NÆRMER SEG: Få dager før påmeldingsfristen til Lederkonferansen går ut, er antall påmeldte nesten likt som på samme tidspunkt i fjor. Bildet er fra Lederkonferansen i 2021. FOTO: PETTER OLSEN

Lederkonferansen har passert 300

/0 Kommentarer/i , /av

ANALYSE Per fredag formiddag var 317 personer påmeldt til årets utgave av ImFs lederkonferanse. Påmeldingsfristen er mandag 24. oktober.

Da oktobernummeret av Sambåndet ble levert til trykking 12. oktober, hadde 281 personer rukket å melde seg på. Det var basert på tall hentet ut fra påmeldingssystemet Checkin den 11. oktober.

På formiddagen fredag 21. oktober, som er siste hele arbeidsdag før påmeldingsfristen går ut mandag kl. 08, var antall påmeldte økt til 317. Det er en vekst på 13 prosent.

Sammenligner vi med samme dag i fjorårets syklys, som da var fredag 22. oktober, var tallet 321 påmeldte og altså nesten likt som i år.

– Jevnt

Til oktobernummeret hadde arrangementsansvarlig Kenneth Foss i ImF merket seg at fordelingen på nettverk var ganske jevn, med sprik fra 39 (Trosforsvar) til 19 (Samtale og veiledning).

– Andre år har det vært større forskjeller, påpekte Foss.

Nettverk

På dagene som er gått etter at Sambåndet ble levert til trykking, har forskjellen blitt litt større. Ser vi på de ti nettverkene, er det fortsatt Trosforsvar som har flest påmeldte. Antallet her er i tillegg det som har økt mest, fra 39 til 49. Det er en vekst på 26 prosent. Samtale og veiledning har fått én ekstra påmeldt og lander da foreløpig på 20 deltakere.

Nettverkene Barne- og ungdomsledere og Naturlig overnaturlig lå 11. oktober på «delt andreplass» med 34 deltakere hver. Nå har sistnevnte økt til 40 deltakere (+ 18 prosent), mens Barne- og ungdomsledere følger på tredjeplass med 39 deltakere (+ 15 prosent).

Seminar

Deltakerantallet på de ti seminarene varierte 11. oktober fra 8 (Fellesskap som sender) til 38 (Fri og modig kristen). Nyeste tall viser at et annet seminar, tredjeplasserte Bruk og misbruk av tilgivelse, nå har rykket opp til første med 41 deltakere. Det innebærer en vekst på hele 24 prosent. Fri og modig kristen har nå andreplassen med 40 deltakere.

Seminaret Omvendelse og forandringer av tro har den største prosentvise veksten, 33 prosent, til 24 deltakere og sjette mest valgt på fredagen.

GF

Lørdag ettermiddag er det generalforsamling (GF) for ImF. 11. oktober var det 117 påmeldte, et tall som nå er økt til 123. 156 har i stedet valgt å melde seg på ett av de to seminarene som går parallelt med generalforsamlingen.

Antall utsendinger på forrige GF, i 2019, var 194. Her ligger det altså foreløpig an til en nedgang på 37 prosent. Kanskje noen tenker at årets GF, som «kun» har formelle saker, er mindre spennende enn ekstraordinær generalforsamling til neste år, som skal gjøre vedtak om indrefamiliens framtidige struktur.

– Det er mulig å melde seg på GF uten å være påmeldt Lederkonferansen. Send e-post til imf@imf.no med navn og hvem man er utsending fra. Det koster 250 kroner inkludert middag, sier Kenneth Foss.

Les også disse forhåndssakene:

Her kan du lese mer om nettverk og seminarer og melde deg på.

PRISBELØNT: Dette bildet fra bønnestunden under en øvelse i mannskoret Flekkerøyguttene, ble kåret til Årets bilde på Sørlandet. FOTO: KJARTAN BJELLAND, FÆDRELANDSVENNEN

Bilde fra et grenseland

/0 Kommentarer/i , /av

En litt forlegen fotograf tok bilde av en bønnestund og ble belønnet med pris og godord.

Publisert 19. oktober kl. 14.25. Oppdatert (se nederst) 20. oktober kl. 15.57.

Lørdag 15. oktober vant Fædrelandsvennen Sørlandets pressepris for blant annet «Årets bilde». Prisen ble delt ut på Hustri-konferansen i Kristiansand i regi av Agder Journalistlag.

Erfaren

Det var Kjartan Bjelland som tok bildet. Han har jobbet 40 år som fotograf i regionavisen Fædrelandsvennen. På jobbtur gjennom den 200 kilometer lange Setesdalen noen dager etter prisutdelingen, forteller han levende og engasjert til Sambåndet om oppdraget. Det besto i å lage en reportasje om det kjente mannskoret Flekkerøyguttene (se også faktaboks nederst).

– Det handlet om den institusjonen som jeg nesten vil si at Flekkerøyguttene er, og dette lille samfunnet på Flekkerøya som er en del av vårt lokalsamfunn, sier Bjelland.

På kne

Sammen med en journalist hadde den erfarne fotografen fått avtale om å være til stede på en helt vanlig øvelse i bedehuset på Flekkerøya og lage en klassisk reportasje. En fast del av øvingskveldene til Flekkerøyguttene er andakt og bønn.

– Jeg er godt kjent med dette «universet», men jeg var uforberedt på at de skulle gå ned på kne da de skulle be, forteller Bjelland.

Dette gjorde ham litt forlegen, og han stilte seg spørsmål om de knelende mennene ville være komfortable med at han avbildet bønnestunden.

– Men jeg kom til at dette var en ekte situasjon som jeg ville ta et ekte bilde av, sier Bjelland.

«Ekte»

Han utdyper at han er veldig glad i bildet: – Det er en ekte observasjon som er fotografert med kjærlighet og varme fra min side.

Fotografen kan også fortelle at den forlegenheten han kjente på, «paradoksalt nok», som han uttrykker det, ble gjort til skamme.

– For de likte bildet. De likte å få vist fram denne situasjonen, forteller Bjelland.

– Grenseland

Fotografen påpeker at det er nettopp i et slik grenseland de beste bildene oppstår.

– Jeg vil gjerne ta leseren med inn i en situasjon han ikke har vært i før, forklarer Bjelland.

FOTOGRAF: Kjartan Bjelland har jobbet 40 år som fotograf i Fædrelandsvennen. FOTO: FÆDRELANDSVENNEN

Fotografen sier han også opplevde det godt å være til stede under øvelsen, og at han flere ganger har fortalt om dette i ettertid.

– Jeg likte å være der og er veldig takknemlig for at de slapp meg inn, sier han.

– Kjærlig erting

Kjartan Bjelland vil også gjerne fortelle om det som skjedde etter at bønnestunden var over.

– Guttene var kjekke og greie og karslige og hyggelige. Det var en varm og god stemning der latteren satt løst og jeg gjenkjente den kjærlige ertingen som er vanlig i praten mellom menn, forteller Bjelland.

Respons

Kjartan Bjelland kan fortelle at han har fått noen kommentarer fra folk om bildet.

– De har utelukkende vært positive, sier han.

 

Juryens begrunnelse for å utpeke Kjartan Bjellands fotografi til Årets bilde, lyder slik:

«Årets foto er et bilde som griper deg umiddelbart, og som samtidig har en rikdom av dybde til at du kan dvele ved det. Her har fotografen fanget situasjonen. Et godt komponert reportasjebilde hvor vi får innblikk i en del av vår lokalkultur. En hverdagslig korøvelse som inkluderer kneling og bønn. «Og se, jeg kommer snart», står det på veggen, mens mennene ser rett ned i stolene de kneler ved. Vi kommer tett på, og dette er fotojournalistikk på høyt nivå. Godt løst. Fin detalj med kontrabassen som ligger på gulvet.»

Flekkerøyguttene

    • Da det kristne mannskoret feiret sitt 50-årsjubileum i Flekkerøy kirke 18. juni 2022, var det to år forsinket på grunn av koronapandemien.
    • Starten i 1970 var egentlig som en bønnegruppe med ni menn. Bønnestunden på øvelsene har med andre ord en solid forankring.
    • Gruppen utviklet seg slik at medlemmene også begynte å synge på institusjoner og sykehjem.
    • Etter hvert ble de «narret med» til å synge på et møte i Øvrebø i Vennesla kommune, og «da var løpet lagt», som korveteran Arne Arnesen uttrykker det.
    • I etterkant av vekkelsen på Flekkerøy i 1971 hadde Flekkerøyguttene 30 medlemmer. På det meste har de vært oppe i 50 personer.
    • Koret har sunget land og strand rundt i Norge og også vært i Danmark, Sverige, Israel og Russland.
    • De har også spilt inn kassetter og plater. Koret er mest kjent for sangen «Ut å fiske, ut å fiske for min Mester«.
    • I 2000 avga Flekkerøyguttene medlemmer til et nytt mannskor på øya, Flekkerøy sangkamerater. «Det var en naturlig utvikling», uttalte lederen for det nye koret, Trygve Bratland. «Vi var en del medlemmer som ville reise og synge mer enn andre i koret. Derfor ble det naturlig å ta med oss de som hadde bedre tid og anledning til mer sang og evangelisering, og danne et nytt kor.»

Kilder: Nettavisen N247 og nettstedet flekkeroy.no.

INSPIRERTE: Broder Andreas inspirerte mange til arbeid i Guds rike. FOTO: Åpne Dører

Misjonspioneren som brøt gjennom barrierer

/0 Kommentarer/i , /av

Åpne Dørers grunnlegger Broder Andreas døde 27. september, 94 år gammel. Han har utfordret, inspirert og betydd mye for mange i Norge.

Linda Askeland leste boken «Med Guds ord gjennom jernteppet», skrevet av Broder Andreas – eller Anne van der Bijl, som han egentlig het – da hun var ung.

– Den gjorde stort inntrykk, husker Askeland.

I dag er hun informasjonsleder i Åpne Dører, organisasjonen Broder Andreas startet og som i begynnelsen jobbet med å smugle bibler og forbudt kristen litteratur bak jernteppet (se faktaboks) og samtidig gjøre oppmerksom på den omfattende forfølgelsen av kristne som fant sted i østblokklandene.

Betydning
– Hva har Broder Andreas betydd for Åpne Dører i Norge?

– Han var mange ganger i Norge og var et forbilde og en som utfordret og inspirerte mange til arbeid i Guds rike, til misjon og tjeneste for forfulgte kristne. Når jeg reiser rundt i landet, møter jeg mange folk som sier han har betydd mye for dem. Noen ble med som bibelsmugler i sin ungdom, og de er fortsatt engasjert i arbeidet for den forfulgte kirke. Mange kristne ledere i ulike kirkesamfunn og organisasjoner forteller hva han har betydd for dem. Han var en misjonsgeneral som har satt store spor også i Norge, sier Askeland til sambåndet.no.

Starten
På Åpne Dørers minneside for Broder Andreas står det: «Som nyomvendt kristen ble han en ivrig evangelist, tok misjonsskole i Skottland og reiste så på en kommunistisk ungdomsfestival i Polen. Da han stakk av fra opptogene og oppsøkte de kristne, oppdaget han at Kirken hadde et desperat behov for bibler og – ikke minst – fellesskap med trossøsken i Vesten. På neste tur tok han med seg en koffert full av bibler og ulovlig kristen litteratur, og med ett var en livslang tjeneste for den forfulgte kirke født.»

På minnesiden står det også at opptil 60 til 100 norske ungdommer gjennom 70- og 80-tallet brukte sommerferiene sine på å smugle bibler til østeuropeiske kristne.

Informasjonsleder Linda Askeland i Åpne Dører. FOTO: Åpne Dører

Kallet
– Hvilken betydning får det for Åpne Dører at han nå er død?

– Det er ingen dramatikk. Men vi kjenner på alvoret og kallet til å ta stafettpinnen videre. Han var et forbilde når det gjelder å følge etter Jesus og tjeneste for forfulgte kristne, svarer Askeland.

Hun fremhever at Åpne Dører vil fortsette å jobbe utfra sine kjerneverdier; de er et bibelfolk, et bønnefolk, og tjenesten er definert utfra den forfulgte kirke.

– Det vil si at det er den forfulgte kirke som skal bestemme hva vi skal gjøre og hvordan vi skal arbeide. Det skal være på den forfulgte kirkes premisser.

Misjonspioner
Broder Andreas ble født i 1928 i enkle kår, og det var ikke gitt at han skulle bli en av verdens største misjonspionerer. Da han i 1947 lot seg verve til å kjempe for Nederland i Den indonesiske frigjøringskrigen, hadde han ingen gudstro. To år sener kom han hjem – skadet, desillusjonert og nedbrutt. En radikal omvendelse gjorde at livet fikk en ny kurs.

Etter jernteppets fall i 1989 forsvant behovet for hjelp til kirkene i Øst-Europa, og det ble starten på en nyorientering av Åpne Dørers arbeid. Det kom nå til å dreie seg om forfulgte kristne over hele verden. Broder Andreas fokuserte særlig på forfulgte kristne i muslimske land. Han skal ikke ha falt for fristelsen for aggressiv retorikk, men pleide i stedet å si: «De kristnes eneste måte å eliminere sine fiender på, er ved å elske dem inn til å bli venner».

Utmerkelser
I 1993 slo Dronning Beatrix av Nederland ham til ridder. I 1997 mottok han ‘Religious Liberty Award’ fra World Evangelical Alliance for sin livslange tjeneste for kristne som lider, og i 2003 mottok han ‘Heritage of Faithfulness Award’ fra the Christian Association of Senior Adults i California. På 1980-tallet ble han utnevnt til «blodsbror» av apache-indianerne i USA. Som del av denne seremonien ble han gitt apache-navnet som betyr «Han som bryter gjennom barrierene». Den utmerkelsen skal han ha vært mest stolt av.

Broder Andreas pleide å si om seg selv «Jeg er ikke spesiell. Jeg har verken gått på videregående eller universitet; alt jeg har, er to års trening på en misjonsskole. Jeg pleier å si at jeg er en dum nederlender, sønn av en smed, og at jeg jobber for en jødisk snekker».

Jernteppet

    • Det bildespråklige uttrykket «jernteppet» har vært kjent i engelsk, fransk og tysk siden 1600-tallet.
    • Uttrykket ble alminneliggjort av Storbritannias statsminister Winston Churchill i en tale i Missouri, USA 5. mars 1946.
    • Churchill sa at «Fra Stettin (i Polen) i Baltikum til Trieste (i det nord-østlige hjørnet av Italia) i Adriaterhavet har et jernteppe senket seg over kontinentet.»
    • Skillelinjen skilte dermed hovedstedene i Sentral- og Øst-Europa – Warszawa, Øst-Berlin, Praha, Wien, Budapest, Beograd, Bucuresti og Sofia – fra de vestlige landene og lukket dem inne i en sovjetisk interessesfære.

Kilde: Wikipedia

«Jernteppet» markert som en svart linje. Warszawapaktland i øst (rød farge) og Nato-land i vest (blått). Militært nøytrale land i grått. I Berlin gikk jernteppet gjennom byen, siden den var delt i østtysk og vesttysk sektor. Jugoslavia var et kommunistisk regime, men stod utenfor de to alliansene (grønn farge). Kilde: Wikimedia Commons

 

UHELDIG: Rektor Andreas Evensen ved Bildøy bibelskole mener regjeringens forslag til kutt "mildt sagt" er uheldig. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

– Kutt til bibelskoler vil gå utover studentene

/0 Kommentarer/i , /av

Rektor Andreas Evensen ved Bildøy Bibelskole vil også se på andre løsninger enn økte skolepenger dersom regjeringens forslag til kutt går gjennom.

Statstilskuddet til bibelskoler er i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 foreslått redusert fra 75 til 65 prosent av tilskuddsgrunnlaget, melder sambåndet.no 6.10.2022. Det betyr en reduksjon på 13,3 prosent.

Møte
Rektor Andreas Evensen ved Bildøy bibelskole er spent på om forslaget går igjennom. Mandag 10. oktober deltok han og 12 andre representanter for friskoler og bibelskoler, på et digitalt hastemøte i regi av KrF. Kjell Ingolf Ropstad, partileder Olaug Bollestad og generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund, Jorunn Hallaråker Heggelund, var med på møtet. Til Vårt Land opplyser Ropstad at han kommer til å fremme forslag i Stortingets finanskomité og jobbe opp mot andre partier.

– For meg har møtet vært viktig for å få argumenter. Der har jeg både fått høre personlige fortellinger om hvor viktig et år på bibelskole har vært for den enkelte, og hvilke konsekvenser kuttene kommer til å få for skolene, sier Ropstad til Vårt Land.

Uheldig
– Hvis budsjettet blir vedtatt, blir det en stor reduksjon i inntektene til bibelskolene. Det er ikke bibelskolene det først og fremst går utover. Det vil gå utover studentene. Det er de som kan få det dyrere. Det er mildt sagt uheldig, er Evensens kommentar til regjeringens forslag.

– Heldigvis er både KrF og Kristne friskolers forbund (KFF) på saken, legger han til.

Løsninger
– Kutt i statstilskuddet vil bety økte skolepenger?

– Nå er det ikke vedtatt ennå. Hvis det blir vedtatt, er det et nærliggende tiltak å øke skolepengene, men vi vil også jobbe for å finne andre løsninger.

– Hvor mye betyr et slikt kutt i statstilskuddet for Bildøy bibelskole?

– Det er penger vi har budsjettert med og som det er meningen skal gå til elevenes beste og gi dem et godt pedagogisk opplegg, sier Andreas Evensen.

VITNESBYRD: I 2018 fikk Lisa Børud Medierosen fra Tro & Medier for sitt tydelige kristne vitnesbyrd i mediene. FOTO: KPK

Familien Børud til Awana-konferansen

/0 Kommentarer/i , /av

Både tema og talere til Awana-konferansen i januar 2023 er klar. Daglig leder Lars Dale i Awana Norge regner med fullt hus.

Neste uke åpner påmeldingen til Awana DNA-konferansen 21. januar 2023 i Fredheim Arena.

– Vi gleder oss til å treffe igjen alle som bruker Awana. Vi regner med fullt hus og 400 deltakere, sier Dale til sambåndet.no.

Temaet for konferansen er «Levende tro fra generasjon til generasjon».

– Det temaet er avgjørende for hvorfor vi har invitert familien Børud til konferansen, forteller Dale.

Tre generasjoner
Tre generasjoner Børud kommer, og det blir sofaprat med de tre generasjonene i hver sin sofa.

– De skal fortelle om velsignelsene med en levende tro fra generasjon til generasjon. Og vi skal snakke med dem om hva de har gjort for å leve Jesuslivet og troen i praksis på hjemmebane, og hvordan neste generasjon har opplevd det og så gitt det videre til neste generasjon, fortsetter Dale.

Lørdagskvelden skal Børud-familien også bidra med kveldskonsert som er kalt «Best of Børud» med sanger fra Lisa Børud, Børud-gjengen og Arnold Børud. Frem til 15. november er konserten kun for de som melder seg på DNA-konferansen. Fra 16. november er konserten åpen for alle. De som skal på konferansen, må kjøpe konsertbilletten for seg.

Talere
– Hva kan du ellers si om programmet?

– Det er mange kjente og gode navn som skal snakke om samme tema, svarer Dale. Han nevner Øivind Augland som er daglig leder i Hånes frikirke og M4 Europe og styreleder i Xpand Norge. Videre Linda Andernach Johannessen som er Levende tro-konsulent i Misjonskirken UNG og Runar Liodden som er kapellan i Modum menighet. Fra Awana Norge stiller nasjonal leder Anne Lene Otterøen og undervisningsleder Jorun Singstad Djupvik.

ANSATT: Ole Andreas Wastvedt går inn i vikariat som Ung-leder i ImF Midthordland. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Wastvedt tilbake i ImF Midthordland

/0 Kommentarer/i , /av

Ole Andreas Wastvedt vender tilbake til ImF Midthordland, nå i stilling som Ung-leder, fra 17. oktober.

Det bekrefter både Wastvedt selv og kretsleder Johnny Iversen overfor sambåndet.no.

Bakgrunnen er at nåværende Ung-leder, Silje Kausland, har sagt opp stillingen.

Ole Andreas Wastvedt (42) var kretsleder i ImF Midthordland fra 2018 til desember 2021. I en periode fungerte han da også som Ung-leder. Etter det gikk han inn i et vikariat i P7, hvor han også hadde vært ansatt tidligere, nærmere bestemt fra 2008 til 2016.

Permittert

21. september skrev sambåndet.no at fusjonsprosessen mellom de kristne radiokanalene P7 og PTro var satt på vent på grunn av uventet store underskudd, særlig hos P7, midtveis i året. Styreleder Anja Ulveseth Heggen varslet at styret ville komme med tiltak med sikte på å få budsjettet i balanse.

29. september gikk P7 ut med at kanalen blant annet må permittere ansatte. Ole Andreas Wastvedt bekrefter at han er blant de permitterte, og at hans vikariat i P7 også er avsluttet fra og med 17. oktober.

– Like før permitteringsvarselet kom, ble jeg kontaktet av kretsen med tanke på å bli leid ut til dem som leirkonsulent, forteller Wastvedt.

80 prosent

Da oppsigelsen fra Ung-leder Silje Kausland var et faktum, ble Wastvedt og kretsen enig om at han går inn i et vikariat i den stillingen, i første omgang ut februar neste år.

– Det blir i 80 prosent. I tillegg skal jeg bruke en dag i uka til å ta årsstudium i kristendom, sier Wastvedt.

På Høstmøtet til ImF Midthordland søndag 9. oktober vil både ny kretsleder, Otto Dyrkolbotn, og den nye Ung-lederen bli presentert.

Leir og lag

– Jeg kjenner jo arbeidet godt fra tidligere. Det er blant annet tre leirer på Fjell-ly i høst som jeg tar ansvaret for. Jeg er også spent på hvordan det ligger an med lagsarbeidet etter pandemien, nevner Wastvedt som to prioriterte arbeidsoppgaver framover.

Kretsleder Johnny Iversen opplyser at stillingen som Ung-leder er tenkt lyst ut med sikte på permanent ansettelse. Da vil også Wastvedt kunne søke og eventuelt bli fast ansatt.

– Nå fikk vi bedre tid til dette ettersom Ole Andreas kunne begynne så raskt. Han kjenner også til oppgavene i stillingen, sier Iversen.

KUTT: Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) vil kutte i statsstøtten til bibelskoler. FOTO: ILJA C. HENDEL

Kutter til bibelskoler – foreslår økte skolepenger

/0 Kommentarer/i , /av

STATSBUDSJETTET I forslag til statsbudsjett for 2023 kutter Støre-regjeringen statstilskuddet for bibelskoler fra 75 til 65 prosent av tilskuddsgrunnlaget. Regjeringen mener elevene kan betale mer i skolepenger.

Totalt vil regjeringen kutte over 40 millioner kroner til det den kaller «private skular», noe Sambåndet fortsatt vil omtale som friskoler.

Kristne friskolers forbund (KFF) skriver på sitt nettsted at forslaget innebærer en viss økning i selve tilskuddssatsene. Samtidig foreslås det altså at støtten til skoler som er nevnt i kapittel 6A i privatskoleloven – herunder bibelskoler – blir redusert fra 75% til 65% av satsen. Det er en reduksjon på 13,3 prosent.

– Ikke formell kompetanse

Ifølge en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet gir dette en innsparing for staten på 10,3 millioner kroner i 2023, som halvårseffekt.

– Desse skulane har godkjende læreplanar, men opplæringa deira gir verken studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Budsjettsituasjonen i 2023 er krevjande, og vi har valt å prioritere opplæring som gir formell kompetanse, seier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Kapittelet i privatskoleloven som skolene er godkjent etter, har overskriften «Diverse skolar som gir yrkesretta opplæring».

Mener elevene kan betale

Den sosialdemokratiske regjeringen har i pressemeldingen følgende forslag til kompensasjon for kuttet:

«Skulane kan auke skolepengane for å dekke inn dei reduserte statstilskota».

Særskilte tilskudd til videregående skoler som kun tilbyr musikk innenfor utdanningsprogram musikk, dans og drama, foreslås fjernet.

«Trist»

KFFs samlede vurdering lyder slik:

«Regjeringen kutter 40 millioner kroner til friskoler. Dette begrunner de med at de ønsker mindre privatisering. Men forslagene bidrar kun til å gjøre skolehverdagen dårligere for elever som går på friskoler. Ikke mindre privatisering. Det er trist!

Budsjettkuttet rammer de berørte skolene hardt.  I den store sammenhengen er et kutt på 40 millioner kroner ikke så stort, men for de det gjelder, betyr det svært mye. Det er vanskelig å se hvordan dette ikke ramme tilbudet elevene våre kan få!

«På saken»

En kunnskapsminister som er kunnskapsminister for alle elever, også de som går på en friskole, burde hatt større ambisjoner enn å komme med smålige kutt. Kuttet vil trolig ikke bety en bedre offentlig skole, men kuttet vil så absolutt gjøre det vanskeligere å drive friskole.

Heldigvis er ikke budsjettet vedtatt! KFF er på saken!»

Flyttet godkjenning

Inntil for få år siden var Bildøy bibelskole godkjent etter voksenopplæringsloven, men ble flyttet til friskoleloven (nå privatskoleloven). Dette ble kalt «kun en teknisk flytting av bestemmelsene. Flyttingen vil ikke få noen innvirkning på de rettigheter eller plikter disse skolene har i dag.»

Ledelsen ved Bildøy bibelskole har, på grunn av gjennomføring av fagdag, foreløpig ikke vært tilgjengelig for kommentar.

FRIVILLIG: Bård Norheim skal ha seminar på Lederkonferansen om hvordan bli lykelig som frivillig og hvordan lykkes med frivillighet. FOTO: NLA Hløgskolen

Når frivillige gjør mer enn de må

/0 Kommentarer/i , /av

Bård Norheim vil fremheve hva som er attraktivt med den kostnaden det er å yte en innsats som frivillig.

Professor i teologi ved NLA Høgskolen i Bergen, Bård Norheim, skal ha seminar på Lederkonferansen om frivillighet. Tittelen er «Hvordan bli lykkelig som frivillig og lykkes med frivillighet?»

– Jeg vil for det første bruke elementer fra egen og andres forskning om vitale menigheter som har motiverte frivillige. For det andre vil jeg se på hvordan det er mulig å overbevise folk om å gi seg hen og slutte seg til noe frivillig. Der vil jeg se på retorikk og kommunikasjon. For det tredje vil jeg komme inn på hva som gjør et menneske lykkelig og gir et meningsfylt liv, sier Norheim til sambåndet.no – og legger til:

– Vi kristne snakker om kall, og at kall og liv henger sammen. Derfor vil jeg også dele fra egen erfaring som frivillig i over 30 år i menighetsliv og 10 år som håndballtrener.

Gjøre mer
– Kan du si litt mer om hvordan bli lykkelig som frivillig, uten å avsløre alt du vil si på seminaret?

– Noe av det viktigste jeg vil si, er at frivillighet og dugnad ikke er det samme. Dugnad er viktig, men dugnad er noe du blir pålagt i større grad, selv om vi snakker om dugnadsånd. Det interessante med tanke på menighetsliv, er jo hvordan du kan få folk til å gjøre mer enn det de må. Det er da spennende ting kan begynne å skje. Jeg er opptatt av at frivillighet handler om evnen vi har til å vekke hengivelse. Hva er det som gjør at folk gir seg helt hen til noe? Det er denne hengivelsen som skaper store endringer både i menigheter og samfunn.

Verdt det?
– Og hva kan du si om hvordan en kan lykkes med frivillighet?

– All frivillighet har jo en kostnadsside, på den måten at det koster tid å være med. For oss som skal invitere til frivillighet og skal lede frivillige, handler det om å klargjøre og overbevise om hva som er attraktivt med akkurat den kostnaden det er å være frivillig, sier Norheim.

Professoren spør seg hvorfor det kan være verdt noe å engasjere seg frivillig, og om det handler om fellesskapet, om selve aktiviteten eller andre ting.

– Det går for eksempel an å si noe om at hvis du ikke gir deg hen eller ikke ofrer noe frivillig, så går du kanskje glipp av noe som det bare er mulig å få tak i nettopp ved å delta som frivillig. Hvis du bare gjør det du må, er det stor sjanse for at du vil gå glipp av en del goder i livet.

Motivasjon
Norheim nevner seg selv som eksempel. Som frivillig håndballtrener slipper barna hans å betale treningsavgift, som en liten kompensasjon.

– Men det er selvfølgelig ikke min motivasjon. Det er helt andre ting som gjør at jeg velger å være med som trener: Det handler om fellesskapet med de andre trenerne og det jeg kan lære ved å være sammen med unge dag for dag: Det er rett og slett det å få stå ved siden av ungdommer og se at de vokser og utvikler seg – i tillegg til selve håndballspillet – som gjør det attraktivt å være trener, fremhever Norheim.

Fordelene
– Så en må få frem alle fordelene ved å være frivillig?

– Ja, det er viktig å tegne opp de godene som finnes i det å gjøre mer enn man må og gi seg hen til både en sak og til et fellesskap. Da kommer en forbi en transaksjonstankegang, en slags utbyttetenkning om at hvis du gjør det, så skal jeg gjøre dette. For å vekke frivillighet må vi løfte opp det som trigger hengivelsen og å frem alle fordelene, alt du kan gå glipp av, alt du kan lære og alt du kan få.

ImF
– ImF har de siste årene satset på forsamlingsbygging. Hva tenker du det kan bety med tanke på frivillighet?

– Det er mulig det vil kreve flere frivillige. ImF har jo alltid vært en forholdsvis slank organisasjon på ansattsiden, og man har vært avhengig av mange frivillige, og det vil jeg tro vil fortsette. Selv om det er varierende grad av profesjonalisering når en bygger forsamlinger, vil det også kreve at de som leder disse forsamlingene og får betalt for det, har en kultur for frivillighet i forsamlingen. Det er også det som er med og gjør disse forsamlingene attraktive – at de får gode frivillighetskulturer som folk vil bli en del av, sier Bård Norheim.

Fristen for å melde seg på Lederkonferansen til laveste pris, går ut natt til søndag 9. oktober. Her kan du lese mer og melde deg på.

TALER: Sofie Braut skal tale på åpningsmøtet på Lederkonferansen. FOTO: Privat

– Hele Bibelen er relevant

/0 Kommentarer/i , /av

Samfunnsdebattant Sofie Braut skal tale på åpningsmøtet på Lederkonferansen. I talen ønsker hun å oppmuntre til å søke Guds ord.

Sofie Braut er nyansatt i Norges kristelige student- og skoleungdomslag (Laget NKSS) som prosjektleder for Grill en kristen (se faktaboks), er utdannet med blant annet hovedfag i engelsk litteratur fra Universitetet i Bergen og har en variert bakgrunn fra kirke- og bedehusliv. Blant annet har hun vært med i kretsstyret i ImF Rogaland og er med i Bedehuskirken på Bryne. I mange år har hun vært frilanser som bokmelder og skribent.

– Du må også få med at jeg er familiemenneske med mann og tre tenåringer, sier hun til sambåndet.no når hun skal presentere seg.

Motivasjon
Det med familiemenneske har kommet frem den siste tiden, siden Braut i en bisetning i et intervju med Stavanger Aftenblad nevnte at hun levde med mannen som overhode i familien. Det ble innledningen til en debatt om kvinners underordning i ekteskapet og flere innlegg fra Braut om saken.

Les også: Bibelsk underordning i ekteskap.

– Hva er det som driver deg og motiverer deg til å delta i samfunnsdebatten?

– Det er flere ting. Jeg opplever at perspektivet fra konservative kristne forsvinner litt i samfunnsdebatten. Jeg tror også at vi kristne må få frem det vi tror på, og at vi tror på det som er sant, godt og rett.

Møtepunkt
På Lederkonferansen til ImF i november skal hun tale på åpningsmøtet. Hun har vært på Lederkonferansen én gang før.

– Hvordan var det å være på Lederkonferansen?

– Jeg synes det var en veldig god opplevelse og et spennende møtepunkt, sier Braut.

Privilegium
– Hva tror du det betyr for ImF å ha en lederkonferanse?

– Inntrykket mitt er at det er viktig for mange å møtes på tvers og se hverandre og sette mot i hverandre.

– Hvordan er det å skulle bidra på Lederkonferansen?

– Det er et stort privilegium å få være med og formidle til den forsamlingen. Jeg går inn i oppgaven med en stor porsjon ydmykhet.

Relevant
– Hva vil du formidle på Lederkonferansen?

– Det viktigste er å løfte frem Guds ord, og det handler ikke bare om å formidle fra Guds ord. Jeg ønsker å få frem at det er viktig å søke til Guds ord, kjenne ordet, og at det gir liv oss. Så ønsker jeg å løfte frem, finne og se Jesus i GT. I dag er det litt press om å bruke Guds ord relevant, men hele Bibelen er relevant, sier Sofie Braut.

Ressurs

    • «Grill en kristen» er et konsept utviklet av Laget NKSS som mange skole- og studentlag, samt utdanningsinstitusjoner har arrangert med stor suksess.
    • Man ber enkelt og greit folk om å komme å stille akkurat de spørsmålene de vil til en kristen som vil svare.
    • I 2017 ble boken «Grill en kristen» utgitt, og i 2020 kom «Grill en kristen om Bibelen».

Kilde: Laget NKSS

BIDRAGSYTER: Andreas Bjørntvedt vil lede nettverket "Kanskje jeg tror, eller ..." og også dele fra egen forskning. Her bidrar han på Lederkonferansen i 2018. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

– Viktig å forstå hva som skjer med troen

/0 Kommentarer/i , /av

Hvorfor forlater noen både troen og kirken, mens andre forlater kirken, men ikke troen? Det blir ett av temaene på et nytt nettverk på Lederkonferansen.

Pastor og daglig leder Andreas Bjørntvedt i Fredheim Arena skal lede nettverket «Kanskje tror jeg … eller» som ikke har vært arrangert tidligere på Lederkonferansen til ImF. Bjørntvedt er også PHD-kandidat på Vid vitenskapelige høgskole med prosjektet «Tidlig påvirkning, etablert tro?»

– Det er en utrolig interessant tematikk for kirken, synes Bjørntvedt.

I forskingsprosjektet er han opptatt av hva som har betydning for hvor informantene er i dag med tanke på tro, hvem som har betydd noe og hva som kjennetegner dem, og hvorfor de har betydd noe.

Kunnskap
– Vi lærer gjennom økt kunnskap, og det er også forskningen sitt mål. Forskerne som bidrar i nettverket jeg leder, har opparbeidet denne kunnskapen ut fra hva informantene forteller. Det kan for eksempel være om hvorfor de har beholdt troen, men forlatt fellesskapet, som er det Steve Aisthorpe beskriver som «Churchless Christians» (kristne uten et kristent fellesskap, red.anm.), sier Bjørntvedt.

Pastoren tror det er viktig å prøve å forstå hvordan og hvorfor folk bevarer troen eller forlater den, og hvorfor folk tar de valgene de tar.

– Det er ganske mye tro der ute, men den er ikke alltid definert til et fellesskap. Hvis vi skal nå dem, tenker jeg et godt utgangspunkt er å forstå hvorfor de velger vekk fellesskapet, men beholder troen. Troen forandrer seg gjennom livet. Det er viktig for kirken å forstå hva som skjer med troen gjennom et helt liv, hvem som har betydd noe, hvorfor noen forlater den, og ikke minst hva unge mennesker bygger troen sin på i dag, sier Bjørntvedt.

Bidragsytere
De andre bidragsyterne på nettverket er nevnte Steve Aisthorpe, som jobber med misjonsutvikling for Church of Scotland med særlig vekt på å støtte mennesker involvert i banebrytende misjon og «nye måter å være kirke på».

Videre Espen Gilsvik som er PHD-stipendiat i religionssosiologi på MF og jobber med et prosjekt hvor han arbeider med mennesker som har endret eller forlatt kristen tro.

Tredjemann er Roald Zeiffert, som er høyskolelektor og PHD-stipendiat på Høyskolen for ledelse og teologi (HLT) og som forsker på hvordan ungdommer i bedehus- og frikirkelige miljøer forholder seg til kristen tro.

Laget fullføres av Erling Birkedal, som har vært førsteamanuensis på MF i mange år, før han ble pensjonist i 2021. Han har fulgt trosutviklingen hos en gruppe mennesker i 20 år, fra de var 15 til 35 år.

– Jeg håper det blir et interessant nettverk for flere enn bare meg, sier Bjørntvedt.

Svar
– Hva tenker du menigheter og forsamlinger knyttet til ImF kan gjøre for at de som forlater kirken, men ikke troen, kan finne et hjem der?

– Jeg har ikke noe endelig svar på det, og jeg har heller ikke jobbet veldig mye med den tematikken, sier Bjørntvedt.

For de som vil ha mer kunnskap om dette, viser han særlig til Steve Aisthorpe. I sitt bidrag vil misjonsutvikleren ifølge Bjørntvedt komme med noen tanker om hvordan kirken i større grad kan integrere og nå mennesker som av ulike grunner har plassert seg på utsiden av menighetsfellesskapet.

Funn

– Som forsker er det viktig å huske på at en først og fremst beskriver funnene og ikke er normativ og kommer med svar på hva en skal gjøre utfra det funnene antyder. Bidragsyterne vil skape refleksjon og få deg til å tenke, men ikke fortelle hva du skal gjøre, det overlater de til pastorer, ledere, foreldre og andre selv å vurdere. Men jeg har bedt forskerne som bidrar, om være mer normative her enn de vanligvis er i mer akademisk setting, sier Andreas Bjørntvedt.

LEDERE: Otto Dyrkolbotn, t.v., blir ny kretsleder for ImF Midthordland, mens Håkon Garvo tar over samme stilling i Finnmark Indremisjon. FOTO: ImF MEDIA/PRIVAT. MONTASJE: SAMBÅNDET

To nye kretsledere ansatt

/1 Comment/i , /av

Otto Dyrkolbotn og Håkon Garvo er ansatt som kretsledere for henholdsvis ImF Midthordland og Finnmark Indremisjon.

Publisert 23.09.22 kl. 15.46. Oppdatert kl. 16.16.

Mens Otto Dyrkolbotn i utgangspunktet starter over nyttår, går Håkon Garvo inn i sin nye rolle allerede fra 1. oktober.

Begge de nyansatte har en rolle i kretsene fra før. Otto Dyrkolbotn er nyvalgt styreleder i ImF Midthordland, et verv han nå må få permisjon fra. Håkon Garvo er ansatt som barne- og ungdomsleder i sin krets, og er i tillegg utleid til ImF sentralt i 30 prosent som forkynner.

Delt stilling

Styreleder Øyvind Kjelling i Finnmark Indremisjon sier til sambåndet.no at Garvo er ansatt i 40 prosent som kretsleder.

– Han skal ha ansvar for forkynnelse og reising, sier Kjelling.

Håkon Garvo fortsetter med barne- og ungdomsdelen i kretsen i 30 prosent, og skal fortsatt være utleid i 30 pr0sent til ImF. Til sammen blir dette full stilling.

Glad

Håkon Garvo tar over etter sin far, Paul Tore Garvo, som har delt stillingen sin mellom kretsleder og daglig leder på Vestre Jakobselv camping- og misjonsenter. Han fortsetter på senteret og tar også noe ansvar for regnskap og personal for kretsen.

– I kretsstyret er vi glad for å få dette på plass på en så enkel måte. Vi er blitt kjent med Håkons kvaliteter som forkynner, og han er villig til å reise, sier Øyvind Kjelling.

80 prosent

I ImF Midthordland går Otto Dyrkolbotn inn i en 80 prosent stilling som kretsleder. I tillegg skal han jobbe i forsamlingen Neo-kirken i 20 prosent, det siste foreløpig i et år framover.

Dyrkolbotn kommer fra stilling som lærer og jobbet også i flere år med lags- og lederutvikling for ImF-Ung. Kretsen legger opp til å presentere han som ny leder på Høstmøtet 9. oktober på Fjell-ly.

Visjonær

– Kretsstyret har sagt at barne- og ungdomsarbeid er det viktigste for oss, og det har Otto Dyrkolbotn et stort engasjement for. Også Neo-kirken driver et utadrettet ungdomsarbeid. Det er med stor glede vi har tatt imot hans ja-svar på kallsbrevet. Han får gode skussmål av andre og oppleves som visjonær og en som ser muligheter, sier nåværende kretsleder Johnny Iversen i ImF Midthordland til sambåndet.no.