokristent til nøytralt til antikristent samfunn, oppsummerer Wybo Nicolai.

Evolusjon
Han argumenterer for sitt syn ved å trekke frem hvordan evolusjonsteorien har hatt konsekvenser for dagens europeiske samfunn.

– I Bibelen leser vi at vi er skapt av Gud i hans bilde. Men ifølge evolusjonsteorien er vi bare et dyr, det er ingen absolutt moralsk standard fra Gud, og det er ikke noe håp for dette livet og etter døden, forklarer Wybo Nicolai.

Endringen av flere europeiske land til antikristne samfunn mener han vi kan se i staten, rettssystemet, mediene, økonomien og i banksystemet.

– Jesus advarer oss – vi vil bli hatet av alle. Det er ikke et regionalt eller nasjonalt, men et globalt fenomen.

Konflikt
Håpet finner Wybo Nicolai i den forfulgte kirke, og han siterer Matt 5,10-12: «Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.»

– Det er utfordrende og alvorlig tale, og dette er ikke et budskap vi ofte hører. Vi hører mer om den inkluderende Jesus, men det er bare en del av helheten. Han beskriver oss som jordens salt og verdens lys. Det å bli kristen er å være salt og lys, og det vil også føre til konflikt med de rundt. Denne konflikten kan komme til Norge og Nederland, advarer Wybo Nicolai.

Han viser til Apostlenes Gjerninger der en kan lese om hvordan det kommer til konflikt når apostlene forkynner evangeliet.

– Men de fortsetter å forkynne. De forsøkte ikke å endre institusjonene. Det viktigste er at budskapet om Guds rike skal nå ut til jordens ende.

Forberedelse
Her mener Wybo Nicolai at kirkene i Europa har noe å lære av den forfulgte kirke.

– Vi må forberede oss på denne konflikten, denne kampen. Gud har talt alle hodehårene våre, så stor omsorg har han. Samtidig kommer han med en advarsel om at vi ikke skal være redd for den som kan drepe kroppen, men ikke mer. Vi tenker at døden er død, Jesus tenker på evigheten.

Han spør så hvordan kristne i Europa kan forholde seg til den forfulgte kirke og til det antikristne samfunnet de lever i.

– Vi har Jesus – den største gaven og det beste vi har. Når forfølgere kommer hit, vil Jesus være med deg, avslutter Wybo Nicolai.

HEIAGJENG: – Dere har en heiagjeng på fylket også, sa varaordfører for KrF i Agder fylkeskommune, Bjørn Ropstad, under markeringen av 20-årsjubileet til KVS Bygland. FOTO: PETTER OLSEN 

«Nei» ble til «ja» for KVS Bygland

/0 Kommentarer/i , /av

Mot administrasjonens vilje stiller Agder fylkeskommune seg positiv til søknaden fra KVS Bygland om å få omdisponere 35 elevplasser fra idrettsfag til naturbruk og påbygg fra høsten 2023.

Vedtaket ble gjort med seks mot tre stemmer i hovedutvalg for utdanning og kompetanse 27. september. Det var representantene fra Høyre, KrF, Frp og Sp samt Lill May Vestly – tidligere Partiet de kristne (PDK), nå uavhengig – som sikret flertallet. Forslaget ble satt fram av utvalgsleder Rune André Sørtveit Frustøl (KrF), som for øvrig også var til stede under markeringen av KVS Byglands 20-årsjubileum nylig. Aps to og SVs ene representant stemte imot. 

– Vedtaket gjør veien videre litt lettere, sier en glad rektor ved ImF-eide KVS Bygland, Steffen Røykenes, til Sambåndet.  

Vedtaket fra Agder er å anse som en høringsuttalelse. Det er Utdanningsdirektoratet (Udir) som skal ta den endelige avgjørelsen, og de må de gjøre innen 1. februar neste år.  

– Med Støre-regjeringen skal jo kommunenes holdning veie tyngre enn tidligere, og nå har Agder fylkeskommune talt, påpeker Røykenes. 

Påbygg

KVS Bygland har godkjenning for 65 elevplasser på idrettsfag som er satt på vent. Videre har skolen 45 plasser innen naturbruk fordelt på VG1, VG2 og VG3 (fra 2016) og 60 plasser innen bygg og anleggsteknikk.  

– Vi ser at vi nå kan være nødt til å avvise elever på grunn av lag kapasitet på enkelte linjer, skriver Røykenes i søknaden til Udir. 

Rektor viser også til at elever på bygglinjen ikke har den samme muligheten som på naturbruk, til å gjennomføre hele skoleløpet fram til studiekompetanse på KVS Bygland.  

– Vi har årlig flere elever som er frustrerte over at de ikke kan gå ferdig VG3 her hos oss, skriver Røykenes.

LETTERE: – Vedtaket gjør veien videre litt lettere, sier en glad rektor ved ImF-eide KVS Bygland, Steffen Røykenes. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Ressurser

Det Agder fylkeskommune nå har stilt seg positiv til, er at KVS Bygland får omgjort 20 elevplasser på idrettsfag til utvidelse av naturbruk (totalt 65 plasser) og ytterligere 15 plasser fra idrettsfag til opprettelse av VG3 påbygging til generell studiekompetanse. Dersom vedtaket fra Udir blir positivt, vil skolen ha disse nye elevplassene tilgjengelige når søkningen til skoleåret 2022/23 starter. 

– Dette vil gjøre at vi kan utnytte ressursene på naturbruk bedre ved at det blir bedre klassefordeling. Vi har i all hovedsak de personalressursene vi trenger til den omdisponeringen av elevplasser som vi søker om, påpeker Røykenes 

Dersom skolen får innvilget – og klarer å fylle – de omdisponerte elevplassene, vil det dermed også ha en økonomisk gevinst. Med 50 elever på bygg og anleggsteknikk, 60 på naturbruk og 15 på påbygg, vil totalt statstilskudd utgjøre 18,5 millioner kroner i året, ifølge en tabell som er vedlagt søknaden. 

Innstilling

Fylkeskommunedirektøren i Agder innstilte overfor politikerne på å si nei til søknaden. Saksbehandleren argumenterer med at omdisponeringen kan føre til at tilbud om naturbruk og påbygg i offentlig skole i Setesdal kan bli truet av nedleggelse, og at det kan bli vanskeligere å få alle elevene ut i lære. 

– Alle våre elever har fått læreplass, repliserer Steffen Røykenes. 

Internatkapasiteten kan imidlertid bli en utfordring. Med 77 elever denne høsten har skolen ett rom ledig på internatet. Dersom alle elevene bor på dobbeltrom, kan det frigjøres sju plasser.  

– Om internatkapasiteten blir sprengt, kan modulbygg bli aktuelt, sier rektor Steffen Røykens ved KVS Bygland.

KONSENTRASJONSLEIR: Tiendeklasse fra Møre barne- og ungdomsskule Skodje var på tur til Krakow i vår. Her er de i Auschwitz. FOTO: Kristine Vik Magerholm

Elever tror ikke at holocaust skjedde

/0 Kommentarer/i , /av

Plussreiser hjelper skoler med å søke tilskudd til skoleturer i forbindelse med handlingsplan mot antisemittisme.

– Vår erfaring er at mange er uvitende og derfor likegyldige til temaet antisemittisme – det angår dem ikke. Likevel ser vi at når de får lære om holocaust og ulike menneskesyn, vekker det engasjement hos dem. Vi har også hatt elever som ikke tror at holocaust faktisk har skjedd. Det sier lærer Monica Volle ved Møre barne- og ungdomsskule Skodje, eid av ImF Sunnmøre, til Sambåndet.

Utdanningsdirektoratet (Udir) ga Plussreiser tilskudd til skoleturer i skoleåret 2021/2022 på litt over én million kroner. Tilskuddet er knyttet til handlingsplan mot antisemittisme og gjelder ungdomsskoler og videregående skoler.

– I skolens handlingsplan mot antisemittisme står det at skolen må ha en viss mengde undervisning om antisemittisme. Det er viktige verdier å få med seg, og vi lager gjerne slike turer, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser til Sambåndet.

To- eller tredagersturer
Plussreiser arrangerer totalt om lag 50 skoleturer i året. Mange av dem kommer ikke inn under tilskuddsordningen, som turer for bibelskoler og folkehøyskoler. Reiseselskapet søker på vegne av  skolene om tilskudd fra Udir, som avgjør hvilke turer som får tilskudd. Program for turen må legges ved søknaden. Plussreiser overfører tilskuddet til skolene, som får det for hver elev som deltar. Det er øremerkede penger.

– Det er snakk om to- eller tredagersturer i Norge, og det er besøk til steder som HL-senteret (Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter), Rjukan, Grini og Jødiske museum. Det er også mange turer til Krakow og Berlin og til Israel. En får bare tilskudd for dager med antisemittisk innhold, ikke for reisedager og annet program, forteller Kindervåg Halsne.

DAGLIG LEDER Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser. FOTO: Sambåndet arkiv

I en oversikt fra Udir står det at Plussreiser for skoleåret 2021/2022 fikk tilskudd for 18 turer, som 13 skoler har gjennomført og til sammen 791 ungdommer har deltatt på. Skolene Danielsen Sotra, Møre Skodje, Møre Hatlehol og Møre Herøy, som har eierskap innen indremisjonsfamilien, er blant de 13 skolene. De 18 turene er inkludert i de nevnte 50 skoleturene som Plussreiser arrangerer.

Fra Skodje til Krakow
I vår hadde tiendeklasse ved Møre barne- og ungdomsskule Skodje klassetur til Krakow. Lærer Monica Volle forteller til sambåndet.no at skolen ønsker å gi elevene den opplevelsen, fordi den mener at tematikken er med og forme dem som mennesker. Elevene blir forberedt gjennom tverrfaglig arbeid i for- og etterkant av turene skolen har til Krakow. Programmet er innholdsrikt med besøk til både Auschwitz, Schindlers fabrikk og det jødiske kvarter. Plussreiser står for turplanleggingen i samarbeid med skolen.

– Målet for klasseturene våre til Krakow er at elevene skal lære om andre verdenskrig, holocaust og menneskeverd. Vi får oppleve sterke inntrykk om forfølging og utrydding av folkegrupper, samtidig som vi også fokuserer på at det skal være en kjekk og sosial tur. Når vi i tillegg vet at det er antisemittistiske strømninger i samfunnet også i dag, ser vi på dette som svært viktige turer, fremholder Volle og føyer til:

– Turen vil også hjelpe elevene til å løfte blikket, til å se temaet menneskeverd som noe større enn det som er knyttet til andre verdskrig, og relatere det til dagsaktuelle saker i samfunnet.

INITIATIV: Hans Fredrik Grøvan, Kristelig Folkeparti, tidligere stortingsrepresentant fra Vest-Agder. FOTO: STORTINGET

Dannelsesreise
Det var stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (KrF) som kom med forslaget om å sette av penger på statsbudsjettet til tilskudd til skoleturer som del av handlingsplan mot antisemittisme. Det skjedde da han satt i utdanningskomiteen i forrige stortingsperiode.

– Mange skoler, elever og foreldre syntes at disse turene var en god dannelsesreise. For mange unge har en slik tur betydd mye og preget dem videre i livet. Problemet var at skolene ikke hadde råd til å dekke kostnadene ved en slik tur, og noen kommuner hadde ikke økonomi til å støtte skoleturer, sier Grøvan til Sambåndet.

Tredel
Hans forslag var at staten kunne dekke 1/3 av kostnadene ved slike skoleturer.

– Vi fikk gjennomslag. Det var en allmenn tanke at dette var det viktig å støtte, fortsetter Grøvan.

Det ble vedtatt at 15 millioner kroner over statsbudsjettet skulle brukes per år som tilskudd til skoleturer i forbindelse med handlingsplan mot antisemittisme, og det kom inn i budsjettåret 2019.

Viktig
– Det var en viktig og riktig satsing. Vi har fått mange tilbakemeldinger på at tilskuddsordningen var avgjørende for at disse turene kunne bli realisert. Det er en sentral tematikk i lærerplanen. For meg personlig og for KrF er det en utrolig viktig sak at unge får innsikt i det som skjedde med jødene i mellomkrigstiden og under 2 verdenskrig. Det er viktig i dannelsen, fremholder Hans Fredrik Grøvan.

En kortere versjon av denne saken ble først publisert i Sambåndet nr. 10/22.

GRÜNDER: - Hans Nielsen Hauge er til dels blitt latterliggjort i Norge i moderne tid, mener professor Ola Honningdal Grytten. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Riska går sammen om å markere Hans Nielsen Hauge

/0 Kommentarer/i , /av

Haugianerne skapte arbeidsplasser i Riska. Nå markerer menighetssamarbeidet «Sammen for Riska» Hans Nielsen Hauge med temakveld og ledersamling.

250-årsjublieet for Hans Nielsen Hauge var i fjor, og det hadde «Sammen for Riska» tenkt å gjøre et nummer av. Det er et samarbeid mellom Den norske kirke, bedehuset, frikirken og pinsemenigheten i Riska, og Riska historie og museumslag. På grunn av koronarestriksjoner valgte de å utsette. Nå er de klar til å markere jubileet.

Torsdag 10. november blir det foredrag i Riska kirke i Sandnes kommune med temaet «Hans Nielsen Hauge, en undervurdert mann?», og fredag morgen blir det ledersamling på Dolly Dimple’s på Hommersåk der temaet blir «Hans Nielsen Hauges lederprinsipper i dag». Professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole, Ola Honningdal Grytten, er foredragsholder.

Spor
– Vi ønsker å fokusere på Hans Nielsen Hauge, fordi han har satt mange og gode spor i Norge, i Rogaland og i våre nærområder. Han hadde en stor og viktig betydning for samfunnsutvikling, kristenliv, demokrati og næringsliv, sier Torgeir Lauvås fra Riska bedehusforsamling til sambåndet.no.

Han nevner som lokalt eksempel at selv om Hauge selv aldri var i Riska, startet haugianere noe industriproduksjon i området – de utviklet energi til å drive ullvareproduksjon.

– Haugianerne skapte altså arbeidsplasser i bygda vår, fremholder Lauvås.

Latterliggjort
Professor Ola Honningdal Grytten er ikke i tvil om at Hans Nielsen Hauge har vært undervurdert.

– Men har har blitt trukket frem i det siste i forbindelse med 250-årsjubilet for hans fødsel, sier Grytten til sambåndet.no.

– Hvordan har han vært undervurdert?

– Han og hans verdier og det han sto for, har ikke fått plass i historien og i mediene. Han er til dels blitt latterliggjort i det moderne Norge, mens vi nyter fruktene av det han han gjorde og sto for.

Lederprinsipper
– Hva slags lederprinsipper var det han sto for og som en kan se igjen i dagens lederprinsipper?

– Det var tre prinsipper. Han la for det første utrolig mye vekt på medarbeidernes velferd. Det andre går på god forvaltning av ressursene, og for det tredje gjelder det forholdet til leverandører og kunder. Der var han veldig opptatt av å ha veldig gode relasjoner basert på åpenhet og ærlighet. Det var tillitsskapende at leverandører og kunder skulle ha like stor nytte av relasjonen. Det tar vi som en selvfølge i dag, men det var ikke så vanlig på den tiden, forklarer Grytten.

SJØHOLT: På generalforsamlingen forsvarte gjenvalgt ImF-styreleder Gabriel Pollestad, til venstre, satsingen på Sjøholt folkehøgskole, her representert ved assisterende rektor - og utsending fra Ørskog - Ruben Lie Monsen. ALLE FOTO: PETTER OLSEN

– Tidenes skoleprosjekt i ImF

/0 Kommentarer/i , /av

- Jeg har tenkt å møte Jesus med tomme lommer og mye gjeld, erklærte styreleder Gabriel Pollestad i ImF under innledningen av generalforsamlingen lørdag ettermiddag.

Vel vitende om at det ville bli framført kritikk av styrets behandling av kostnadsoverskridelsene på Sjøholt folkehøgskole, kastet ikke Pollestad bort et minutt av taletiden sin på å gå gjennom den treårsmeldingen som ble publisert i Sambåndet allerede i september, og som han forutsatte at delegatene hadde lest.

– Det er det som utfordrer, som motiverer meg mest, sa Pollestad.

– Bunnsolid

Underveis i Lederkonferansen 2022, som foregikk samme helgen som generalforsamlingen (GF), har det flere ganger vært sagt at ImF har dårlig økonomi. Styrelederen, som til daglig arbeider som forretningsutvikler, ville ikke uten videre skrive under på det.

– ImF har ikke dårlig økonomi, vi har en bunnsolid økonomi. Men vi har en utfordring med de pengene som skal betale regninger og lønn hver måned. Driftslikviditeten er utfordringen. Det er fordi vi har måttet låne en del penger for å realisere tidenes  skoleprosjekt i ImF. Det gir ca. 1 million i økte rentekostnader hvert år som skal håndteres, sa Pollestad.

Lån

Det skulle vise seg at åpningsinnlegget til styrelederen, som for øvrig senere ble gjenvalgt for en ny treårsperiode som formann, fungerte som et svar på de spørsmål som skulle komme fra Bergens Indremisjon.

Som Sambåndet har skrevet, har ImF – som skoleeier – tatt opp lån, på til sammen nesten 41 millioner kroner, og stilt pengene til rådighet for Sjøholt folkehøgskole Eiendom AS. ImF skal betale renter og avdrag på lånet fra og med 2024.

SPØRSMÅL: Utsending Jon Osvald Harila kom med fire spørsmål til ImF-styret på vegne av Bergens Indremisjon.

Spørsmål

På vegne av styret for Bergens Indremisjon kom utsending Jon Osvald Harila med fire spørsmål som han ønsket svar på under GF. Styret for Bergens Indremisjon hadde behandlet Sjøholt-saken i et styremøte, og styret uttrykte da bekymring for hvilke konsekvenser låneopptaket får for misjonsvirksomheten til ImF og kretsene.

I forbindelse med presentasjonen av regnskap på GF lørdag ble ImF-styret bedt om å redegjøre for hvordan driftslikviditeten til forbundet vil bli påvirket framover, og hvilke prioriteringer ImF-styret vil gjøre. Konkret ble det spurt om hvilke aktiviteter som vil bli redusert som følge av den vanskelige økonomiske situasjonen. Harila ba også om en redegjørelse for hvilke eiendeler som ble pantsatt i forbindelsen med låneopptakene.

Med utgangspunkt i styrevedtaket i Bergens Indremisjon ba utsendingen også ImF-styret vurdere å gjennomføre en uavhengig evaluering av de avgjørelsene som var tatt i denne saken, ansvars- og myndighetsforhold inkludert. Hensikten var å dra lærdom av det som er skjedd, og på den bakgrunn sikre en forsvarlig beslutningsstruktur i forbundet.

Utsendingen for Betlehem ønsket også ImF-styrets vurdering av ordningen med generalforsamling i ImF bare hvert tredje år. Styret i Bergens Indremisjon mener dette fører til mindre engasjement fra misjonsfolket og større avstand mellom forbund og kretser.

TØRRE: – Vi skal være langt framme i skoene, sa ImF-formann Gabriel Pollestad i sitt åpningsinnlegg.

– Våge mer

Som styreleder Gabriel Pollestad senere klargjorde overfor sambåndet.no, søkte han å gi et svar på disse spørsmålene i åpningsinnlegget.

– Vi leter etter muligheter for å lage et budsjett for 2023 og en økonomi som ikke skaper for stor uro i organisasjonen og ikke dominerer for mye av styret sitt arbeid. Vi har ingen intensjon om å begrense, stoppe eller gjøre mindre av det vi er satt til å gjøre som organisasjon, fortsatte Pollestad i innlegget.

– I ImF-styret motiveres vi av det som utfordrer. Erfaringer vi gjorde med Sjøholt, er et eksempel på at vi framover skal våge mer, kanskje ta større sjanser og satse mer på identiteten vår, som er misjon. Vi skal ikke unnskylde arbeidet vårt med at vi ikke har penger, men heller finne løsninger på det som er utfordrende for oss, understreket Pollestad.

GF: De 142 delegatene ble utfordret på flere måter under lørdagens generalforsamling.

Utfordret delegatene

Vel vitende om den gjeldende organisasjonsstrukturen i ImF, der alle tilsluttede enheter styrer seg selv og sin egen økonomi, valgte ImF-formannen også å utfordre de 142 delegatene.

– Dere representerer kretser, foreninger og forsamlinger, og vi trenger at dere tenker litt over det som er basisen for ImF sentralt, sa Pollestad – og penset inn på det som kalles misjonstilskuddet. Det innebærer at tilsluttede enheter overfører en del av sine gaveinntekter til forbundet, mot å få tjenester tilbake.

– Vi har sett på utviklingen i misjonstilskuddet, og det er blitt redusert. Jeg spør dere – er det for at vi ikke driver misjonen godt nok? Er det ikke viktig for ImF sentralt med disse pengene, driver vi mindre misjon nå enn i 2016?

ImF-formannen utdypet med at misjonstilskuddet har gått gradvis ned siden 2016.

– Kan dere være med på å snu denne trenden slik at vi i det minste står på stedet hvil? Det utgjør 12-13 prosent av inntektene våre. 100.000 mer i misjonstilskudd fra dere som sitter her, gjør at vi ikke trenger å lete så mye andre steder. Kan vi på sikt også se en snuoperasjon, spurte Pollestad.

– Framme i skoene

Styrelederen gikk inn i en omfattende beskrivelse av hvordan det ville ha sett ut dersom han hadde hatt på seg sandaler på GF i stedet for pensko. Essensen var denne:

– ImF skal være litt framme i skoene, tørre litt mer enn det som er forsvarlig. Noen kan tenke at vi har vært tankeløse på Sjøholt, og at vi burde ha forutsett kostnadsoverskridelsene. Men vi ser noe annet. Kanskje noen vil ta ordet og støtte tanken med skolen, sa Pollestad.

SJØHOLT folkehøgskole ble dominerende tema på generalforsamlingen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Han kom med oppmuntrende rapporter om effekten av første skoleår på Sjøholt.

– Det var bare to av de 25 elevene som ikke fikk læreplass, skoleplass eller lønnet arbeid etter at de var ferdig på Sjøholt. Og 59 av de 61 som er elever dette skoleåret, kommer fra ikke-kristne hjem. Det er dette som er litt av misjonsmarken vår, litt av det vi tenkte på. Sjøholt folkehøgskole er ikke et påfunn fra et styre, men resultat av et engasjement som går tilbake til 2011, påpekte Pollestad.

Takk

Styrelederen unnslo likevel ikke at det har vært motbakker underveis, og at det kan ha satt seg et inntrykk av at styret har vært opptatt av å peke på noen som har gjort feil.

– Når du opplever fire henvendelser om nye overskridelser i løpet av kort tid, lurer du litt på hva dette er for noe. Er det dårlig styring, har de ikke kontroll? Men jeg er ydmyk med tanke på innsatsen for å realisere skolen. Rektor Lars Johan, nestkommanderende Ruben Lie Monsen og tidligere skolestyreleder Odd Christian Stenerud fortjener en stor takk og en applaus fra salen, sa Pollestad – og applausen kom.

APPLAUS: Assisterende rektor Ruben Lie Monsen (til venstre) og rektor Lars Johan Klokk fikk ros på generalforsamlingen, på vegne av staben ved Sjøholt folkehøgskole. FOTO: PETTER OLSEN

– Det er beundringsverdig at vi har pionerer og folk som tør. Vi må ikke bli for kritiske når det handler om å nå ufrelse og om å gi vår visjon videre til ungdommene våre, framholdet Pollestad.

– Enorm misjonsmark

Styrelederen viste også til det kristne arbeidet på andre ImF-eide skoler som KVS Lyngdal med 390 elever og KVS Bygland med 77, samt deleide Framnes kristne vidaregåande skule.

– Vi treffer så mange som ikke kjenner Jesus. Det gjelder elevene, men også søsken, foreldre og besteforeldre. Det er en enorm misjonsmark. Jeg oppfordrer dere til å bidra og være med på dette, i en situasjon der eksempelvis strømprisen har økt med 600 prosent. Skole er veldig mye misjon, og det er drivende for vårt arbeid i dag, sa Pollestad.

Styrelederen understreket også at ImF har dype røtter i diagonalt arbeid.

– Også det skjer på Sjøholt. I framtiden håper jeg vi vil se en tydeligere sammenheng mellom de elevene som begynner på Sjøholt folkehøgskole, og de som senere kommer inn på de videregående skolene våre og får seg en treårig fagutdanning. Så kan de gå på Bildøy bibelskole, og organisasjonen står så klar til å bruke dem i forsamlingene og i misjonsarbeidet vårt. Drømmen er at vi skal få bety noe gjennom flere år i ungdommenes liv. Det er nettopp i unge år at folk forsvinner fra organisert kristenliv. Jeg håper og tror at dere vil gjøre dere ytterste for at arbeidet med Awana og skolene ikke blir skadelidende. Jeg tror, håper og inviterer dere til å være med og bidra til at vi er i stand til å fullføre oppdraget vårt, understreket Pollestad.

Motbakker

Styrelederen vedgikk at det også her oppleves motbakker i dialogen med tilsluttede enheter.

– Forbundet er satt til tjene dere, og når vi inviterer oss inn med ulike utfordringer, opplever vi ikke alltid at våre henvendelser blir vennlig mottatt. Jeg håper dere gir oss rom til å gjennomføre lovpålagte oppgaver. Og at dere gir oss rom til å bidra med våre ressurser inn i ting som er utfordrende hos dere. Vi er langt framme i skoene. Jeg har tenkt å møte Jesus med tomme lommer og mye gjeld, og ikke tenke at vi skal spare på pengene og ikke gjøre det som er oppdraget vårt, avsluttet Gabriel Pollestad.

Treårsmeldingen ble etter dette vedtatt ved akklamasjon, uten debatt.

SAMTALE: Jon Osvald Harila, til høyre, i samtale med generalsekretær Erik Furnes.

– Feilbeslutninger

Det var etter at økonomikonsulent Rune Bødalen fra Knif Regnskap hadde presentert regnskapet for 2019 til 2021 at spørsmålene fra Jon Osvald Harila kom fram. Presentasjonen viste et samlet underskudd på om lag 2,6 millioner kroner i perioden.

– Hvordan kunne disse feilbeslutningene bli tatt? Det er ikke betryggende at et prosjekt kan utvikle seg slik, uavhengig av om en liker skoler eller ikke. Og misjonsfolket ønsker å være mer involvert, sa Harila i sitt innlegg.

Redusere gjeld

Som svar på spørsmålene i mer detalj, svarte Bødalen at det er bibelskoleeiendommen på Bildøy som er pantsatt i forbindelse med låneopptaket, slik da også Sambåndet for lenge siden har skrevet. Bødalen sa også at det arbeides med å redusere gjelden ut fra tre spor: ImF betalte 10 millioner kontant for det nye servicebygget på Lyngdal bibelcamp. Man ser på om dette er et beløp som KVS Drift AS kan låne selv. ImF har også aksjer i Knif Trygghet som kan selges til en verdi av mellom 10 og 20 millioner kroner. For det tredje, og mer langsiktig, kan deler av skoleeiendommen på Søre Bildøy videreutvikles.

Ingen stemte imot ImF-styrets forslag til vedtak om å godkjenne de tre årsregnskapene.

Overrasket

sambåndet.no snakket med Jon Osvald Harila i en pause under generalforsamlingen. Harila sitter ikke i styret for Bergens Indremisjon, men er del av en ressursgruppe som er underlagt styret. Utsendingen betrakter ikke det som kom fram i Pollestads innlegg eller under Bødalens presentasjon av regnskapet, som fullgode svar.

– Vi er litt overrasket. Vi hadde sendt et brev til ImF-styret i forkant av GF og hadde forventet svar her i dag, sier han.

Harila ber om at deres henvendelse ikke misforstås.

– Vårt poeng er at misjonsfolket må få eierskap til prosjektene. Det har ikke vært tilfelle når det gjelder satsingen på Sjøholt, mener han.

Derfor mener styret for Bergens Indremisjon at folket bør samles til GF oftere enn det som skjer i dag, med tre år mellom hver.

– Da kan ImF-styret også få ansvarsfrihet, slik det skjer når en generalforsamling godkjenner regnskapet, påpeker Harila.

Uavhengig evaluering

Ett av punktene som ifølge Harila ikke ble besvart, var ønsket om en uavhengig evaluering av beslutningsprosessen i ImF-styret knyttet til kostnadsoverskridelsene på Sjøholt.

– Kan det at dere ber om en uavhengig evaluering, oppfattes som mistillit til ImF-styret?

– Det er ikke vår intensjon. Vårt ønske er at det blir tatt lærdom – at en som på hvordan dette kunne skje og hvordan feilbeslutninger kan unngås i framtiden, understreker Harila.

Ba om ekstraordinær GF

Harila påpeker også at de pengene som er brukt på Sjøholt, og som kommer til å bli brukt på betjening av gjelden, kunne vært brukt til andre ting. Han mener også at det vil bli snakk om høyere rentekostnader enn det Pollestad antydet.

– Jeg skjønner ikke behovet for å male et mer positivt bilde av dette enn det som er virkeligheten, sier Harila.

Til sambåndet.no opplyser Jon Osvald Harila også at Bergens Indremisjon, i brev av desember i fjor, ba ImF-styret innkalle til en ekstraordinær generalforsamling i forbindelse med Sjøholt. Ifølge utsendingen ble dette brevet ikke besvart før i september i år.

Gabriel Pollestad bekrefter overfor sambåndet.no at ImF-styret har hatt en dialog på e-post med styret for Bergens Indremisjon.

UFORMELT: Delegater fra Jæren markerte seg til fordel for Gabriel Pollestads formannskandidatur.

– En fot i hver leir

Ved valget til ImF-styret ble for øvrig Gabriel Pollestad gjenvalgt som formann for tre år med 128 stemmer av 142 stemmer. Ti stemmesedler var blanke.

Audun Sæle, utsending fra Inri-kyrkja, tok ordet før valget og mente det var kritikkverdig at Pollestad ikke var medlem av ImF Trossamfunn.

– At han er medlem av Den norske kirke (DNK) er som at han har en fot i hver leir. I dag er det snakk om å «gå all in». Skulle Paulus ha blitt synagogeforstander? Jeg vil utfordre Gabriel til å melde seg inn i ImF, og det kan han gjøre i dag. Det ville være dumt med blanke stemmer i formannsvalget, mente Sæle.

Utsendingen pådro seg replikk fra Vigleik Brekke, Bergens Indremisjon.

– Jeg er uenig med Sæle. Dette må være et personlig valg. Sist hadde vi en formann som var med i ImF Trossamfunn, nå har vi en som er medlem av DNK. Jeg tenker at det er greit, sa Brekke.

«All in»

Det var nok også med referanse til Sæles innlegg nestformann i ImF-styret, Kjell Hauan, på slutten av generalforsamlingen takket Gabriel Pollestad for den siste treårsperioden blant annet med disse ordene: – Gabriel går all in!

Også publisert i Lederkonferanse-helgen: